Flertallet i helse- og omsorgskomiteen støtter ikke regjeringens forslag om endringer i helsepersonellovens paragraf 21 c og 23 nr. 3, melder Dagens Medisin.

De foreslåtte endringene var ifølge Helse- og omsorgsdepartementet ment å gjøre det enklere å dele informasjon, bidra til et mer digitaliseringsvennlig regelverk og gjøre reglene enklere å forstå og bruke.

Flere aktører var skeptiske da proposisjonen var ute til høring tidligere i år.

– Slik lovendringene nå er foreslått, bygger de på en grunnleggende misforståelse av hva helsepersonelloven skal ivareta, uttalte for eksempel legepresident Anne-Karin Rime.

Mistenkeliggjøring

Særlig omdiskutert var en endring om at helsepersonell ikke skal utnytte opplysninger til «private formål».

I proposisjonen ble det spesifisert at begrepet «private formål» skulle forstås vidt, og at det «inkluderer også situasjoner der opplysningene utnyttes for å ivareta andres interesser, som en ektefelle, egne barn, slekt, venner, kolleger og naboer, eller en annen arbeidsgiver».

Flertallet i helse- og omsorgskomiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, reagerer på formuleringen i en kommentar.

De mener den vil «bidra til en mistenkeliggjøring av helsepersonell, hindre leger i å utføre et viktig samfunnsoppdrag og gjøre helsevesenet mindre fleksibelt».

Regjeringen foreslo også å oppheve en del av paragrafen 23, som åpner for at opplysninger uten individualiserende kjennetegn kan deles.

Også denne endringen gikk komitéflertallet imot, skriver Dagens Medisin.

Lovforslaget skal opp til avstemming i Stortinget på nyåret.