Hver tredje sykepleier har blitt bedt av pasienter om hjelp til å dø

• «Jeg vil dø, hjelp meg!»
• «Gi litt mer smertestillende så dette kan ta slutt.»
• «Kan du være så snill å la meg slippe nå? Jeg ønsker ikke leve mer.»

Det er et lite utvalg av forespørsler fra pasienter som sykepleiere forteller om i en ny spørreundersøkelse.

Drøyt 1000 tilfeldige medlemmer av Norsk Sykepleierforbund har svart på spørsmål om dødshjelp, og nærmere en tredjedel oppgir at pasienter har bedt dem om hjelp til å dø.

Frykter ofte smerter

Som kreftsykepleiere har Bente Westad mange ganger opplevd at pasienter sier de ikke orker mer.

– Da har jeg spurt hva det er de ikke orker. Ofte handler det om frykt for å dø i smerte.

Nå er hun pensjonert, men mange år jobbet Westad på Lovisenberg Lindring og Livshjelp (LLL), tidligere Hospice Lovisenberg.

Hun forteller at pasienter som ønsket hjelp til å dø, som regel lot seg trygge etter samtaler der man fikk snakket om hva de fryktet og hvor de ble forklart hvordan de kunne få hjelp.

– Jeg sa at vi ikke kunne hjelpe dem med å dø, men at vi ville gjøre det vi kunne for å lindre smertene, forteller hun.

– Om det ble for ille, kunne de få sove den siste tiden.

Tid og kompetanse

På LLL har man ifølge Westad både tid til grundige samtaler med pasient og pårørende og god kompetanse på lindrende behandling. Lege er alltid tilgjengelig.

Westad tror at dette har vært med på å trygge fortvilte pasienter i livets sluttfase.

– For andre sykepleiere, som står mer alene, kan nok slike situasjoner være betydelig tøffere, sier hun.

– Men det finnes mye kompetanse på lindrende behandling rundt om i landet, og de aller fleste kommuner har en kreftkoordinator som kan bistå og hjelpe pasientene videre.

Westad forteller at flere pasienter ved LLL har ytret ønske om å reise til Sveits, for å benytte seg av aktiv dødshjelp der hvor slikt er lov.

– Men jeg vet ikke om noen som faktisk har dratt.

Dødsønsker 

I Sykepleiens spørreundersøkelse utdyper flere hundre respondenter gjennom fritekstsva hva de har opplevd:

• «Jeg har hatt flere eldre pasienter som ber om å få noe å sovne inn på fordi de ikke orker mer.»
• «Pasient som var palliativ med uhelbredelig kreft kunne tenkt seg hjelp til å avslutte livet.»
• «Gammel, syk og skrøpelig pasient med mye smerter over lengre tid ba om å få medisiner som gjorde at han sovnet inn og slapp å lide.»
• «Har arbeidet med ALS og har opplevd dette flere ganger, men vært veldig tydelig på loven.»

Som oftest ber pasienter om hjelp gjennom medikamenter. Andre er mer dramatiske i sine forespørsler:

• «En pasient ønsket at jeg skulle skyte han i hodet fordi han hadde sterke smerter og ingenting hjalp.»
• «Pasient ba meg legge pute over ansiktet.»
• «’Slå meg med en hammer, vær så snill så jeg slipper fri’, sier pasienten.»

– Ikke en teoretisk diskusjon

Slik reagerer NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen på hva hennes medlemmer forteller at de står i:

– At en av tre sykepleiere har fått forespørsler om hjelp til å dø, understreker at dette ikke er en teoretisk diskusjon, men en realitet for helsepersonell som står nær pasientene i deres siste fase av livet.

Larsen mener dette viser hvor sårbare situasjoner sykepleiere står i og hvor viktig det er at de har god støtte i etiske retningslinjer, faglige refleksjonsarenaer og ikke minst tilstrekkelige ressurser til å gi pasientene best mulig lindring og omsorg.

– Mange sykepleiere opplever etiske dilemmaer knyttet til pasienters ønske om å dø, og vi må sikre at de har rom for å håndtere disse situasjonene på en måte som er faglig og etisk forsvarlig, understreker NSF-lederen.

– Her spiller faglig ledelse en avgjørende rolle – både i å legge til rette for refleksjon og kompetanseheving, men også i å sikre gode rammer for sykepleiernes arbeid slik at de kan tilby pasientene trygghet, lindring og verdighet i livets siste fase.

Tydelig forbud

Straffeloven er tydelig og forbyr i dag både aktiv dødshjelp og såkalt assistert selvmord. De yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere fastslår også tydelig at dette ikke er noe sykepleiere skal bidra til.

I det siste har derimot diskusjonen om en eventuell legalisering blomstret opp her i landet.

I «Dødsenglene» på TV 2 konfronteres personer som skal tilby ulovlig hjelp til personer som ønsker å avslutte sine liv, og dokumentarprogrammene har skapt mye reaksjoner.

På Venstres landsmøte i helgen som var, gikk partiet inn for å utrede «selvbestemt assistert livsavslutning». Unge Venstre hadde foreslått at partiet skulle gå inn for legalisering av aktiv dødshjelp, men dette forslaget fikk ikke tilstrekkelig støtte.

I en undersøkelse Norstat nylig gjennomførte for NRK, var 46 prosent av mennene og 55 prosent av kvinnene for en legalisering.

Ifølge Sykepleiens nye spørreundersøkelse er norske sykepleiere delt i synet på hvorvidt dødshjelp bør legaliseres. Mange uttrykker usikkerhet, og skriver i fritekst at de synes det er et svært komplisert spørsmål:

• «Jeg vet ikke hva som er rett og galt her.»
• «Synes det er etisk vanskelig å sette grense for hvem som skal få hjelp til å dø.»
• «Aktiv dødshjelp er et vanskelig tema i dag, men veldig aktuelt.»

– Slik vil vi ikke ha det

– Jeg ønsker ikke legalisering, sier kreftsykepleier Westad.

Hun har sett «Dødsenglene», der altså pasienter tilbys ulovlig hjelp med å avslutte livet.

– Det var grusomt. Slik vil vi ikke ha det. Jeg håper at flere som opplever at det livet de har, er for smertefullt, kan få vite at det er hjelp å få.