Sykepleierstudenter i Sierra Leone har for første gang fått en lærebok skrevet for deres virkelighet – med lokale eksempler, oppdatert kunnskap og kulturell forståelse. 

Boka markerer et historisk gjennombrudd for utdanningen og er utviklet i tett samarbeid mellom norske og sierraleonske fagpersoner.

– Denne læreboken vil få stor innvirkning, tror Rebecca Amara. 

Hun er en av tre redaktører. De andre er Joseph Edem-Hotah og Tove Giske.

I disse dager er Amara og Hotah i Norge for å jobbe med manus til neste bokprosjekt.

– Boken er skreddersydd for helsevesenets realiteter og behov i Sierra Leone. Den vil forberede sykepleiere her for klinisk praksis, mener Amara.

Vestlige, eldre bøker

I Freetown, hovedstaden i Sierra Leone, ligger landets fremste sykepleierutdanning. Til tross for et stort antall utdanninger og studenter, har undervisningen lenge vært basert på britiske og amerikanske lærebøker. 

Bøkene er ofte eldre, og skrevet for et vestlig helsevesen. Et helt annet helsevesen enn det studentene møter i praksis.

– Universitetet har ikke råd til å kjøpe inn bøker til biblioteket. Det finnes verken akademiske forlag, trykkerier eller bokhandlere i landet. De bruker donerte bøker, og lærerne sitter med gamle utgaver.

Det forteller Tove Giske til Sykepleien. Hun er professor i sykepleie ved VID vitenskapelige høyskole i Bergen.

Ideen

I 2023 kom ideen: 

Hva om man kunne skrive en sykepleiebok som faktisk passer for Sierra Leone? En bok med oppdatert kunnskap, skrevet på lettfattelig engelsk, med tydelige læringsmål og eksempler fra lokale forhold.

– Vi startet med å finne folk som kunne skrive. Det måtte være personer som forstår konteksten, og som kunne bidra med innhold som gir mening for studentene der. Alt fra sykepleiens historie i Sierra Leone til hvordan helsevesenet er organisert og hvilket utstyr som finnes – og hva det kalles.

Kultur, religion og virkelighet

Boken tar også opp temaer som sjelden omtales i vestlige lærebøker, men som er helt sentrale i Sierra Leone: religion, tradisjonelle helbredere og pasientenes verdensforståelse.

– Mange pasienter og deres familier er analfabeter. De oppsøker tradisjonelle helbredere og bruker urtebehandling. Sykepleierne står ofte i en skvis mellom det jeg vil kalle verdslig medisin og det som er pasientenes åndelige forventninger, sier Giske.

Et kapittel i boken beskriver hvordan sykepleiere må motivere pasienter til å ta imot behandling, samtidig som de respekterer pasientens tro og kulturelle bakgrunn.

– Den åndelige og kulturelle virkeligheten er en del av hverdagen, men dette skrives det lite om i de britiske og amerikanske bøkene, forklarer Giske.

Lokalt prosjekt, med vidtrekkende betydning

Boken er skrevet av ansatte ved University of Sierra Leone – den første akademiske utgivelsen fra universitetet. 

– Det forundrer nok rektoren at vi fikk det til. Sykepleie har ikke vært sett på som et fagmiljø som skriver bøker. Men dette er en bok de selv har skrevet, og den er med å bygge tillit til egne institusjoner.

Prosjektet har allerede fått ringvirkninger. Boken er spredd til Kamerun og Etiopia, og en kollega av Tove Giske i Ghana vurderer å lage en lokal versjon.

Samarbeid og likeverd

De tre redaktørene som har stått bak boken, har ulik bakgrunn, men felles mål, ifølge Tove Giske. Samarbeidet har vært preget av likeverd og gjensidig respekt, understreker hun.

– Du må bli godt kjent med og bli venner med dem du skal jobbe med. Det hjelper for å overkomme mange kulturelle forskjeller. Å være professor og hvit er en fordel, men å være kvinne er ikke nødvendigvis det, sier hun.

Konsekvenser for sykepleierutdanningen

Boken gir studentene tilgang til oppdatert kunnskap, og oppmuntrer til refleksjon og kritisk tenkning – noe det er lite rom for i en hierarkisk kultur der man ikke stiller spørsmål til eldre eller autoriteter, forklarer Giske.

– Dette er et stort skritt for sykepleierutdanningen i Sierra Leone. Og kanskje et eksempel til etterfølgelse for andre land i det globale sør.

Giskes medredaktør Joseph Edem-Hotah understreker overfor Sykepleien at han har lært noe om overgangen fra å være kunnskapsbruker til å bli kunnskapsformidler i arbeidet med boken.

– Arbeidet har gitt oss en bedre forståelse ikke bare av hva sykepleiere trenger å vite, men også om hvordan de lærer best, mener Hotah.