Poteter kan bidra til riktig medisindose

Potet-funnet kan gjøre det mulig å skreddersy dosering av legemidler i behandlingen av psykiske sykdommer. Det kan gi optimal effekt og samtidig redusere risikoen for bivirkninger, skriver Diakonhjemmet sykehus i en pressemelding.

Prosjektet er ledet av professor og forskningsleder Espen Molden ved Senter for psykofarmakologi (SFP) i Oslo på Diakonhjemmet sykehus.

Senter for psykofarmakologi er fremst i verden på området. Funnet er så interessant at flere fagmiljøer nå følger etter.

Nøkkelen til den nye metoden ligger i solanidin, et stoff som finnes i potet. Når vi spiser mat som inneholder dette stoffet, tas det opp i kroppen. Stoffet kan deretter påvises i blodet hos over 90 prosent av befolkningen.

Ved å analysere nivåene av solanidin i blodprøver, kan forskerne avdekke hvordan leveren bryter ned hyppig brukte medisiner. Dette er spesielt viktig for pasienter som mangler et bestemt enzym, noe som gjelder omtrent 5 til 10 prosent av befolkningen.

Uten dette enzymet brytes mange medisiner saktere ned. Vanlige doser medisin kan dermed føre til høye nivåer i blodet. Dette øker risikoen for bivirkninger.

Sjeldne genvarianter avdekket med potet-markør

– Vi oppdaget nylig et tilfelle der en pasient med høye nivåer og bivirkninger av medisiner mot psykoser, hadde normalt svar på standard gentest. Ved senere anledning ble det påvist avvik i potetmarkør, sier Molden.

En ny, og mer omfattende gentest avdekket at personen hadde en genvariant som hindret nedbrytning av de aktuelle medisinene. Varianten er så sjelden at den ikke fanges opp ved vanlige gentester.

– Potetmarkøren kan altså oppdage ting som ellers blir oversett, og dermed gi tryggere behandling, forklarer Molden.

Translasjonsforskning

Diakonhjemmet sykehus har det eneste laboratoriet i verden som analyserer potetmarkøren for bruk i klinisk behandling. Blodprøver fra pasientene analyseres for å gi informasjon for å tilpasse behandlingen til den enkelte.

– Den tette koplingen mellom forskning og klinisk praksis gjør at pasientene raskt får nytte av resultatene, forklarer professor Espen Molden.

Senter for psykofarmakologi, der Molden er forskningsleder, er en del av Klinikk for psykisk helse og rus ved Diakonhjemmet sykehus. Der utføres translasjonsforskning som raskt kan tas i bruk i klinikk.

Smertebehandling

Metoden kan brukes for mange typer medisiner, blant annet mot depresjon, schizofreni og bipolar lidelse.

– Det betyr at vi kan gi flere behandling med god effekt, uten unødvendige bivirkninger, forklarer Molden.

Testen kan også forutsi om smertestillende som kodein (Paralgin Forte) vil virke. Hvis nedbrytningen i lever ikke virker som den skal, kan legen velge en annen behandling.

Denne kunnskapen kan bidra til å unngå prøving og feiling i behandlingen.

– Resultatet er tryggere og mer skreddersydd behandling for hver enkelt pasient, understreker Espen Molden.