Kreftsykepleier Benedikte Sætereng Eriksen jobber i Kreftforeningens rådgivningstjeneste.

– Jeg tror mange i helsevesenet først og fremst tenker på rådgivningstjenesten for kreft som et tilbud til pasienter. Ikke til pårørende eller andre som trenger råd og veiledning om kreft, sier Eriksen.

Hun skulle ønske hun visste mer om rådgivningstjenesten da hun jobbet i klinikk.

– Da ville jeg ha fortalt om tjenesten til de pårørende som trengte det, eller pasientene som var mer bekymret for de hjemme enn seg selv, sier Eriksen.

Ingen skal møte kreft alene 

Kreftforeningens rådgivningstjeneste er et nasjonalt tilbud til hele befolkningen. Tjenesten har åpent mellom klokken 09.00 og 15.00 alle ukedager på telefon, og chat. Det er også mulig å sende e-post. 

Det står på deres nettside: – «Hos oss kan du få råd om kreft, arbeidsliv, rettigheter og muligheter. Vi har god tid og hjelper deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Ingen skal møte kreft alene.»

Det er fem kreftsykepleiere og fire sosionomer som tar imot samtaler og svarer ut e-post.

– Dette er en helt annen måte å jobbe kreftfaglig på, enn å møte pasienter og pårørende på sykehuset eller i kommunehelsetjenesten. 

– Vi som jobber på tjenesten har lang erfaring med kreft og er gode tid til å lytte, sier Eriksen.

Rådgiverne opplever ikke overraskende at det er flest pasienter som tar kontakt. I tillegg til pårørende, kreftkoordinatorer, arbeidsgivere og befolkningen generelt. Innringere kan også være de som mistenker kreft og kjenner på symptomer.

Eller naboer og venner, som kanskje ikke våger å spørre den som er syk direkte.

Kan være en høy terskel for å ringe

– Vi er heldige som kan tilby både sykepleie- og sosialfaglig kompetanse til de som tar kontakt. Vi samarbeider også tett med juristene våre på Rettshjelpen og henviser til dem hvis det er behov for juridisk bistand, sier Eriksen.

– Jeg forstår at det kan være en høy terskel for å ringe inn. Noen starter samtalen med å si at de ikke vet hva de skal si. Men så løsner det etter hvert.

– Vi er gode til å lytte. Av og til er det bare behov for at vi er til stede. Jeg trenger bare å si, «hmmm» og «ok». 

Innringer kan si: «Tusen takk, for fin samtale. Det hjalp meg!»

Eriksen og kollegaene gir ikke medisinske råd, selv om de vet svaret. De oppfordrer heller å ta en prat med legen.

Noen ringer flere ganger. Tjenesten annonserer ikke at de kan ringe opp den samme rådgiveren. Men de presenterer seg med navn, så det er mulig.

– Mange trenger bare den ene samtalen, sier hun.

Lufte frustrert hode 

Rådgiverne kan også være en ventil for frustrasjon.

Eriksen forteller om en dame som ringte på vei fra jobb. Alt hun gikk glipp av fordi mannen var syk. 

– Damen sa: «Må bare si det, fordi det er fredag. Må lufte hodet før jeg kommer hjem, for da er jeg i det. Tusen takk!»

– Jeg sa det høres slitsomt ut å ha det slik. Hun måtte si noe om det hjemme. Om behovet for egentid, møte en venninne, gå en tur, sier Eriksen.

Hun tror at slike samtaler kanskje ikke blir tatt på sykehuset. Det kan være skamfullt, vanskelig og gi dårlig samvittighet. De vil sin nærmeste godt.

– Tipset vi gir, er å ta vare på seg selv, for å kunne ta vare på den andre.

– Jeg må være så glad 

Eriksen forteller at noen ringer inn og sier: «Har ikke lyst på mer behandling. Men jeg kan ikke si det, for da høres det ut som jeg har lyst å dø. Jeg har ikke det. Jeg orker ikke mer, men de heier på mer kur.»

– Det er mange tøffe samtaler.

Hun snakker også med dem som har avsluttet behandling. Tiden etterpå kan føles utrygg for noen, med redsel usikkerhet, plager og fatigue. Folk rundt slutter å spørre om hvordan det går, eller de får verken støtte og forståelse.

– Noen er også fortvilet over at: «Alle sier jeg må være så glad, så bra jobbet! Men jeg føler meg kjørt gjennom en vaskemaskin, føler meg ikke glad, og ikke takknemlig.»

Oversikt over hjelpetilbud

– Den beste delen av jobben min er å ha vakt på linjen, sier Eriksen.

Rådgivningstjenesten har oversikt over alt av nasjonale tilbud som finnes i landets kriker og kroker. De kan raskt gi råd hvor det finnes støttegrupper eller annen hjelp.

– Kreftforeningen jobber med veldig mye forskjellig innenfor kreftfeltet. Som politisk påvirkning, folkeopplysning om kreft, forskningsfinansiering, møteplasser og aktiviteter over hele landet.

– Utfordringen med å være på telefon er at vi ikke vet hva som skjer videre. Det er her og nå. Av og til har jeg lyst å ringe tilbake: Hvordan gikk det?

Rådgivningstjenesten får rundt 12 000–12 500 henvendelser i løpet av året.

– Flere må vite om oss og ringe, sier Eriksen.