– Brannvern er ikke en sykepleieroppgave
I flere kommuner kartlegger hjemmesykepleiere brannrisiko hos pasientene og noen setter også i gang tiltak ved høy risiko. – Dette er helt klart ikke sykepleieroppgaver, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
Evelyn Schumacher er hjemmesykepleier i Tønsberg og reagerer på at hjemmesykepleiere i kommunen blir satt til å drive brannvern hjemme hos pasientene sine.
– Vi må kartlegge brannrisiko hos alle pasienter og sette i gang tiltak ved forhøyet risiko, eventuelt kontakte brannvesenet, sier hun til Sykepleien.
Schumacher understreker at hun selvfølgelig ser at det kan være en forhøyet risiko for brann hos noen av pasientene, særlig for dem med demens, men hun synes likevel at brannvernoppgaver hører til andre yrkesgrupper enn sykepleiere.
– Jeg har virkelig mer enn nok annet å finne på som sykepleier, sier hun og får full støtte fra leder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) lenger ned i saken.
Ulike tiltak
– Hvilke tiltak kan det være snakk om at dere må sette i gang?
– Det kan være å bestille komfyrvakt eller røykteppe, sørge for at røykvarsler fungerer, eventuelt ringe pårørende og så videre.
I tillegg skal det rapporteres for om og når det er gjort, etter mottak av pasienten.
– Vi må også teste trygghetsalarmer hos pasientene en gang i året og dokumentere at den fungerer. Det er helt utrolig hva sykepleiere blir brukt til, sier Schumacher.
Hovedtillitsvalgte har ikke fått reaksjoner
Hovedtillitsvalgt Lise Gulliksen i kommunen bekrefter på e-post at kommunen har en rutine på dette.
– Rutinen kom etter et prosjekt kommunen hadde med brannvesenet for å få økt fokus på brannsikkerhet. Jeg var med i starten av dette prosjektet, skriver hun til Sykepleien.
Risikoen vurderes etter et avkrysningsskjema.
– Dette gjøres av helsepersonell som er hos bruker, ikke nødvendigvis bare sykepleiere. Dette er ikke en stor gjennomgang, men enkel, og skal ha en forebyggende hensikt, skriver hun.
Gulliksen har ikke fått tilbakemelding fra sykepleiere om at dette oppleves som en oppgave som pålegger sykepleier et ekstra ansvar eller går ut over andre oppgaver.
Begrensede brannvernsoppgaver i Sandefjord
I nabokommunen Sandefjord forteller hovedtillitsvalgt Eiléen Monk Berge at det er tjenesteansvarlig eller primærkontakt som har ansvaret for å sjekke brannvern når de er på oppdrag i boligen. Tjenesteansvarlig er som oftest sykepleier, mens primær som oftest er helsefagarbeider.
– Den ansatte fyller ut et kartleggingsskjema som overleveres til merkantilt personale. De fører det så inn i brannjournalen. Kartleggingen helsepersonellet gjør tar rundt tre minutter, sier Berge.
– Så hos dere må ikke sykepleierne gjøre tiltak?
– Nei, brann har tilgang til journalen og kan sette i gang nødvendige tiltak.
– Viktig at sykepleiere gjør sykepleieroppgaver
– I utgangspunktet synes jeg ikke brannvern er en sykepleieroppgave. Det er viktig å ha fokus på at sykepleiere gjør sykepleieroppgaver, spesielt nå som det er sykepleiermangel, sier Berge.
Men hun opplever at fordelingen av brannvernoppgavene i Sandefjord er godt avklart og at det er begrenset med tid sykepleierne bruker på denne oppgaven.
– Jeg har tatt opp temaet på et tillitsvalgtmøte, men får ingen tilbakemeldinger på at sykepleierne ser dette som en utfordring, sier hun.
– Vil ikke svare kategorisk nei
Tønsberg og Sandefjord ligger området til NSFs fylkesleder i Telemark/Vestfold, Randi Askjer.
Når Sykepleien spør henne om det er en sykepleieroppgave å gjøre brannvernrunder og innføre tiltak hvis risikoen er for høy, svarer hun:
– Det prinsipielle må være at kommunen gjør disse grundige vurderingene sammen med ansatte og tillitsvalgte. Det er store forskjeller i kommunene både når det gjelder ressurser, organisering og kompetanse. Jeg vil derfor ikke svare et kategorisk nei, men synes det er stor grunn til å stille spørsmål ved hvor grensene går for hva en sykepleier skal utføre i hjemmetjenesten.
Askjer synes ikke det er unaturlig for sykepleiere, som en del av pasientsikkerhetsvurderingen, å tenke på brannfare og fallfare i hjemmet for å sikre at pasienten bor forsvarlig.
– Det er likevel et vesentlig spørsmål å stille seg hvor grensen går mellom hva som faller innenfor sykepleierne og hjemmetjenestens oppgave i en slik kartlegging, og hva andre burde gjøre, påpeker hun.
– Helt klart ikke sykepleieroppgaver
NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen er soleklar når Sykepleien spør om brannvern er en sykepleieroppgave:
– Dette er helt klart ikke sykepleieroppgaver, det er hus-oppgaver som ikke krever helsefaglig kompetanse, sier hun.
– Sykepleiere kan hindre mennesker fra å dø i brann
Skadeforebyggende forum (Skafor) er en ideell medlemsorganisasjon som jobber for å redusere risiko for skader og ulykker. De viser til at minst 130 kommuner har et samarbeid mellom brannvesenet og helse- og omsorgstjenesten og at sykepleiere faktisk kan hindre mennesker fra å dø i brann.
– Hjemmesykepleiere kan læres opp i å se etter risikofaktorer for å avdekke hvem som er ekstra utsatt for å dø i brann, skriver de i en pressemelding.
De som dør i brann, har nemlig ofte disse risikofaktorene: De røyker, bruker alkohol eller rusmidler og bor alene.
– De store kommunene har jobbet lengst og mest med dette, men det finnes også andre mindre kommuner som for eksempel Sørreisa med 3390 innbyggere som akkurat har startet opp, sier prosjektleder Anja Kristin Kleiven hos Skafor.
– En oppgave for annet personell
– Har Skafor et poeng, Lill Sverresdatter Larsen?
– Det skal være et godt samarbeid mellom hjemmetjenesten og brannvesenet eller den instans som har dette som oppgave. Når det er mangel på helsefaglig kompetanse slik det er nå, og helsepersonell med fagkompetanse beskriver for stor belastning, er rutinekontroller slik som dette en oppgave annet personell kan og bør gjøre.
– Sykepleiere har kompetanse til å observere og følge opp pasientene og å forebygge skade eller forebygge forverring av tilstand. Det er den viktigste delen av jobben, hevder Larsen.
6 Kommentarer
Beatrix Arbman
,Berge sier at en branntilsyn/vurdering tar bare 3 minutter i sitt tilsvar..... hvor henter hun det fra?
Når jeg hjør brannrisikovurdering hos en bruker går det glatt 20 - 30 min hjemme hos bruker. Man skal tross alt stille ganske mange spørsmål til en person med redusert forståelse av ulik grunn.
Så skal man hjem til kontoret å skrive en vurdering i journal, lage tiltak og innhente evt andre fagfolk for tiltak.
Bruker aldri under 1time på dette, ofte ganske mye mer....
Tonje
,Bestrix: jobber du i Sandefjord? Det du skriver passer til hva den ansatte i Tønsberg forteller, men Monk Berge er tillitsvalgt for nsf i Sandefjord. Det hun beskriver er at Sandefjord som sammenlignbar kommune til Tønsberg, har en mye mindre omfattende kartlegging. Brann har tilgang til pasientjournal. Slik jeg oppfattet det så er det derfor ikke spl som har ansvar for oppfølging og igangsetting av tiltak i Sandefjord. Sier du dette ikke er riktig?
Maria Andersen
,Arbeid med brannforebygging er ikke en sykepleieroppgave. Dette er en oppgave som skal løses av andre faggrupper men ikke helsetjenesten. Vi har mer enn nok med å forsøke å oppdage og forebygge samt behandle forverring av helsetilstand hos våre pasienter. Vi burde heller styrke og spisse vår helsefaglige kompetanse enn å utvanne tjenesten med halvhjerta forsøk på brannkartlegging. Dette redder ingen liv!
Marie Forberg Aanestad
,Det stemmer ikke at brannforebygging ikke redder liv. Brannvesen i Norge jobber målrettet opp mot sårbare mennesker fordi helse og brann henger så nøye sammen. Er helsa dårlig, er ofte også brannsikkerheten dårligere. 9 av 10 som dør i brann, dør hjemme. 3 av 4 har ulike risikofaktorer knyttet til seg, så som fysisk og/eller kognitiv funksjonsnedsettelse. 50% av brannomkomne mottok kommunale tjenester i hjemmet. Brannvesenet ønsker svært gjerne å forebygge brann hos sårbare innbyggere, men vi har ingen mulighet for å kartlegge hvor de bor. Det er det helse som kan, i de tilfellene de tilbyr tjenester i hjemmet til innbygger. Det er to forskjellige diskusjoner her: Jeg har selv jobbet i hjemmetjenesten, og vet at dagene er presset og oppgavene er mange. Bemanningen i hjemmetjenesten burde være så god at slike oppgaver ikke gjorde en allerede presset arbeidshverdag enda travlere. Og om det er sykepleier eller andre i hjemmetjenesten som skal vurdere brannrisiko, er en organisatorisk vurdering. Men å si at brannforebygging ikke redder liv, er feil. Når kommunen tilbyr tjenester i hjemmet til en innbygger, kan man ikke lukke øynene for de tilfellene der helsesituasjonen påvirker brannrisikoen. Senest i går var jeg hjemme hos en eldre dame som bor alene, med betydelig kognitiv svikt. Bare de siste ukene har hun hatt minst fire branntilløp i boligen sin. Både pårørende og brannvesenet er meget bekymret for sikkerheten for kvinnen. Mens hun venter på sykehjemsplass, vil nå kommunen øke omsorgen i hjemmet hennes, slik at hun kan bo hjemme uten å være til fare for seg selv og andre. Brannvesenet kan ikke alene avdekke slike situasjoner. Vi er avhengige av at hjemmetjenesten o.l. tjenester også har et blikk for brannforebygging når innbyggeren på grunn av sin helsesituasjon står i fare for å dø i brann. Vi er avhengige av samarbeid. Og innbyggerne er avhengige av at helse og brann samarbeider.
Marit Mangseth
,Rutinekontroller hjemme hos brukere/pasienter tar tid og fokus bort fra nødvendige sykepleieoppgaver. Har forsøkt følge opp dette kravet i bydel, men tidkrevende og utfordrende hjemme hos mennesker med psykisk lidelse.
Å forbygge brann er ikke en oppgave for helsepersonell. Dette er viktig arbeid og kanskje egnet oppgave for eldre brannmenn og -kvinner, i stedet for meget tidlig pensjonisttilværelse.
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1-1.Lovens formål
Lovens formål er særlig å:
1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,
2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,
4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og
7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
0 Endret ved lov 16 juni 2017 nr. 55 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 777).