Nye TBU-tall viser reallønnsvekst: – Jobben med å få opp lønnen må vi gjøre hvert eneste år

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la i dag 14. februar frem sin foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2025.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det vil si at det handler kun om penger, ikke om teksten i tariffavtalene.

Fordelingen mellom forhandlingsområder

Lønnsveksten totalt var altså på 5,3 prosent i 2024, ifølge de foreløpige tallene.

Årslønnsvekst i prosent fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder:

• Industriarbeiderne: 5,6
• Funksjonærer i industrien: 4,9
• Varehandel (Virke): 4,9
• Offentlig forvaltning: 5,4
• Statsansatte: 5,4
• Kommunalt ansatte samlet: 5.4
• Kommunalt ansatte i undervisning: 5,6
• Helseforetakene (Spekter): 5,6
• Spekter utenom helseforetakene: 5,3

Vedrørende tallet for helseforetakene, føyde utvalgsleder Geir Axelsen til at økt andel legeårsverk bidrar med økt lønnsvekst på 0,2 prosent, fordi de har et høyere lønnsnivå enn andre.

Innenfor staten er streiken et tema:

– Lønnsveksten i staten på 5,4 prosent inkluderer etterbetalingene etterpå. Ikke alle har fått de pengene ennå., men de er med i regnestykkene, sa han.

Uten streik ville veksten vært 0,2 prosentpoeng høyere. Foreløpige beregninger viser at årslønnsveksten i staten utenom Forsvaret var på 4,9 prosent.

– Legene trekker opp tallet

Utvalgets leder er altså Geir Axelsen fra Statistisk sentralbyrå.

– Noe spesielt interessant for sykepleiere du vil trekke frem? 

– Rapporten viser jo at lønnsveksten for helseforetakene var på 5,6 prosent. Det var et av de høyeste tallene. Men det er viktig å ta med at legene trekker opp tallet. Tar man vekk 0,2 prosent, ville det vært 5,4, som er nær snittet på 5,3, sier Axelsen.

Axelsen påpeker at det er mindre spredning mellom de ulike forhandlingsområdene enn vanlig.

– De fleste har hatt noe høyere lønnsvekst enn frontfagsrammen, som var på 5,2 prosent.

Prisveksten: – Et viktig tall å ha med inn i forhandlingene

Utvalgslederen husker også på sykepleierne i kommunene:

– I kommunene har lønnsveksten samlet sett vært på 5,4 prosent for dem som ikke er lærere. 

Altså samme tall som han nettopp har nevnt for Spekter.

– Det er lønnsoppgjør og da er det vel bare å kjempe på for sykepleiere som er mangelvare?

– Vi leverer prognoser for prisvekst også. Den spår vi til 2,5 prosent. Det er et viktig tall å ha med inn i forhandlingene. Men prognosen er usikker.

– Det kommer oppdaterte prognose i mars?

– Riktig. 11. mars. Da kan dagens prognose bli opprettholdt eller endret, sier Geir Axelsen.

NSF-lederen: – TBU-tallene er ikke så innmari viktig

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), har erfaring fra atskillige lønnsoppgjør etter over fem år i vervet.

– Hvilke forhåpninger har du til årets lønnsoppgjør?

– Realiteten er uansett at vi har en krise. Den er pågående, og den er forverret, sier hun. 

Det er sykepleiermangelen hun sikter til.

– TBU-tallene er ikke så innmari viktig. Vi mangler helsepersonell, vi mangler sykepleiere.

– La oss si at vi hadde et kjempeoppgjør i fjor. Det betyr ikke at vi derfor ikke trenger så mye i år. Vi må ha en langtidsplan. Den jobben med å få opp lønnen må vi gjøre hvert eneste år, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Vil rette opp forskjeller

Om dagens tall sier NSF-lederen:

– Det er bra at norske lønnstakere for første gang på fire år har fått reallønnsvekst. Men oppgjørene fremover må rette opp lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor.

Hun viser til forskjeller i årslønn på mellom 170 000 og 200 000 kroner i snitt. 

Lill Sverresdatter Larsen understreker at dagens tall fra TBU er foreløpige og på et overordnet nivå. Nå venter NSF på mer detaljerte tall fra de ulike tariffområdene der NSFs medlemmer jobber.

Unio: Forventer solid reallønnsvekst

Steffen Handal, leder i Unio, sier dette på deres nettside:

– Alt bør derfor ligge til rette for at vi i 2025 skal ha solid reallønnsvekst, sier Handal.

– Det er bra at norske lønnstakere for første gang på fire år har fått reallønnsvekst. Det skulle bare mangle, sier Handal.

Men han viser til at i staten var lønnsveksten bare 4,9 prosent når forsvaret holdes utenfor.

– Det er altfor dårlig, sier Handal. 

Mangler sykepleiere 

– De statsansatte kom for dårlig ut i 2024. Det må staten som arbeidsgiver bære hovedansvaret for. Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt sammenliknet med nivået for utdanningsgruppene i privat sektor.

Han viser til at det mangler 4300 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, og at i hvert femte årsverk i skolen utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning.

– Samtidig ser vi at det er kritisk lave søkertall til høyere utdanning, spesielt til sykepleier-, barnehagelærer- og læreryrkene. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, sier Handal.