fbpx Går ofte lenge under radaren: Dette kjennetegner helsearbeidere som blir seriemordere Hopp til hovedinnhold

Går ofte lenge under radaren: Dette kjennetegner helsearbeidere som blir seriemordere

Bildet viser Arnfinn Nesset under rettssaken

Uvanlig mange dødsfall på én ansatts vakt eller rot i medisinbeholdningen kan være tegn. Internasjonale studier viser at helsearbeidere med mørke motiver ofte går under radaren i årevis.

Gjennom historien er det få helsearbeidere som er blitt avslørt og dømt som seriemordere. Men sakene får gjerne enorm oppmerksomhet. En internasjonal studie fra 2023 viser at når slike tilfeller først blir oppdaget, handler det ofte om mange dødsfall. Studien opererer med at rundt 2000 pasienter er ofre på verdensbasis.

Mange saker fra USA

Forskerne bak studien, ledet av Beatrice Yorker, fant at rundt 40 prosent av de registrerte tilfellene var fra USA. Resten var fordelt på 19 andre land.

Av 90 rettssaker endte 54 med domfellelse – 45 for drap, fire for drapsforsøk og fem for andre lovbrudd. Injeksjoner med medisiner var den mest brukte metoden.

Narsissisme, maktbehov og «gudskompleks»

Helsearbeidere som begår drap, passer ikke nødvendigvis inn i vanlige seriemorder-profiler. Flere studier peker på trekk som narsissisme, maktbehov og et såkalt «gudskompleks».

Noen ser på drapene som «barmhjertighetsdrap», andre søker spenning eller status ved å skape krisesituasjoner de selv kan «redde».

En eldre britisk studie av 16 dømte sykepleiere viste at mange var opptatt av å være i sentrum, snakket makabert om død og lik, og ofte byttet arbeidssted etter at mistenkelige dødsfall oppsto. Flere hadde psykiske problemer eller personlighetsforstyrrelser.

Seriemordere i hvitt

Tabellen under viser en oversikt over kjente seriemordere som har jobbet på sykehjem og sykehus verden over. Den mest kjente for oss nordmenn, er Arnfinn Nesset som ble dømt for 22 mord.

 

Sårbare pasienter som ofre

Ofrene er som regel eldre, pleietrengende eller pasienter som ikke vekker mistanke hvis de dør. De fleste drap skjer gjennom forgiftning – ofte med insulin eller sterke smertestillende – og kan lett forveksles med feilbehandling eller naturlige komplikasjoner.

Slike saker blir sjelden avslørt raskt. Etterforskere finner ofte mønstre først i ettertid, gjennom statistikk eller gransking av journaler.

Uvanlig mange dødsfall på én ansatts vakt, rot i medisinbeholdningen eller merkelig oppførsel blant kolleger kan være varselsignaler.

Selv om slike saker er sjeldne, rammer de hardt og undergraver tilliten til helsevesenet. Forskere etterlyser derfor bedre systemer for å overvåke dødsstatistikk og tydeligere rutiner for å fange opp mistanker tidlig.

 

Kilder: Fagfellevurderte studier av seriedrap i helsevesenet, blant annet Crofts Yorker et al. (2006), Dettmeyer et al. (2023), Kaplan (2007) og The Guardian.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse