Det startet med at hun tok musikkvitenskap på Columbia universitet i New York i 2008. 

Samtidig jobbet hun frivillig på Rivington House, et Aids-sykehus i millionbyen.

– New York var fantastisk. Det forandret meg veldig. Jeg følte på kontrasten mellom det å være på det sykehuset og at jeg i fremtiden skulle sitte på et kontor på Blindern. Det klarer jeg ikke, tenkte jeg, men jeg elsker fortsatt å lese.

Hun beundret sykepleierne på Aids-sykehuset. 

Anita Høyvik tok sykepleierutdannelsen på Lovisenberg da hun var tilbake i Oslo i 2016. 

– Det var et riktig valg, sier hun. 

Samtidig bosatte hun seg bare et kvartal fra Botanisk hage på Tøyen i Oslo.

– Jeg har vært interessert i blomster og trær hele livet, men aldri studert botanikk og aldri tenkt at jeg skulle jobbe med det. Så bare plutselig fikk jeg så sykt lyst til å jobbe her. 

– Jeg spurte jeg flere ganger om de trengte meg. Det gjorde de ikke.

Men så viste det seg at erfaringer fra ungdomsårene som rengjører og sjauer var viktigere enn universitetsstudier i musikkvitenskap.

Tre jobber

Nå har hun vært i Botanisk hage i ti år. Høyvik jobber i hagen fra mai til oktober, samtidig som hun er i hjemmesykepleien i helger og resten av året, i bydel Gamle Oslo. 

I tillegg jobber hun jevnlig på Aksept, et senter for blant annet unge som lever med hiv. Det er fem sykepleiere på senteret.

Hun anslår at det er rundt 60 barn og unge som lever med hiv i Norge i dag. 

– Rørende og spennende

Nå er hun engasjert:

– De unge som lever med hiv og som er på effektiv behandling, går gjennom medisinering daglig. De kan ikke smitte andre. De kan ha sex uten beskyttelse. De er som alle andre.

– Om man ikke er på medisiner kan man smitte andre. Hiv-viruset er ikke forandret. Det er medisinene som er mye bedre enn før.

Hun brenner for denne gruppen unge. 

– Hva gjør du som sykepleier for dem?

– De hjelper mest hverandre. De er født med hiv og på grunn av så gode medisiner så er det en helt «ok diagnose» å håndtere rent fysisk. Men på grunn av sosialt stigma og selvstigma så kan det være store og vanskelige følelser knyttet til diagnosen.

– Det er veldig rørende og spennende for meg å jobbe med denne gruppen, sier Anita Høyvik.

Barn og unge som lever med hiv møtes i grupper på senteret og de drar på hytteturer med dem.

Tilbake i hagen

I Botanisk hage er hun den eneste med sykepleierutdanning. 

Hun har fått forlenget ansettelsen med to uker i år og skal være med på å «lukke» hagen. Det vil si å gjøre den klar for vinteren.

– Nei, det er ikke på grunn av klimaforandringer, men en ble sykemeldt, svarer hun, når Sykepleiens journalist er overdrevent woke og spør om årsaken.

– Jeg tenker på at mange medisiner er utviklet fra planter. Vi har en medisinsk hage her. Jeg er veldig fascinert av det.

Hun mener at sykepleiere har ting å lære av naturen. Hun har et godt eksempel på det:

– Når du jobber tett på naturen må du finne ut hva en plante trives med. 

Trives planter og pasienter?

Høyvik vil forklare det litt nærmere:

– Når du tar en master i botanikk, kan du på eksamen for eksempel få fire bilder av planter. Det kan være blåbærlyng, vannlilje og liknende. Så må du beskrive hvilket miljø disse plantene trives i. Skrinn jord, lys, mørke, hva skjer på nattetid, blomstring og så videre?

– Alle forstår at forskjellige planter trives i ulike omgivelser, man tenker ikke at alle planter trives med det samme.

Så overtar sykepleieren i henne:

– Men med pasientene våre så tenker vi ofte at alle pasienter skal trives med den samme hverdagen. Vi spør sjelden om hva som gjør at hver enkelt pasient trives. Det er kjempeviktig, både i hjemmesykepleien og på sykehus.

– Når jeg er sykepleier er jeg nødt til å finne ut hva pasientene mine trives med.

– Får du tatt med pasientene dine til hagen?

– Ja, det har jeg gjort flere ganger med grupper fra Aksept. Og et par ganger med pasienter i hjemmesykepleien i min egen fritid. 

– Jeg forteller mye om hva som skjer i hagen til dem som ikke kan komme seg hit. Mange av dem har et livslangt forhold til hagen.

Fra blad til løv

Hun kikker bort på hestekastanjene hvor bladene visner og faller til bakken som løv.

Det er trær i hagen hun er veldig glad i. De er litt som pasientene hennes. De får mye omsorg.

I dag er det onsdag, lørdag er hun på jobb i hjemmesykepleien igjen. Om et par uker er det tilbake til Aksept-senteret og i desember blir det julefest med barna. 

– Hvor ble det av musikken?

– Jeg elsker å lytte til musikk, spesielt med pasientene mine.