Brannmannskap kurses i kritisk førstehjelp – rykker stadig oftere ut på helseoppdrag

En kvinne hyler av smerte.

Motorsagen har skåret seg dypt inn høyreleggen hennes. Gjennom marg og bein, bokstavelig talt. 

Hun har mistet mye blod.

Et utrykningslag fra den lokale brann- og redningsstasjonen er de første som når frem. 

Ambulansen er fortsatt et godt stykke unna. 

Det er ingen tid å miste. Blødningen må stoppes. Det står om liv.

Heldigvis er det bare en øvelse denne gangen. 

Kvinnen med motorsaga er skuespiller. Både blodet, beinet og smertehylene er falske.

Men brannmannskapet er ekte. De er deltakere på et nytt kurs i kritisk førstehjelp som arrangeres denne vinteren i regi av Prometheus Medical.

For selv om førstehjelp er en obligatorisk del av grunnutdanningen for brannkonstabler, forvitrer kunnskap raskt. Det kan være mange år siden de trente på slike situasjoner.

Er ofte først

– Vi har funnet at brannskolenes læringsopplegg er god nok innen livreddende førstehjelp, men problemet er at vi ikke trener hyppig nok.

Det sier initiativtaker til kurset og fagansvarlig for førstehjelp i Rogaland brann og redning IKS, Anders Oftedal.

Han er utdannet sykepleier, men har de siste årene jobbet som brannkonstabel – deltid fra 2009 og fulltid siden 2014.

– Ambulansetjenesten har mye større belastning enn oss på sine ressurser, og brann og redning er ofte først på ulykkessteder, forteller han.

– Vi blir dessuten bedt om å håndtere stadig flere rene helserelaterte oppdrag.

Skal holde kompetanse ved like

Kurset avvikles på Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland (Sasiro). 

Et annet sted på området trenes det på håndtering av punktert lunge, noe som demonstreres ved hjelp av en blodsurklende svineribbe.

Tredagerskurset inkluderer også simuleringsøvelser knyttet til situasjoner som brann, fall, nedkjøling, overoppheting, hjertestans, brystskade og drukning. 

I tillegg til de praktiske øvelsene byr kurset på klasseromsundervisning der deltakerne får lære om blant annet kommunikasjonsverktøy, samarbeid med helse og masseskade-triage. 

15 kursdeltakere var til pers i desember. Ytterligere 15 får sitt teoretiske og praktiske påfyll utpå nyåret.

Etter endt kurs får kursdeltakerne den ubeskyttede tittelen medic. De skal fungere som interne instruktører for sitt lokale brannlag og sørge for at kritisk førstehjelpskunnskap til kollegene oppdateres og holdes ved like.

Ifølge hjemmesiden til Rogaland brann og redning IKS har fylket 16 brannstasjoner og rundt 300 brannmannskaper som rykker ut til anslagsvis 5000 hendelser hvert år.

En stor andel av disse er helserelatert, men en kartlegging fra 2023 viste at bare 30 prosent av den påkrevde førstehjelpskompetansen var oppfylt.

Blir fort rusten

I en konteiner skal noen andre kursdeltakere ta seg av en bevisstløs, voldsutsatt kvinne.

En i gjengen her er Vegard Aas. Han er utdannet sykepleier og har sågar jobbet på ambulanse. Han kjenner likevel at han har stor nytte av faglig påfyll og oppfrisking.

– Jeg har tross alt vært ute av sykepleieryrket i sju år. Man blir fort rusten.

Vinterens kurs er for en pilot å regne, og om det blir vellykket, håper arrangørene fra Prometheus Medical å gjennomføre tilsvarende opplegg andre steder i landet.

Lengre kjørevei

Kursdeltakere Sykepleien snakker med, bekrefter Anders Oftedals utsagn om økning i andelen helseoppdrag. Det samme gjør rapporten «Fremtidens brann- og redningstjeneste» fra 2023. 

Her pekes det på årsaker som «profesjonalisering og sentralisering av spesialisthelsetjenesten, herunder ambulansetjenesten, som medfører at ambulansene har fått lengre kjørevei mellom hendelsessted og mottak på sykehus».

Utfordringene er størst i grisgrendte strøk. Det er lengre til ambulanse, og dessuten er brannstasjoner oftere bemannet av deltidsansatte som har enda mindre tid til å oppdatere førstehjelpskompetansen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har siden 2010 kurset lokale brannfolk og frivillige i akutt nødhjelp. Slike akutthjelpere kan bli sent ut til skadesteder om medisinsk personell og ambulanse er langt unna.

Oftedal forteller at deres medic-utdanning er noe helt annet:

– For det første kalles akutthjelpere hovedsakelig ut på rent akuttmedisinske oppdrag. Våre mannskap sendes ut på alt mulig. Primært brann og ulykker, men også livreddende helsehjelp.

Oftedal forklarer videre hvordan ambulansetjenesten kan bruke opp til fem hastegrader, mens brannvesenet bare opererer med kritisk eller ikke-kritisk. «Kritisk» koker ned til fare for sirkulasjonssvikt. 

– La oss si vi kommer til en bilulykke der noen sitter fastklemt. Det er mange måter å få folk ut på. Er situasjonen kritisk, må pasienten ut raskest mulig. Er det ikke kritisk, må frigjøringen gjøres skånsomt.

Lov å gjøre feil

Nettopp en slik ulykkessituasjon øves det på under medic-kurset på Sasiro.

En ung kvinne sitter inneklemt i en godt smadret bil.

Brannbilen ankommer, og mannskapet er raskt borte ved pasienten. 

Førstemann observerer, spør, kjenner og vurderer. Hva er situasjonen? Er tilstanden kritisk og livstruende? Bør pasienten ut så raskt eller så skånsomt som mulig?

Etterpå, når markøren har reist seg fra båren, smilende og uskadet, er det tid for evaluering.

Oftedal leder samtalen:

– Hva så dere?

– Hvilke vurderinger ble gjort?

– Når du har konkludert med at tilstanden ikke er kritisk, hva gjør du da?

Gruppen diskuterer blant annet hva som vil vært beste side av bilen for uttaking for å unngå vridninger i nakke og rygg. Bør karosseriet klippes for å gi bedre plass?

– Husk at dette er en arena der det er lov å gjøre feil. Vi er her for å lære.

Kjører ut på alt

Markøren som «satt fast» i bilvraket, forteller at hun heter Mari Lunde og selv jobber som ambulansearbeider. Hun bekrefter at brann og redning ofte er på stedet når ambulansen kommer frem. 

– Vi er gjerne lenger unna og har mindre kapasitet. Om noen har ringt brann først, kan det ta mange minutter før vi i det hele tatt får beskjed.

En av kursdeltakerne, Tjerand Askeland, er ansatt ved Stangeland brannstasjon og tar også bakvakter ved stasjonen på Riska. Han er dessuten fagansvarlig for hurtigfrigjøring i Rogaland brann og redning.

– Vi kjører ut på alt, og det er stadig mer utrykning på helseoppdrag, forteller han.

– På Riska er vi i brann og redning alltid først på ulykkessteder – gjerne fem til ti minutter før ambulansen.

Askeland sier han har savnet et kurs som dette.

– Oppfriskingen vi tidligere har hatt om førstehjelp, har stort sett dreid seg om HLR, forteller han.

– Målet er å bli enda tryggere på avgjørelser, ikke minst ved bilulykker. Blant annet for å unngå å forverre situasjonen ved skade på rygg eller nakke.

Den erfarne brannkonstabelen kjenner også behov for oppdatert kunnskap for å kunne yte rask og riktig hjelp ved hjerneslag, hjertestans, forgiftning, føling, nedkjøling og annet.

– Vi trenger mer og mer oppmerksomhet om helse. De første minuttene er ofte avgjørende, og det handler om liv eller død.