Historien om «Bjørg» er veldig gjenkjennbar for sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten

Siren Andreassen er sykepleier og jobber i alderspsykiatrien. Hun har sett på rapporten som Ukom la frem på Pasientsikkerhetskonferansen 22. november med navnet «Funksjonsfall hos eldre som får hjemmetjenester».

I rapporten tar Ukom utgangspunkt i historien om «Bjørg».

«Bjørg» fikk ikke forsvarlig helsehjelp

Kort oppsummert får leserne følge Bjørg gjennom de siste 15 månedene av livet hennes, fra hun fikk vedtak om hjelp fra hjemmetjenesten sommeren 2021. Hun opplevde flere funksjonsfall, men vedtaket ble ikke justert. Hun ble funnet forkommen på sofaen, ble innlagt på sykehus og fikk da en demensdiagnose. Hun døde kort tid etter at hun ble utskrevet.

Du kan lese hele rapporten her.

Siren Andreassen forteller at det er lenge siden hun selv har jobbet i hjemmesykepleien.

– Men jeg jobber jo i alderspsykiatri og både ser, opplever og hører om mange tragiske skjebner.

Andreassen tok derfor kontakt med en bekjent som jobber i hjemmesykepleien.

– Hun fortalte meg at Bjørg sin historie er veldig gjenkjennbar fra hennes arbeidshverdag, sier hun.

Mangel både på kompetanse og tid gjør slike historier mulig. 

Travle liv

– Mange mennesker har ikke pårørende, og mange pårørende har for travle liv til å kunne ta ansvar for sine eldre. I tillegg er det ofte en forventning fra pårørende om at når deres «Bjørg» har fått innvilget kommunal hjelp, så kan de slippe taket i pårørenderollen, sier Andreassen.

Hun mener det er fort gjort å tenke at om mor eller far har et vedtak om for eksempel medisin og matlevering, så innebærer det at maten blir varmet og at noen sitter der mens de spiser. 

– I samme slengen tenker de sikkert at når hjemmesykepleier er innom, tar de ut søppel, rydder og rer senger. Eller at når man leverer medisinen, så er man alltid der når denne skal tas, sier hun og legger til:

– Om man ser på hvordan en sykepleiers dag i hjemmesykepleien er lagt opp, skjønner man at dette er umulig å få til.

Tiden strekker ikke til

Andreassen forteller at det i hjemmetjenesten går mye tid til kjøring og rapportskriving. 

– Sykepleierne skal gjerne innom ti forskjellige brukere med den emosjonelle belastningen det medfører. Det går også med mye tid til å få tak i riktig utstyr til en bruker som kommer fra sykehuset. I tillegg er noen pasienter så syke når de kommer hjem, og har så omfattende prosedyrer som skal gjennomføres, at det fort kan ta opptil to timer. 

Sykepleiere opplever stadig at et slikt besøk fører til at de blir svært forsinket ut fra arbeidslisten og må da korte ned på andre besøk.

For sykepleiere kan det å ikke føle at man strekker til føre til store emosjonelle belastninger på toppen av de fysiske belastningene.

– Det igjen fører til stort sykefravær og økt bruk av vikarer og ufaglærte. Den negative spiralen fører så til at arbeidssituasjonen blir ekstra belastende for de fast ansatte som hele tiden driver med opplæring og brannslukking. 

– Når mennesker både i ledelse og ute i felten sier noe om at de ikke vil bli så gamle at de trenger disse tjenestene, så sier jo det noe om situasjonen i Helse-Norge, sier Andreassen.

Hun mener arbeidsgiver kan gjøre sitt ved å øke grunnbemanningen og kompetansen.