Lønnsoppgjøret er i anmarsj, og Unio forbereder seg.

Unio er hovedorganisasjon for blant andre sykepleiere, lærere og politi.

25. februar var temaet tariffpolitikk på Unios konferanse i Oslo.

– Hva er de ulike forbundene i Unio enige om?

– Det er virkelig klart at vi trenger en solid reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Unio-leder Steffen Handal.

– Det har dere sagt i alle år?

– Ja, men det er veldig viktig for alle medlemmene at lønningene vokser mer enn prisene. Så det er ikke rart at det blir gjentatt ofte.

– Vil du antyde et tall?

– Det er for tidlig å tallfeste våre krav.

Økende forskjeller bekymrer

Steffen Handal forteller at han er bekymret for økende forskjeller lønnsutvikling i privat og offentlig sektor.

– Siste år har privat sektor trukket fra. Det er et problem, særlig når kampen om kloke hoder spisser seg til.

Han er ytterligere bekymret for at lønnsveksten utenfor det organiserte arbeidslivet er større enn innenfor:

– Det betyr at vi som ansvarlige parter må tenke oss om dersom vi skal vinne frem i kampen om arbeidskraften.

– Bli frekkere, for eksempel?

– Jeg er mest opptatt av at arbeidsgiverne i offentlig sektor forstår at de må henge med i kampen om arbeidskraften. Og at myndighetene gjør det mulig. 

Hvordan skal helsesektoren få tak i de kloke hodene?

Unio-lederen trekker spesielt frem det store behovet for folk i helsesektoren.

Han har et spørsmål til myndighetene og arbeidsgiverne i offentlig sektor:

– Hvordan skal vi få tak i alle de kloke hodene for å bemanne helsesektoren framover?

Frir til Jens: Vil ha mer penger i statsbudsjettet

Steffen Handal peker på at det i statsbudsjettet for 2026 anslås en prisvekst på 2,2 prosent, mens det tekniske beregningsutvalget (TBU) anslår 3 prosent.

– Den differansen betyr at bare for kommunenes del utgjør det tre milliarder i minus. Det er et ekstremt dårlig utgangspunkt for dem som skal sette seg ved forhandlingsbordet.

– Jeg forventer at finansminister Jens Stoltenberg og regjeringen kommer med et klart signal at dette vil bli kompensert.

Kan verdsette med både lønn og arbeidstid

– Helsesektoren er altså særlig i beit for arbeidskraft, og verre blir det. Hvor viktig blir årets tariffoppgjør for dem som arbeider der?

– Det blir selvfølgelig kjempeviktig. Lønnsoppgjøret blir en anledning for arbeidsgiverne å vise at de verdsetter sine ansatte og rekrutterer nye ansatte. Både med lønn og for gode arbeidsvilkår, for eksempel arbeidstid.

– Men kommunene sliter med sine budsjetter?

– Ja, og derfor henvender jeg meg til Stoltenberg. Myndighetene må sørge for at arbeidsgiverne i det offentlige kan sørge for å levere bedre i lønnsoppgjøret.

Forbundene skal uttale seg felles

– Hvor er forskjellene mellom Unios ulike forbund?

– Nå driver forbundene og arbeider i sine forhandlingsutvalg, og de vil komme med innspill til en felles uttalelse fra Unio, sier Handal, som ikke vil blande seg i dette.

Ett av de største forbundene er Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Den felles uttalelsen skal vedtas av styret i Unio 11. mars.

NSF-leder: – Sykepleiere ligger flere hundre tusen under

– Spennende, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Slik oppsummerer hun to dager i Unio-miljøet, der tarifforhandlingene har vært tema.

Også hun trekker frem at reallønnsveksten blir en av hovedutfordringene: Lønnsøkningen må være større enn prisveksten.

– Den andre er lønnsgapet. Sykepleiere ligger flere hundre tusen under andre grupper, for eksempel i industrien.

– Et tall sykepleiere ikke vil kjenne seg igjen i

NSF-lederen viser til gjennomsnittstall for 2025 i TBU-rapporten som nylig ble lagt frem.

Sykepleiernes årslønn er der beregnet til 680 640 kroner.

– Et tall de fleste sykepleiere ikke vil kjenne seg igjen i.

Hun påpeker at tallet inkluderer ventetidsløftet og arbeid netter og helger.

– Dette er belastninger kontorpersonell i industrien ikke har.

Deres årslønn er beregnet til 910 440 kroner. 

– Altså to-tre hundre i forskjell.

I finanssektoren er dette gjennomsnittlig årslønn: 1 003 760 kroner.

– Alle disse tre gruppene har sammenliknbar utdanning.

– Da holder det ikke bare med reallønnsvekst, konkluderer Larsen.

– Mer må til for å redusere lønnsgapet der.

Diskriminering: – Det går bare ikke an.

Hun viser også til at dette er strukturell og systematisk diskriminering av tradisjonelle kvinnedominerte yrker.

– Det går bare ikke an.

I en paneldebatt på tariffkonferansen var frontfagsmodellen og arbeidskraftsbehov temaet. Der deltok blant annet NHOs sjeføkonom Øystein Dørum og Steinar Holden, en kjent ekspert på lønnsdannelsen i Norge.

– Sykt provoserende

Interessant, men forutsigbar, er NSF-lederens dom over debatten.

– Det var sykt provoserende å høre på. En runddans av samme argumenter, men ingen om hva som skal til for å rekruttere og beholde.

– Det ble til og med sagt at lønn ikke er det som rekrutterer. Hvor har de det fra? Klart at også lønn rekrutterer sykepleiere.

Frontfagsmodellen er fortsatt en akilleshæl. Det gjelder ikke bare Norge, men i alle nordiske land.

– Hvis ikke vi får gjort noe med det, er frontfagsmodellen død.

Heier på LO-oppgjøret

Tilbake til Unio-leder Steffen Handal:

– Mye dreier seg om å overbevise med tall. Noen nøkkeltall du vil trekke frem?

– Jeg har pekt på det allerede: reallønnsvekst. Og vi må følge nøye med på prisutviklingen.

Han legger til:

– Vi heier på at frontfaget skal få en så god ramme som mulig og en reallønnsvekst som gjør at norske arbeidere får ut sin del av verdiskapningen.

– Rettferdighet er et annet argument som kan brukes i lønnsforhandlinger. Hva er Unios beste her? 

– Jeg er mer opptatt av et lønnsoppgjør som gjør at samfunnet er bærekraftig. At folk innenfor skole, helse og politi har den bærekraften samfunnet trenger. Særlig i en situasjon der behovet for beredskap er viktigere enn tidligere, sier Steffen Handal.

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere i 2026:

• Spekter (A-del, innledende generelle forhandlinger): 28. april
• Spekter (A2, forbundsvise forhandlinger): 7. mai
• Staten: 16. april
• KS-områder (kommunene): 10. april
• Oslo kommune: 14. april
• NHO: Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtales senere.
• Hovedorganisasjonen KA: 9. juni
• Virke: 15. juni

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik. I så fall sannsynligvis i slutten av mai.