Nye fraværsregler i videregående skole gjør at mange helsesykepleiere nå opplever avbestillinger av timer fra elever, som vil unngå at de overstiger 10 prosent egenmeldt fravær.

De nye reglene innebærer at de må ha legeerklæring for å unngå stryk i fag hvor de har høyere enn 10 prosent fravær.

Faggruppeleder for helsesykepleierne, Ann-Karin Swang, er svært bekymret for hva det kan føre til.

Sendte ut brev i fellesferien

Til Sykepleien forteller Swang at Kunnskapsdepartementet sendte ut et rundskriv om nye fraværsregler 15. juli, midt i fellesferien. Reglene skulle gjelde fra 1. august.

– Det gikk helt under radaren, forteller Swang.

Bråket startet for Swangs del under Arendalsuka i august.

– Da begynte telefonen å ringe, og mailboksen fyltes opp av meldinger fra helsesykepleiere som da hadde kommet på jobb en uke før skolene startet opp. De fikk hakeslepp av dette rundskrivet, sier hun.

Swang reagerte på dette.

– Dette var noe jeg overhodet ikke hadde hørt noe om. Min tanke var at dette ikke kunne være mulig ettersom vi ikke hadde hørt noe om det i forkant, og det angår oss og vår målgruppe. Hele poenget med skolehelsetjenesten er at vi skal ha en åpen dør og være et lavterskeltilbud, sier Swang.

Først stille – så provoserende svar

19. august satte hun seg ned og skrev en bekymringsmelding til Kunnskapsdepartementet.

– Jeg ba om et møte for å klargjøre eventuelle ting rundt skolehelsetjenesten som Kunnskapsdepartementet tydeligvis ikke har forstått. Vi er en lovpålagt helsetjeneste til barn og unge. At de skal få fravær for å våge å oppsøke oss for å snakke om alvorlige ting som tynger dem, er farlig, sier hun.

– Voksne går også til lege

I tre uker ventet Swang på svar. Da vurderte hun å gå ut i media. 

– Dette er en for viktig sak til at vi kan la den ligge. 

Hun oppdaget da at NRK var på saken.

– Samme dag som jeg ble intervjuet, kom det svar fra Kunnskapsdepartementet. Svarbrevet provoserte meg noe så innmari.

– Hvordan da?

– Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet svarer at de unge må lære seg hvordan samfunnet og arbeidslivet fungerer og at de ikke kan bruke helsesøster som alibi for å slippe timer, oppsummerer hun og fortsetter:

– Voksne går også til lege. De har blant annet bedriftshelsetjeneste de kan oppsøke. Det er ofte helsesykepleierne som barn og unge først våger å fortelle om overgrep, selvmordstanker eller andre vonde ting. Jeg gjentar at vi er en lovpålagt tjeneste og ikke noe Kunnskapsdepartementet kan straffe barn og unge for å møte.

Forskjellsbehandling

Hun forteller videre at hun har fått mange tibakemeldinger at lærere rundt om som også er opprørt over de nye reglene.

– Det igjen har ført til at skolene praktiserer disse reglene forskjellig. Noen later som de ikke har sett dem, mens andre straffer elevene med fravær. Det betyr forskjellsbehandling for de som prøver å få hjelp og det blir tilfeldig hvordan veien videre etter videregående blir. Det går ikke an å ha det slik, sier en opprørt Swang.

Frykter flere aborter

Ann-Karin Swang frykter at nye fraværsregler rammer de elevene som trenger det mest. Det kan dreie seg om alt fra spørsmål om kropp eller prevensjon til selvmordstanker.

Swang sier til NRK at også helsesykepleierne ønsker at elever skal ha minst mulig fravær. Det er ikke sånn at de lar elever sitte og «jatte i vei» for å slippe unna mattetimer.

Om færre går til dem, frykter helsesykepleierne både flere aborter og i verste fall flere selvmord blant unge.

Praktiseres ulikt

En kartlegging NRK har gjort, viser at de nye reglene praktiseres ulikt i de forskjellige fylkene. Tidligere har skolehelsetjenesten vært unntatt fra den såkalte «fraværsgrensa». Nå er det slutt på det, og alt fravær skal likestilles. Det betyr at legebesøk og helsehjelp regnes som fravær, og teller innenfor de 10 prosentene.

I disse fylkene regnes ikke besøk hos skolehelsetjeneste som fravær: Agder, Innlandet, Telemark, Akershus, Trøndelag, Vestland og Finnmark.

Skal skåne legene

Noe av målet med den nye fraværsordning, var å spare legene for jobb. De skulle slippe å bruke tid på å skrive sykmeldinger til elever som var forkjølet. Nå skal også fravær med sykemelding telles. Etter at grensa er nådd, må elever levere legeerklæring hver gang for å slippe at fraværsprosenten øker enda mer.

Ifølge NRK, finnes det fremdeles noen få typer fravær som ikke skal «telles» som fravær: Samtale med rektor, utredning hos PP-tjenesten eller avtale med rådgiver, elevrådsarbeid, konte-eksamen, intervju til lærlingplass.

– Dette regelverket forholder seg likt til alle former for helsepersonell, sier statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet.

– Helt på trynet

I en pressemelding fra Elevorganisasjonen, sier leder Martine Løkken Svendsen følgende:

– Med fraværsregler som stopper elevene fra å dra til helsesykepleier, mister vi poenget med hele tjenesten. Skolehelsetjenesten er det mest lavterskel tilbudet elever har. Å gjøre den mer utilgjengelig er helt på trynet.

Hun poengterer at skolehelsetjenesten er enormt viktig for så mange. 

– Vi har allerede sagt i mange år at helsetjenestetilbudet er for dårlig på skolen. I stedet for å prioritere å gjøre tilbudet bedre, har Arbeiderpartiet innført et tiltak som gjør den enda mindre tilgjengelig, sier Svendsen.

Også hun reagerer på uttalelsene fra Sindre Lysø (Ap) om at elever kan bruke skolehelsetjenestensom «smutthull» for å være borte fra timene.

Elevorganisasjonen krever i sin uttalelse at skolehelsetjenesten unntas fra fraværsreglene, og at myndighetene tar elevenes psykiske helse på alvor.