Nytt sykehus åpner midt i økonomisk storm: Slik blir hverdagen for sykepleierne

MOLDE (Sykepleien.no): Det omtales som en av de lengste sykehuskampene i Norge.

– Det har vært en lang og brokete vei, sier Anette Lekve, foretakstillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Helse Møre og Romsdal.

Underveis ble to anbudskonkurranser avlyst, og sykehuset har vært gjennom hele 26 delprosjekter. Planen måtte endres for å holde budsjettene.

Ny struktur for en ny tid

Sykehuset på Hjelset skal dekke behovene til 120 000 innbyggere i Molde og Kristiansund. Kristiansund beholder et distriktsmedisinsk senter for dagpasienter. Samarbeidet mellom byene skal fortsette, og flere sykepleiere og leger skal jobbe på tvers.

De ansatte Sykepleien møter rett før åpningen, uttrykker stolthet over det nye anlegget. 

Innflyttingen startet for noen måneder siden.

Slik skal det fungere

Hjelset ligger 17 kilometer fra Molde sentrum og 54 kilometer fra Kristiansund. Alle akuttpasienter skal fraktes dit. Det er satt inn ekstra ambulanser i begge byer, og utviklingen følges tett av både tilhengere og kritikere.

Psykiatri og somatikk er samlet på Hjelset, der det gamle Oppdøl sjukehus lå. Sykehuset i Molde sentrum er stengt og skal selges. Legevaktene i begge byer forblir på plass.

Trang økonomi

Sjukehuset Nordmøre og Romsdal mangler sykepleiere på flere avdelinger og er avhengig av innleid personell, som mange steder i Helse-Norge. Økonomien er presset.

– Fra høsten 2025 vil de fleste seksjonene ha den bemanningen de er planlagt for, sier klinikksjef Britt Rakvåg Roald.

Helse Møre og Romsdal må kutte 500 millioner kroner fra 2026 til 2031, tilsvarende 500 årsverk.

– Det er en formidabel utfordring, sier foretakstillitsvalgt Anette Lekve. 

– Nå må vi fokusere på å komme i gang, danne nye team og ta i bruk nye driftsprinsipper.

Bemanning og pasientsikkerhet

Omtrent 900 sykepleiere jobber ved sykehuset på Hjelset og i Kristiansund.

– Å kutte i bemanning går ut over pasientsikkerheten, sier Trine Sevaldsen, fylkesleder i NSF. Hun mener det ikke lenger er rom for å spare inn på personell.

Nye arbeidsformer

Klinikksjef Rakvåg Roald forteller at de har ansatt pasientportører, kjøkkenverter og renholdere for at sykepleierne skal få mer tid til pasientene.

Sykehuset har også fått et nytt matkonsept med flere middagsvalg, buffékjøkken og spiserom. Sykepleierne har fortsatt ansvar for å sørge for at pasientene får maten de trenger.

– Det at pasientene kan velge når og hva de vil spise, har stor verdi, sier Gry Rønning, sykepleier og avdelingssjef.

Smil, langvakter og fleksibilitet

– Det er fantastisk å være med på dette: nytt bygg, nytt utstyr, enerom og nye pasientforløp, sier Petter Rangnes, sykepleier og avdelingssjef.

Han mener ansatte smiler mer enn før. 

Langvakter er blitt populære på sengepostene.

– Vi har jobbet mye med fleksible arbeidstidsordninger. Det gjør oss til en attraktiv arbeidsgiver, sier Rangnes.

Kompetanse og fagutvikling

– I min avdeling kan sykepleierne bygge kompetanse i flere nivåer. Vi har dagkirurgi, postoperativ, overvåkning og intensiv. Du kan begynne på overvåkning og bygge videre, sier Gry Rønning.

Sykehuset har fått en egen akuttheis fra føden til operasjonssalen. Et nytt alarmsystem gjør det enklere å nå riktig personell. Callingsystemet er byttet ut med Imatis, der vaktgående sykepleiere og leger kan velge roller under vakten.

– Vi har mange muligheter. Nå kan vi lettere flytte på fagområder, sier Hilde Kvalsnes Aas, sykepleier og avdelingssjef. Hun trekker frem at alle rom har eget toalett og dusj.

Sykehuset har ti operasjonsstuer og et nytt konsept for lagerstyring, som skal automatisere bestillinger av sterilt utstyr.

Vikarbruk og sykefravær

– Vi har hatt mye innleie i min avdeling, sier Gry Rønning. Nå har de slått sammen to intensivavdelinger og kan klare seg med færre vikarer.

Sykefraværet er på vei ned, fra 8,1 prosent i april til under 7 på flere poster. Målet er å komme under 7 prosent.

Sevaldsen i NSF har skrevet en kronikk om vemodet når to sykehus blir til ett. Hun roser dem som blir med videre, men også dem som har valgt å slutte.

– Det er forståelig at noen fra Kristiansund ikke ønsker å jobbe på SNR, sier hun. 

Og legger til:

– Det viktigste er at de fortsetter i yrket, gjerne i kommunehelsetjenesten.

Tillitsvalgte og ledere trekker frem at ansatte har vist fleksibilitet og vilje til samarbeid.

Pendling og samarbeid på tvers

En av dem som pendler til det nye sykehuset, er anestesisykepleier Kari-Anne Forsmo Thygesen. 

Hun tar buss til Hjelset – en reise som tar to timer hjemmefra. Hun betaler 300 kroner natten for å overnatte i brakker ved sykehuset.

– Vi har dagpost i Kristiansund med kirurgisk, medisinsk og kreftpoliklinikk samt dialyse. Noen av oss har faste helgevakter på Hjelset, forteller hun.

Thygesen opplever at de ansatte har vært godt involvert i sykehusprosessen.

– Mange i Kristiansund ga opp da byggingen startet på Hjelset. Nå må vi møte de andre og få felles fagdager. Det har roet seg ned – blant de ansatte i hvert fall, sier hun.

Alle de tre tillitsvalgte og fylkesleder Trine Bruseth Sevaldsen roser enhetslederne for innsatsen.

– De fortjener en lang sommerferie nå, sier hun.