«Mange med nøtteallergi er redde for å være i samme rom som nøtter og peanøtter. Det behøver de ikke å være.» 

Det sier allergisykepleier Liv Bjerke Rodal i en video som har fått svært mange kritiske kommentarer på Instagram og Facebook.

– Helt korrekt

«Det stemmer IKKE! Nøtter kan «støve» og det kan være nok til at det utløser et anfall», skriver én.

Andre kaller det villedende informasjon. Flere mener at videoen er farlig og at den bør avpubliseres. 

Det er ikke seksjonsoverlege ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved Haukeland universitetssjukehus Torgeir Storaas enig i.

– Det hun sier er helt korrekt, sier han.

– Dette har vært kjent en lang stund, men det er vanskelig å nå frem med denne informasjonen på en god måte og få folk til å føle seg trygge.

Møter mange som er redde

Storaas, som er både allergolog og øre-nese-hals-spesialist, understreker at det er viktig å anerkjenne at mange får symptomer av å være i samme rom som nøtter og peanøtter.

– Men vi må prøve å finne ut hva som er mekanismene bak symptomene, sier han.

– Og der kan frykt være utrolig viktig. Vi vet at vi blir påvirket av det vi tror skal skje.

Han og kollega Nina Særvold, som er spesialsykepleier, møter mange som er redde for å reagere på nøtter eller peanøtter. De ser hvor mye redselen kan påvirke dem, og er ikke ute etter å gjøre livet vanskeligere for dem.

– Hvis det kommer beskjed på flyet om at man ikke kan servere peanøtter, fordi det er noen om bord med peanøttallergi, så kan vi ikke ha det sånn at folk protesterer mot det, presiserer Storaas.

– Men jeg ønsker meg en generell kompetanseheving om årsak og virkning når det gjelder allergi mot nøtter og peanøtter.

Forsket i fly

Botanisk sett er nøtter og peanøtter i ulike familier, men mekanismen bak allergireaksjonen er den samme. Det er proteinene i nøtten som kan gi reaksjon. Disse proteinene sitter på selve nøtten og er altfor tunge til at de klarer å sveve i luften.

Dette er til forskjell fra for eksempel pollenallergi.

Torgeir Storaas viser til to studier. Den ene er gjort i en flysimulator der man etterliknet blant annet luftforhold og ventilasjon i en flykabin.

– Så tilsatte man peanøtt i det miljøet og prøvde å måle om det var peanøttallergener i luften, forklarer han.

– Det klarte man ikke.

I den andre studien gjorde man samme undersøkelse i et reelt fly hvor det hadde vært servert peanøtter.

– Heller ikke her klarte man å finne peanøttallergener i luften.

Hva med støv?

– Men kan peanøtter støve?

– Nei. Bortsett fra i en situasjon: Hvis du har en urenset peanøtt og brekker opp skallet på peanøtten, så kan du i en kort periode finne litt allergen, sier han.

– Ellers er peanøttstøvet så tungt at det faller rett ned.

Nina Særvold viser til en studie der barn ble eksponert for peanøtter ved at peanøttene ble holdt rett foran dem, men de klarte ikke å fremkalle moderate eller alvorlige reaksjoner.

– Proteinene fyker ikke rundt i luften, sier hun og viser blant annet til en forskingsartikkel av Paul Turner og Nigel Dowdall: Flying with nut and other food allergies: unravelling fact from fiction

Må vaske hendene

For å få en reaksjon må protein fra peanøtter eller nøtter komme inn i kroppen via en slimhinne. 

For eksempel: Man tar på en flate der det ligger nøttestøv og så bruker man hendene til å putte noe i munnen.

– De som er redde for å få i seg allergener skal vaske hendene før de spiser når de er på steder hvor det kan være allergener de ikke tåler, sier Storaas.

– Men det kan skape frykt for en med allergi at andre spiser peanøtter eller andre nøtter og så tar på overflater og gjenstander?

– Men de har selv kontroll på hva de putter i munnen og får på slimhinnen, kontrer han. 

– Å få peanøttstøv på huden er ikke noe problem. Man må føre det opp til munnen for å få en reaksjon.

Eksponeres for peanøtter

På Haukeland, i likhet med de andre regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet, eksponerer de jevnlig pasienter for nøtter som ledd i allergiutredning.

– Da lar vi pasientene åpne en pose peanøtter og helle dem ned i en skål, beskriver Torgeir Storaas.

– Så ber vi dem helle peanøttene over i en ny skål. Sånn kan de sitte i en halv time mens vi observerer dem under trygge forhold.

Han forteller om en pasient med alvorlig allergi, som til slutt tok hele skålen og sniffet veldig godt inn.

– Han hostet litt, så skjedde det ikke noe mer, forteller han.

Dette er ikke noe han vil at folk skal prøve hjemme, men han forteller det for å illustrere at allergenet ikke spres gjennom luften.

Vil bekjempe frykt

– Er det faglig uenighet om at allergener fra peanøtt og nøtt ikke spres i luften?

– Nei, sånn jeg oppfatter det så er det stor enighet om dette, sier Torgeir Storaas.

– Hvorfor er dere opptatt av å opplyse om dette?

– Vi ønsker at folk med matallergi, enten det er nøtter eller andre ting, skal kunne leve et godt liv uten å gå rundt og være redd, sier Nina Særvold.

I jobben sin møter hun mange som opplever stor frykt. Hun er ikke overrasket over at budskapet vekker sterke følelser.

– Opplever dere allergiske reaksjoner under provokasjoner med peanøtter?

– Jeg husker en gutt som nøs litt, men jeg tror ikke det var noe mer, sier Storaas.

– Jeg kan ikke huske at noen har fått reaksjoner, sier Nina Særvold.

– Men jeg husker en pasient. Han hadde levd med angst for peanøtter i mange år. Etter provokasjonen skjønte han at han ikke ville dø om han gikk inn i et rom der noen spiste peanøtter, forteller hun. 

– Men han sa også at det ikke bare er å slå av bryteren. Dette var noe han måtte jobbe med å tilnærme seg.

De fleste har mild allergi

Torgeir Storaas forteller at det er ulike former for peanøttallergi. 

– Det er noen som er veldig allergiske mot peanøtter, og der kan det være nok med en veldig liten mengde peanøtter på slimhinnen for å få en reaksjon, forteller han.

Men igjen: Også for dem må proteinet komme inn i kroppen via slimhinne og ikke gjennom luften.

– Men de aller fleste i Norge og Nord-Europa har en nøtteallergi eller peanøttallergi fordi de har bjørkepollenallergi, sier han.

– Da har de en mild matallergi som er en kryssreaksjon til bjørkepollenallergi, og de vil ikke kunne få anafylaktisk sjokk. Dette er det mulig å avklare ved testing. Derfor er det så viktig at allergi blir skikkelig utredet.

Han viser til at det i tillegg til de regionale sentrene, er allergipoliklinikker på mange barneavdelinger og i Stavanger er det kommet et eget senter for voksenallergi. Det er også flere privatpraktiserende spesialister som er flinke på allergi.

– Vi har ikke en egen legespesialitet, men allergi er blitt et eget kompetanseområde, så det går an å be om å bli henvist til en kompetansespesialist, sier han.