Samler prosedyrer i metodebok.no

I forskningsparken i Tromsø holder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) til. Siden slutten av 2023 har de hatt forvaltningsansvaret for portalen metodebok.no. 

Lege Per Meinich er fagansvarlig for arbeidet med portalen og Sykepleien lurte på om han kan fortelle hva i denne samlingen av metodebøker, brukerveiledninger og prosedyrer som særlig vil kunne egne seg for sykepleiere.

– Metodebok er i utgangspunktet for alt helsepersonell. Mye av det vi publiserer beskriver tiltak for utredning, diagnostikk og behandling av pasienter, mens andre ting er veiledninger i korrekt bruk av utstyr, med mer, svarer han på e-post.

– En «bokhylle» med norske utgivelser

– Hva av verktøy/oppslagsverker vil sykepleierne kunne legge på hylla og heller bruke metodeboken på?

– Vi vet jo at helsepersonell søker informasjon fra mange kilder. Metodebok er sånn sett, i utgangspunktet, en «bokhylle» med norske utgivelser. Men om de bruker dette i tillegg til, eller i stedet for andre oppslagsverk, vet vi lite om, skriver Meinich. 

– Hvor mange av de åtte millioner oppslagene i året gjøres av sykepleiere?

– Metodebok er et åpent system som retter seg mot ansatte i helsetjenesten. Det kreves ingen pålogging, og derfor vet vi heller ikke hvilken yrkesgruppe brukerne tilhører.

Formål: Lik praksis

Metodebok.no har som mål å oppnå lik praksis på tvers av sykehus og helseregioner, redusere variasjon og effektivisere arbeidet med prosedyrer. Likevel har portalen samlet både nasjonale og lokale metoder/prosedyrer.

– Hvorfor det?

– Det vi publiserer er dels laget av nasjonale, dels lokale redaksjoner. Men vi legger vekt på at det vi fra nå av publiserer bør være egnet for gjenbruk. 

Meinich peker på Traumemanualen utarbeidet av traumeenheten på Oslo universitetssykehus (OUS) som et eksempel på dette. 

– Den er i utgangspunktet lokal, men vi vet at den brukes bredt over hele landet, og vi vet også at andre helseforetak har lånt fra den i utarbeidelsen av sine traumebehandlingsprosedyrer. Ikke alle traumemottak i landet har OUS sine ressurser eller kompetanse, slik at de må tilpasse det OUS gjør til sine formål.

Nasjonale versus lokale retningslinjer

– Er det slik at lokale prosedyrer ved de enkelte helseforetak alltid trumfer metodebok.no, eller er det omvendt?

– Behandlingsansvaret ligger alltid hos helseforetakene og deres ansatte, og lokale prosedyrer er derfor alltid de som gjelder. Men: det pågår prosesser i mange helseforetak for å godkjenne metodebok eller deler av denne, slik at dette gjøres til en del av de lokalt godkjente prosedyrene, opplyser Meinich.

Hvem har siste ordet?

Det er ingen hemmelighet at behandling eller prosedyrer gjøres ulikt på ulike sykehus fordi fagfolkene er av ulik oppfatning. 

– Hva gjør dere ved kontroverser? Hvem har siste ordet når dere da skal lage en felles nasjonal metode/prosedyre?

– Metodebok er et tilbud, ikke tvang. Vi kan ikke pålegge foretakene å ta i bruk «våre» prosedyrer. Verktøyet tillater lokale variasjoner, slik at dersom man er enige om det meste, men har behov for enkelte lokale tilpasninger, så lar dette seg gjøre. 

– Dette er en av hovedgrunnene til at man oppgir hvor man jobber første gang man bruker metodebok: for at man skal få korrekte lokale versjoner, der slike er laget.

Litt for primærhelsetjenesten også

– Vil sykepleiere i kommunehelsetjenesten også finne noe nyttig her?

– Metodebok er et spesialisthelsetjeneste-initiativ, slik at det meste man finner her retter seg mot ansatte i spesialisthelsetjenesten. Det sagt, så kan jo mye av dette være relevant informasjon også for ansatte i primærhelsetjenesten. 

– Noe av det vi publiserer er også direkte rettet mot primærhelsetjenesten, så som retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten fra Helsedirektoratet og håndbøker i legevaktmedisin, avslutter Per Meinich.