fbpx Rekordmange helseansatte mottar arbeidsavklaringspenger Hopp til hovedinnhold

Rekordmange helseansatte mottar AAP

bilde av sykepleier og en sykemeldt kvinne

35 av 1000 ansatte i helsevesenet mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) halvveis i 2024.

I juli i år var det 21 700 personer som jobber med helse- og sosialtjenester som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP), ifølge tall fra Nav.

AAP utløses når sykepengene tar slutt etter 52 ukers sykmelding, dersom man ikke har andre ordninger med arbeidsgiver.

Det betyr at 35 av 1000 ansatte i helsevesenet mottar AAP. Nav har ikke tilgjengelige tall på hvor mange av disse som er sykepleiere.

Ingen andre næringer har et så høyt antall AAP-mottakere registrert. Slik har det vært lenge. 

Går vi tilbake i Nav-tallene og ser på år 2015 var det 17 800 som arbeidet i helsevesenet som mottok AAP. Da utgjorde de 11,6 prosent av alle som mottok AAP. Per juli i år utgjorde den gruppen 14,2 prosent.

Økning i hele befolkningen

Totalt var det 155 000 personer som mottok AAP ved utgangen av september. Det er en økning på 5,8 prosent mot i fjor.

– Flere starter på ytelsen enn for ett år siden. Dette samsvarer med det høye sykefraværet vi har hatt det siste året, som indikerer et fortsatt høyt sykdomstrykk i befolkningen. Samtidig ser vi at det er flere som går ut av ytelsen nå enn tidligere, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav i en pressemelding.

I andre kvartal i år var det 14 700 personer som sluttet å motta AAP. Det er nesten 3000 flere enn tilsvarende periode i 2023. 

Nav har ikke et klart svar på hvorfor så mange i helsevesenet mottar AAP, men linker det til det er et kvinnedominerte yrker.

Seniorrådgiver Ivar Lima i Navs analyseseksjon mener at kjønnsforskjellen i sykefravær i stor grad skyldes at kvinner oftere enn menn er sykmeldt med diagnoser som kvinner har større sykdomsrisiko for enn menn. 

Sykmeldte med kreft trekker opp tallene

Han skriver i sin analyse, hvor han stilte spørsmålet: «Har kvinner høyere sykefravær fordi de oftere er syke?», at dette gjelder blant annet disse sykdommene og lidelsene:

  • Klinisk depresjon 
  • Angstlidelser
  • Nakke- eller skuldersmerter
  • Kronisk tretthetssyndrom
  • Fibromyalgi
  • Migrene og hodepine
  • Betennelsestilstander
  • Autoimmune lidelser

Lima fant også at flere kvinner enn menn er sykmeldt med kreft, og at dette bidrar til kvinners høyere sykefravær.

Fakta
Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger er det du mottar når du er langtidssykmeldt før du blir uføretrygdet, eller frisk igjen. 

  • Du kan få 66 prosent av inntekten din inntil 6G, det tilsvarer 491 151 kroner. 
  • AAP beregnes ut fra den pensjonsgivende inntekten du hadde året før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. 

Nav har en kalkulator som regner ut hva du kan forvente å motta.

  • Prosentandelen som blir uføretrygdet seks måneder etter at de mottok AAP var 32,6 prosent i 2023 for alle mottakere.
  • For ansatte i helsevesenet var prosentandelen 35,9.
  • Dette tallet har gått ned siden 2018, da prosentandelen var 46,3.

Ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, og avløste rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Kilde: Nav

Tidligere i år skrev flere analytikere i Nav om temaet «Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 34 år etter starten av pandemien». 

Et funn er at det er de lange sykefraværene som gjør at sykefraværsprosenten øker. Eller som de skriver «gir det største bidraget til økningen i sykefraværsprosenten».

Men Nav sier at økningen i sykefraværet dreier seg bare i liten grad om diagnoser som indikerer alvorlige sykdommer.

Lange fravær

Økningen gjør at flere går fra å motta sykepenger til å motta AAP. 

Det gjør at langtidssykmeldte får en vanskeligere økonomi når de kanskje minst behøver det, siden inntekten reduseres med en tredjedel.

I sammendraget i analysen pekes det på disse faktorene som i samspill driver opp sykefraværet, dette gjelder alle næringer og ikke bare ansatte i helsevesenet: 

  • Sykdomsbildet i befolkningen
  • Forhold på arbeidsplassen
  • Økonomiske forhold
  • Holdninger til sykefravær
  • Utviklingen på arbeidsmarkedet
  • Regelverksendringer 

De slår fast at det lange sykefraværet er knyttet til psykiske symptomer og plager, spesielt blant personer under 40 år.

Belastningsskader øker mest for sykepleiere

Sykefraværstallene for sykepleiere og spesialsykepleiere øker. Antall tapte dagsverk var ifølge Nav 486 000 i andre kvartal i 2023, men økte til 548 800 i år. En økning på rundt 13 prosent.

De ti hovedfraværsåkene til legemeldt sykefravær i andre kvartal i år var:

  • Psykisk ubalanse situasjonsbetinget
  • Psykiske symptomer/plager
  • Slapphet/tretthet
  • Depressiv lidelse
  • Ryggsyndrom med smerteutstråling
  • Migrene
  • Rygg symptomer/plager
  • Bursitt/tendinitt/synovitt
  • Depresjonsfølelse
  • Skuldersyndrom

Det er belastningsskader, bursitt og liknende, som øker mest, med nær 30 prosent fra andre kvartal i fjor.

Psykisk symptomer og ubalanse øker også mye, med 20 prosent.

I et annet Navnotat fra 1. oktober i år skriver en av analytikerne: 

Yrker innen helse og sosialtjenester og undervisning har ofte høy forekomst av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som høye emosjonelle krav, høye generelle krav, lav kontroll og lav selvbestemmelse. Dette er risikofaktorer for utvikling av psykiske plager.
Lene Lehmann Moberg i kunnskapsavdelingen i Nav

8 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Irene Halden

Helsefagarbeider
1 month siden

Mange av oss som jobber i helse og omsorgstjenesten er kvinner med kvinnesykdommer og plager.Som ikke leger har så meget kunnskap om ,og som ikke jeg føler blir tatt på alvor.Siden vi har en tung jobb både psykisk og fysisk ,så er det noe vi føler på kroppen. Og vi jobber virkelig for pengene.Problemet er atvi ikke føler at vi får gjort nok ,sjelden kommer i mål .vi har for få ansatte i forhold til det arbeidet som skulle ha blitt gjort..Vi går med en følelse av utilstrekkelighet,på jobben.Vi får dårlig samvittighet ,for vi tenker på det vi skulle ha gjort.som vi ikke rakk.En god dag på jobben er når vi er nok folk på jobb.en elendigxdag er da vi løper rundt og ikke blir ferdig med arbeidsoppgavene.ikke rekker å dusje noen .lar pasientene ligge i senga ,få liggesår og ikke få nok drikke ,våte bleier ,full av avføring ,skitne senger.Dårlig mat ,kjedelig mat.ikke rekker å gå på do selv .ikke rekker å ta spisepause ,ikke rekker å prate med pasientene... Og så synes folk det er merkelig at vi er syke.

Ann

Sykepleier
1 month siden

Ja, jeg er helt enig!
Hva skal til for at de som bevilger skal forstå? Eller vet de, men "bryr" seg ikke? Og vi som helsepersonell "ofres" i forhold til vår egen helse?
Kan vi, som enkelt personer må sette oss selv først? Ja, istedenfor å ofre og ødelegge helsen vår??

Solveig Sandstrak

Sykepleier
1 month siden

Veldig bra. Traff på kornet

Øyvind

Sykepleier
1 month siden

Jeg er mannlig sykepleier innen akuttmedisin og etter 32 år som yrkesaktiv har jeg de siste månedene fått angstanfall før jeg skal på jobb - fordi arbeidsbelastningen bare øker, spesielt emosjonelt.

Jeg forskyves til nattevakter hele tiden fordi det er stort sykefravær på natt fordi det er enorm pasientpågang de fleste netter. De fleste pasienter er ikke akutt syke men de mener det selv og behandler oss helseansatte svært dårlig. Det har vært stor økning i fysisk utagering og verbal "psykisk vold" hvor pasienter og pårørende er svært stygge i munnen og prøver å manipulere oss og sette oss ut mest mulig ved å anklage oss for å ikke ta pasienter alvorlig og ikke skjønne at de er døden nær når vi våger å påstå at de ikke er det. Dette stjeler mye tid til de som faktisk er syke - for de orker vanligvis ikke å krangle og kjefte og forsvinner bak de som roper høyest.

Den emosjonelle belastningen og stadig økende empatitrøtthet har gjort at jeg nå gruer meg til å gå på jobb, spesielt i helgene hvor bemanningen er på absolutt minimumsnivå og pasientpågangen er økende. Jeg har fast deltidsstilling - heldigvis - for jeg trenger en uke for å hente meg inn etter tre nattevakter gjennom helgen hvor jeg har følt at jeg blir slitt i stykker. Jeg har ingen planer om å øke stillingsprosenten og for tiden har jeg ikke lyst til å ta på meg ekstravakter selv om det er skrikende behov. Jeg må tenke på egen helse nå for å unngå at jeg må sykemeldes og ende opp på AAP selv.

Stein Solvang

Sykepleier
1 month siden

Mange kommuner og fylkeskommuner er tilknyttet IA-avtalen. Ideen bak var å unngå lang tids sykefravær og/ eller uførhet. Den vektlegger det å utnytte arbeidsgivers, og arbeidstakers ressurser på best mulig måte med støtte fra bla. NAV. Det er desverrre slik at bordet fanger når fraværet drar ut i tid. Det blir stadig vanskeligere å komme tilbake i arbeid. Jeg tror arbeidsgivers innsats for å tilrettelegge kunne vært større. Det kunne vært jobbet mer aktivt på arbeidsmiljø og holdningsskapende arbeid.
Sykepenger ved sykefravær er et nødvendig sosialt gode. Arbeidsgiver trenger et økonomisk incitament for å få arbeidstaker tilbake raskest mullig, Jeg tror etter arbeidsgiverperioden på 16 dager er det for få krav som stilles til lege, arbeidsgiver, NAV og ansatt. Tilbud om hjelpetiltak og støtte må følges av et ris bak speilet for å ansvarliggjøre alle partene. Det er ikke i noens interesse med unødig langt sykefravær. Arbeidsgiver sitter med nøkkelen og har et koordineringsansvar for å få partene på banen. Hvis man ser nøkternt på sykefravær er det ofte restarbeidsevne eller mulighet til å utføre andre oppgaver hos den sykmeldte. Noe kreativitet må til for å forebygge langtidsfravær og uførhet.

Eva

Hjelpepleier
1 month siden

Hva med å behandle de sykemeldte raskere. Ortopedisk ventetid for vurdering er 26 uker ++ og deretter ventetid for behandling/ oprasjon . Da går 52 uker Forte Helsepersonell blir ikke friske med lengre vakter . Lengre vakter er betingelser for 100 % stilling i kommune Norge.

Line Ottem

Psykiatrisk sykepkeier
1 month siden

For det første har de fleste kvinner balanserer de hus og hjem og familie og jobb på en annen måte enn de fleste menn. Det er «slitasje/sårbarhet» K seg selv. Deretter kom Corona,- der i alle fall jeg ikke gjorde noe annet enn å jobbe, og var knapt hjemme. Opplevde at mange mange den perioden jobbet ekstra fordi kollegaer var syke, el ikke fikk lov å være på jobb, og i tillegg var det ekstra behov for mental helsehjelp i de jobbene. Selvsagt blir det konsekvenser av et allerede i utgangspunktet et sårbart system som har spart penger ved å skalere ned behandlingsplasser og bemanning og kursing og ekstramidler her og der. Alt blir slitasje som til slutt ikke går. Kvinner er derfor i hovedsak i denne gruppen. På toppen av det som omhandler kvinnesykdommer som legene ikke finner ut av. De tror ikke helt på at det er fysisk, selv om de fleste kjenner egen kropp, og ikke hadde tillatt at noen av sine nærmeste hadde gått i årevis slik systemet i Norge nå er. Vente her og vente der, og avvisning der og misforståelser der. Ingen med det hele bildet,annet enn kanskje en fastlege som trenger at spesislister ser på det. Så ja,- dette er kostbart for Norge.

Sofie

Spesialsykepleier
1 month siden

Det som skrives i kommentarfeltene her er viktig å ta innover seg og reflektere rundt. Jeg er på AAP og får utbetalt 1/3 av en deltidsstilling. Livet mitt er totalt forandret. Hadde jeg bare lyttet til kroppen og blitt tatt på alvor av fastlegen så kunne jeg kanskje hatt god helse og et godt liv i dag.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse