Fridager, treningstilskudd og spesialavtaler: Spesialsykepleierne er i full jobb etter fylte 60

De to spesialsykepleierne har jobbet på nyfødtintensiv ved Nordlandssykehuset i Bodø i mer enn 70 år til sammen. At duoen fremdeles står i full jobb i en alder der mange går ned i stilling, forklarer de slik:

– Det handler om en utfordrende arbeidshverdag, trivsel, tilrettelegging, og at vi føler oss verdsatt, sier Høyvik og Vedvik til Sykepleien.

Mer fri og bedre rytme

De jobber nattevaktene som ligger til stillingen. Det vil si 24 nattevakter over 26 uker. Nattevaktene er bemannet med tre-fire sykepleiere med ulik kompetanse og eventuelt en barnepleier.

Høyvik og Vedvik har mer fri innimellom enn i vanlig turnus. Tilretteleggingen skyldes et pilotprosjekt initiert av sykehusdirektør Siri Tau Ursin. Målet er å gjøre det mulig for eldre ansatte å stå lenger i jobb.

– Vi trenger all den arbeidskraften vi kan få. Folk må jobbe lenger, og da må vi gjøre det attraktivt, sier Tau Ursin.

Tiltak som gjør det mulig

Pilotprosjektet ble satt i gang etter at Tau Ursin gjennom sitt verv i Standard Norge ble kjent med standarden NS-ISO 25550 om aldersinkluderende arbeidsliv.

Et av tiltakene er kompensasjonsfridager. Dersom de jobber mer enn 14 nattevakter i løpet av 26 uker, får de én fridag for hver andre ekstravakt. 

– Det betyr at vi hvert halvår får fem kompensasjonsdager, forklarer Høyvik og Vedvik.

Seniordager og særavtaler

I tillegg får de ekstra fridager regnet ut etter alder – totalt 15-16 dager årlig. De benytter seg også av treningstilskuddet.

– Trening er viktig for å holde ut. Dette tilskuddet virker nok motiverende for mange, sier de erfarne sykepleierne.

Fridagene legges inn i kalenderplanen og kan til en viss grad ønskes spesifikt, men de kan ikke tas ut som hele uker.

Jobb i høy beredskap

Vedvik har dessuten en særavtale om maks to nattevakter på rad.

– Jeg sover dårligere ved flere netter i strekk. Dette gir meg mulighet til å hente meg inn og snu døgnet tilbake, sier hun.

Jobben på nyfødtintensiv er både fysisk og psykisk krevende.

– Vi kjenner at vi ikke er i 30–40-årene. Vi har behov for å hente oss inn på en annen måte nå enn da vi var yngre.

Akuttberedskap og ansvar

Vaktene er uforutsigbare og kan endre seg raskt.

– Plutselig går en akuttalarm. Vi må være skjerpet og klare for å ta imot et alvorlig sykt barn, sier Høyvik.

– Vi får mange spørsmål og føler et ansvar for yngre kolleger. Vi diskuterer utfordringer og deler gjerne av vår erfaring, sier Vedvik.

Flyteam

Nyfødtintensivavdelingen tar imot for tidlig fødte barn fra uke 26 og syke nyfødte fra hele Nordland fylke. De fleste barna fødes på Nordlandssykehuset, men avdelingen har også et flyteam som henter pasienter fra lokalsykehus.

Avdelingen er normert, bemannet for ti pasienter og har en familiebasert modell. Begge foreldrene bor på avdelingen, og søsken inkluderes.

– Mange av pasientene behandles høyintensivt og er avhengige av overvåkning og medisinteknisk utstyr, forklarer de.

Tett samarbeid og trygghet

– Dere står bokstavelig talt med liv og død i hendene. Kan man venne seg til det?

– Det er aldri lett. Vi blir berørt, men erfaringene har gitt oss flere verktøy. Vi jobber tett og står aldri alene.

– Hva betyr det for resten av avdelingen at dere jobber fullt?

– Det gir avdelingen kompetanse og kontinuitet. Det skal være trygt å være på jobb – også for oss som er eldre.

Testet i barneklinikken

Barneklinikken ble valgt som pilotavdeling fordi den hadde stabil bemanning, mange ansatte i samme aldersgruppe, døgnkontinuerlig drift og en oversiktlig struktur.

Tiltakene i prosjektet inkluderer:

• seniorsamtale og karriereplanlegging fra 55 år
• kompensasjonsfridager fra 58/60 år
• ekstra seniordager
• treningstilskudd fra 55 år

Totalt har fem leger og fem sykepleiere ved barnemedisinsk avdeling og tretten sykepleiere ved nyfødtintensiv benyttet seg av tilbudet.

– Vi vet at sykehuset ønsker å beholde kompetansen vår. Det betyr mye. Vi får støtte fra yngre kolleger, og mange håper tiltakene fortsetter, sier Høyvik og Vedvik.

Å beholde verdifull kompetanse

– Ikke alle passer inn i vanlige vaktplaner. Særlig mot slutten av yrkeslivet har man høy kompetanse, men ikke nødvendigvis samme kapasitet som før. Hvis vi ikke tilrettelegger, risikerer vi å miste verdifull arbeidskraft, sier Tau Ursin.

Ved barneavdelingen kunne flere valgt å gå av ved 62 eller kun jobbe dagvakter. Men det er ikke mulig i en avdeling med drift døgnet rundt.

Et arbeidsliv for flere livsfaser

Tau Ursin foretrekker å snakke om «livsfaseinkluderende arbeidsliv» fremfor «seniortiltak».

– Vi har folk som feilaktig blir arbeidsuføre fordi vi ikke har hensyntatt livssituasjonen godt nok. Samtidig kan vi ikke ta hensyn til alt.

Nordlandssykehuset ønsker nå å markedsføre seg som en attraktiv arbeidsplass også for eldre. Stillingsannonser skal signalisere at godt voksne er velkomne, og intervjupanelene består av folk med ulik alderssammensetning.

Hensyn også til pårørende

Tau Ursin ønsker også å utvide tiltakene til å omfatte ansatte med pårørenderoller.

– 70 prosent av de ansatte er kvinner, og mange har ansvar for barn med spesielle behov eller eldre foreldre.

Hun påpeker at tilrettelegging kan være like viktig i starten av karrieren som mot slutten.

– Noen møter tøffe vakter og slutter før de får prøvd seg.

Ordningen videreføres etter piloten, og Tau Ursin mener standardene har et uutnyttet potensial:

– Vi kan unngå sykemeldinger hvis vi tilrettelegger bedre.