Ny alzheimermedisin kan være bare måneder unna

Den vitenskapelige komiteen i Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har anbefalt at legemiddelet Leqembi med virkestoffet lecanemab blir godkjent i Europa. Det skrev komiteen i en pressemelding i forrige uke.

– Det er EU-kommisjonen som formelt godkjenner legemiddelet, og de kan bruke inntil 67 dager på avgjørelsen, skriver overlege Sigurd Hortemo i Folkehelseinstituttet (FHI) i en e-post. 

Dersom EU-kommisjonen sier ja, gjelder godkjenningen også i Norge. 

– Når kan legemiddelet tidligst bli brukt på norske sykehus?

– Når EU kommisjonen har sagt ja, har vi én måned på oss til å utstede norsk markedsføringstillatelse til firmaet. Det er derimot opp til firmaet om de ønsker å markedsføre Leqembi i Norge.

Beslutningsforum avgjør

Leqembi gis intravenøst hver andre uke, og behandlingen krever tett oppfølging blant annet med hyppige MR-undersøkelser av hjernen. Behandlingen gis derfor ved sykehus. 

– Det er Beslutningsforum som avgjør om legemiddelet skal finansieres og tilbys norske pasienter ved offentlige sykehus, skriver Hortemo.

Og fortsetter:

– Lecanemab er godkjent for bruk hos pasienter med mild kognitiv svikt og mild demens som skyldes Alzheimers sykdom. Godkjenningen omfatter bare pasienter som har ingen eller én kopi av genet ApoE4, forteller Hortemo.

Pasienter med to kopier av genet ApoE4 ikke er inkludert i godkjenningen. Årsaken er at denne gruppen har ekstra høy risiko for å utvikle alvorlige bivirkninger med lokal hevelse og blødninger i hjernen.

60 000 til 70 000 har alzheimer i Norge

Om lag 101 000 personer lever med demens i Norge, ifølge FHI. Alzheimers sykdom er en hjernesykdom og er den vanligste årsaken til demens. Totalt 60 til 70 prosent av all demens skyldes Alzheimers sykdom, skriver FHI.

Sykdommen er knyttet til avleiring av stoffet betaamyloid i hjernen. Denne avleiringen skader de omliggende cellene. Utviklingen av sykdommen går vanligvis gradvis.

– Mange vil få hjelp

Geir Selbæk, professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, forteller at Leqembi først ble avvist av EUs legemiddelbyrå, men når mottakergruppen nå reduseres, blir legemiddelet godkjent.

– De som har størst sjanse for å få alzheimer, vil dermed ikke kunne få medisinen, sier han.

Selbæk refererer til gruppen som har den ugunstige varianten av ApoE-genet fra begge foreldrene. Det gjelder 2–3 prosent av befolkningen.

– Men, forhåpentligvis vil det være mange som kan få hjelp av legemiddelet. Også de som ikke har fått diagnosen alzheimer, kan ta medisinen og dermed trolig bremse sykdomsforløpet, sier Selbæk.