Enkle grep kan hindre feilernæring på intensivavdelinger

Studien kartlegger hindringer ved ernæring gitt direkte i mage-tarmkanalen på intensivavdelinger nasjonalt. 

Pasienter som feilernæres har større risiko for infeksjoner, det kan forlenge respiratortid og sykehusopphold, og dødeligheten øker.

Forfatterne bak studien er Espen Løver Thu, intensivsykepleier ved Oslo universitetssykehus, Stian Voldsund, intensivsykepleier ved Helgelandssykehuset Mo i Rana og Kristoffer Sand, lege og førsteamanuensis ved Ålesund sykehus.

Artikkelen er fagfellevurdert og publisert i Sykepleien Forskning.

Kartlegge hindringer

– Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt?

– Dette er den første kartleggingen av barrierer for beste praksis rundt enteral ernæring (ernæring gitt i mage-tarmkanalen) i norske intensivavdelinger. Ved å kartlegge barrierer kan man senere gå inn og jobbe aktivt med å redusere disse med mål om å bedre klinisk praksis.

 – Undersøkelsen viser at det er stor forekomst av barrierer for enteral ernæring blant sykepleierne som har svart. Spesielt fasting før prosedyrer og nedprioritering av ernæring i forhold til andre deler av pasientomsorgen angis av nær halvparten av de som har svart på spørreundersøkelsen. 

Retningslinjer ikke førstevalget

– Hvilke metoder har dere brukt og hvorfor? 

 – I denne studien har vi brukt en profesjonell oversettelse av et internasjonalt validert spørreskjema for kartlegging av barrierer for enteral ernæring i intensivavdelinger.

 – Grunnen til at vi har valgt denne metoden er at vi merket at parenteral ernæring ofte ble valgt til pasienter på intensivavdelinger, til tross for anbefalinger i internasjonale retningslinjer om at enteral ernæring bør være førstevalget når pasienten ikke kan spise selv. Vi har ikke funnet informasjon om denne vinklingen på ernæring fra norske sykehus fra tidligere. Vi ønsket derfor å samle inn informasjon fra et bredt spekter av intensivavdelinger. Distribusjon av et elektronisk spørreskjema gjør dette mulig. Ved å bruke et validert spørreskjema kan vi stole mer på resultatene. Vi kan også sammenlikne funnene med tidligere studier som har brukt samme skjema. 

Studieresultat kan testes 

– Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i (klinisk) praksis?

 – Vi håper dette kan være med å sette søkelys på viktigheten av enteral ernæring i intensivavdelinger, og at spørreskjemaet kan brukes til lokale kvalitetsforbedringsprosjekter for å forsøke å redusere barrierene. Datamaterialet vårt er ikke stort nok til at vi kan generalisere funnene til alle intensivavdelinger, og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Om man ikke har ressurser til å kartlegge barrierer lokalt, kan man se til de hyppigst rapporterte barrierene fra denne studien og vurdere om det er enkle grep man kan forsøke på sin avdeling. Ved å legge til rette for mer enteral ernæring av intensivpasienter er det godt dokumentert at det kan bidra til bedre utkomme for pasientene, kortere liggetid og bedre økonomi for sykehusene.

Barrierer kan løses

 – Hvordan reagerer dere på funnene? 

 – Vi ser at flere av barrierene som rapporteres kanskje kan løses med relativt enkle grep; det går på undervisning, at ernæring regelmessig tas opp på legevisitt, standardisering av faste i forbindelse med prosedyrer og at man kjenner til og følger prosedyrer og ernæringsprotokoller. Andre årsaker kan tenkes å variere mer mellom ulike sykehus når det er tilgjengelig kompetanse og ressurser, som for eksempel tilgang på ernæringsfysiolog eller mulighet til å legge gastroduodenal ernæringssonde. Det viktigste her blir at den enkelte intensivavdeling kartlegger sine barrierer lokalt og deretter forsøker tiltak som kan redusere disse. Vi håper dette spørreskjemaet kan brukes som ledd i slike forbedringsprosjekter.