– Tannbehandlingssituasjonen er veldig intim. Du ligger på ryggen, noen er tett innpå deg og skal inn i munnen din. Du ser ikke hva som foregår og vet ikke hva som skal skje. Det er lett å forstå at mange opplever dette ubehagelig, sier psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved NTNU Lena Myran til NTB.

Sterkere hos jenter

Mellom 8 og 20 prosent av barn og unge er så redde for tannbehandling at de fyller kriteriene for en diagnose.

Myrans doktorgradsavhandling undersøker sammenhenger mellom vonde barndomsopplevelser, oral helse og angst for tannbehandling. Den er omtalt i Gemini.

Hennes nyeste studie bygger på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), med svar fra over 5800 ungdommer i alderen 13 -17 år.

Myran fant at tannbehandlingsangst forekommer vesentlig oftere hos de som har belastende barndomsopplevelser, som vold, skilsmisse, overgrep eller mobbing. Sammenhengen viste seg å være sterkere hos jenter enn hos gutter, noe hun beskriver som uventet.

Vonde erfaringer setter spor

Tannbehandlingsangst kan kjennetegnes av katastrofetanker, hjertebank, svetting, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse eller kvalme. Noen unngår tannlegen og går bare ved akutte smerter. Andre kjenner en sterk trang til å flykte i det behandlingen starter.

Tidligere, smertefulle opplevelser på tannklinikken er en stor risikofaktor. Samtidig er også andre vonde erfaringer assosiert med frykt for tannbehandling.

– Hvis man har opplevd overgrep, vold eller mobbing, kan det å si ifra ha vært forbundet med en reell fare for å bli ydmyket, sier Myran.

– Mange utvikler derfor en relasjonell sårbarhet og vansker med å si fra om egne behov eller stole på andres intensjoner. I møte med en autoritetsperson når man ligger i tannlegestolen kan dette trigge følelser av hjelpeløshet eller manglende kontroll, sier Myran.

Når voksne unngår tannlegen

Myran jobber til daglig hos Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt). Her samarbeider tannhelsepersonell og psykologer for å hjelpe barn og voksne som har sterk tannbehandlingsangst.

Myran jobber med de voksne pasientene, hvorav noen ikke har vært til tannlegen på 40 år.

– Tannlegeskrekk favner alt fra dem som er litt eller moderat redd for tannbehandling, som er en stor andel av befolkningen, til dem som har så sterk frykt at de oppfyller kriteriene for diagnosen odontofobi, forklarer hun.

Mens 5–15 prosent av befolkningen har en mildere tannlegeskrekk, er det anslagsvis 2–5 prosent av befolkningen som får diagnose.

Viktig å sette ord på frykten

Myran mener funnene bør få konsekvenser for hvordan tannhelsetjenesten møter ungdom.

– Når tannhelsepersonell fornemmer at pasienten er redd, kan de spørre hvorfor. Pasienter opplever det som trygt at tannlegen spør. Pasientene vet at tannlegen ikke er psykolog, så det trenger ikke være en lang samtale. Ved å anerkjenne erfaringer og frykt, kan tannhelsepersonell bidra til tryggere pasientopplevelser, sier Myran.

På sikt kan det bedre tannhelsen i befolkningen.

Hun råder også både pasienter og foresatte å være åpne med tannlegen om hva som gjør behandlingen vanskelig.

– Selv om tannlegen og tannpleieren vil hjelpe, er de ikke tankelesere. Uten dialogen kan det bli mange elefanter i rommet. Mye er gjort bare ved å snakke om det, sier psykologen.

Voksne pasienter i hele Norge kan for øvrig søke hjelp hos et av Tannhelsetjenestens Kompetansesentre, mens barn som trenger psykologisk hjelp, kan få hjelp hos Trygge barn i tannbehandling.