Trøbbel med kumelkproteinallergi: – Tillitsbrudd til helsesykepleiere
Mødre i en ny studie slet med å håndtere spedbarn med kumelkproteinallergi. De opplevde at helsepersonell manglet kunnskap og bagatelliserte symptomene.
Kumelkproteinallergi er en av de vanligste matvareallergiene hos spedbarn og småbarn. Forekomsten er på mellom 2 og 4,5 prosent.
Helsesykepleier Stine Syversen Andresen i Ringsaker kommune ønsket å finne ut mer om mødres erfaringer med å ha omsorg for et sped- eller småbarn som er diagnostisert med kumelkproteinallergi. Andresen har gjennomført en kvalitativ studie hvor hun har intervjuet åtte mødre til barn med denne allergien. Arbeidet har munnet ut i en forskningsartikkel i Sykepleien Forskning.
Stine Syversen Andresen sier det er vanlig at spedbarn opplever magesmerter, uro, gulping og utslett fra tid til annen. Dermed mener hun det er forståelig at helsesykepleiere kan oppfatte symptomene som del av en normalvariasjon, uten å koble dem til allergi.
– Barnets symptomer må pusles sammen for å danne et helt bilde. En viktig del av puslespillet, slik jeg tolker det, er mødrenes bekymringer for barnets helse. Min studie fremhever viktigheten av å inkludere mødrenes perspektiver i vurderingen av symptomene, fordi mange mødre opplever barnets symptomer som utfordrende, sier Andresen til Sykepleien.
Strev
Mødrenes strev under diagnostiseringsprosessen vitner om at de ble møtt med for lite kompetanse, oppfølging og praktisk veiledning av ansvarlig helsepersonell, mener helsesykepleieren. Hun sier det ikke er i tråd med nasjonale og internasjonale veiledere for diagnostisering og håndtering av kumelkproteinallergi.
– Det forelå en helt klar forventning om at kompetansen på kumelkproteinallergi burde være hos helsesykepleier og helsestasjonslege, siden de møter nærmest alle sped- og småbarn i Norge. Jeg hadde ikke forventet at de negative følelsene og tillitsbruddet til helsesykepleiere skulle være så tydelig, selv om diagnostiseringsprosessen foregikk i andre deler av helsevesenet, forteller Andresen.
– Synd de ikke opplevde mer støtte og trygghet
Hun sier tillitsbruddet førte til at mødrene ikke benyttet seg av helsetilbudet i den grad de ønsket. Kvinnene møtte opp og fulgte helsestasjonsprogrammet, men valgte å søke kompetanse andre steder.
– Jeg synes det er synd de ikke opplevde mer støtte og trygghet på helsestasjonen. Selv om mødrene opplevde kostholdsrestriksjonene som altoppslukende i begynnelsen, og følte seg alene, så endte de opp med å mestre dette ypperlig og ble eksperter, sier Andresen.
– Hvem kan dra nytte av forskningen i klinisk praksis?
– Funnene kan være nyttige for helsepersonell som følger opp sped- og småbarnsfamilier, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Helsesykepleiere og helsestasjonslegen spiller en sentral rolle i oppfølging av spedbarnsfamilier gjennom helsestasjonsprogrammet. De kan dermed ha en viktig rolle i å oppdage symptomer på allergi, henvise videre og gi trygg kostholdsveiledning til ammende og småbarn. I tillegg kan de følge opp psykisk helse knyttet til det å ha et barn med kumelkproteinallergi og henvise videre ved behov for ernæringsfysiolog.
Relatert
Sykehuskjøkkenet lager 16 ulike typer kjøttkaker
Sykehuskjøkkenet på Nordlandssykehuset må tilpasse alle retter til allergier
Forskere knytter covid til økt allergirisiko
En studie av rundt 22 millioner mennesker i Sør-Korea, Japan og Storbritannia
Sjelden kjøttallergi knyttes til flåttbitt
Flåttbitt kan gi en alvorlig allergisk reaksjon hvis man spiser rødt kjøtt et
Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF
KS krever «særskilt behov hos barnet» for å gi betalt ammefri når barnet er o
Mest lest
1 Kommentarer
Wenche Olga Frydenberg Aker
,Barnelege Wefring på Vestfold sentralsykehus fortalte meg på 80 tallet om forskning i England , og at min nyfødte sønn ( nr 5) sin astma var grunnet i mitt inntak av melk, særlig ost, da proteinene passerte over i morsmelka .
Andre leger var hele tiden forbløffet over at barna mine blei friske av allergiske reaksjoner da jeg gikk over til melkefritt kosthold.
Jeg blei regnet for å være svært alternativ ved å behandle med kosthold. Det har vært en kamp å bli trodd. Melk er jo så « sunt «og Tine står så sterkt , er Kari Tove Elvebakken sine ord til oss helsesykepleier-studenter i ernæring på høyskolen i Bergen på 90 tallet. Eller en stor test i ernæring ved begynnelsen av studiet: sa hun : « dere sykepleiere kan lite om ernæring. Men jeg kan trøste dere med en ting: jeg underviser også leger og de kan enda mindre. «
Som pensjonert helse sykepleier og, lærer i Helsefag med ernæring, og dietter, Er jeg sjokkert over at samfunnet ikke har kommet lenger. At vi rett og slett ikke kan fri oss fra melkeavhengiheten. Spesielt har dette gått ut over barna, som får beholde sine plager, og får redusert livskvalitet på grunn av uvitenhet og dumskap.
Jeg hadde en Lærling på kontoret med store astma probblemer. Han hadde hele livet vært behandlet med mye medisiner, og aldri hadde han blitt spurt om han ville prøve en diett uten melk, vet hvete og sukker. Hvis han ville kunne han komme tilbake på kontoret og jeg skulle fortelle han hva han skulle spise. Han forlot kontoret og kom tilbake noen minutter etterpå. Etter en uke på diett, kom han tilbake på kontoret og var helt symptomfri. Han hadde kuttet medisiner helt på egen hånd, og da jeg sa at det ikke var avtalen, så så han på meg med et stort smil og sa: Hvorfor skal jeg bruke medisiner når jeg ikke har noen problemer med å puste. Det er et av de lykkeligste tenåring fjes jeg har sett noen gang.