Norsk sykepleier i Beirut: – Krevende å oppleve på nært hold hvor vanskelig folk har det

Dagfinn Bjørklid, som er anestesisykepleier, befinner seg nå i Beirut i Libanon og er tett på kamphandlingene mellom Israel og Hizbollah.

Han er Norwacs landansvarlige i Libanon.

Sykepleien har snakket og meldt med ham de siste dagene. Bjørklid har det travelt.

I dag, 25. september, skriver han:

– Alt vel med meg, men det er krevende å oppleve på nært hold hvor vanskelig folk har det.

– Hotellene er overbooket

Bjørklid forteller videre:

– I tillegg til kamphandlingene, tap av mange menneskeliv og et enormt antall skadde, så er strømmen av internt fordrevne fra sør en av hovedutfordringene.

Drøye 500 000 er nå fordrevet fra hjemmene sine etter de israelske angrepene mot Hizbollah.

– Her i Hamra er hotellene overbooket og alle parkeringsplasser overfylte.

Hamra ligger sentralt i Beirut.

– Jeg var en tur ute i går kveld, og da så jeg flere som sov på fortauene. Jeg observerer at kontorbygg blir omgjort til «shelter» for internt fordrevne. Flere skoler holder lukket og disponeres til det samme, skriver Bjørklid.

Helsevesenet sliter med mangel på medisiner, utstyr og folk.

– Jeg blir inntil videre

Flyplassen i Beirut er fortsatt åpen, men Dagfinn Bjørklid tror det er kun ett flyselskap som flyr, Middle East Airlines.

– Jeg blir uansett inntil videre, opplyser han.

Han prøver nå å koordinere nødhjelpstiltak med Verdens helseorganisasjon og helsedepartementet i Libanon. 

Cirka annenhver måned er Dagfinn Bjørklid i Libanon for å følge opp prosjektene som Norwac utfører gjennom lokale partnere.

– Nå er vi nødt til å legge om hele programmet vårt. I visse områder sør i Beirut kan vi ikke ferdes, sa Bjørklid for noen dager siden.

Kom til Beirut da personsøkerne eksploderte

Dagfinn Bjørklid landet denne gangen i Beirut om morgenen 17. september. Om ettermiddagen var han i bil på vei hjem fra et møte da lydbildet i byen endret seg drastisk: Det var ambulansesirenene som plutselig dominerte.

Det var etter at de hundrevis av personsøkerne som nettopp hadde eksplodert, både sør i Beirut og i Sør-Libanon. 3 000 var skadde og flere ble drept. Dette gjaldt også sivile, selv om målet var å skade Hizbollah.

Se faktaboks om Hizbollah nederst i saken.

– Med masseskader er det mangel på alt. De som kunne, trådde til. Alt personell ble kalt inn. Folk ble bedt om å gi blod, mange gjorde det. Folk stilte opp, fortalte Bjørklid tidligere til Sykepleien på telefon.

Måtte fjerne øyne og fingre

Skadene var kompliserte: Ansiktsskader, øyeskader og håndskader.

– Noen hadde personsøkeren på hofta mens de kjørte moped og fikk skader i bekken og i mageregionene, fortalte Bjørklid.

– De som ikke ble bra etter førstehjelp, ble flyttet til de store sykehusene. Der måtte de fjerne øyne og fingre. 

Eskalering: Den dødeligste dagen

Walkie-talkie-eksplosjonene skjedde dagen etter personsøkereksplosjonene, den 18. september. Over 300 skadde.

Så eskalerte det: I morgentimene mandag 23. september angrep israelske kampfly angrep flere landsbyer sør og øst i Libanon, ifølge NTB.

Dette skal være den dødeligste dagen siden krigen i 2006.

Nå kommer stadig nye tall på skadde og drepte inn i nyhetsflommen i takt med de mange gjensidige angrepene mellom Israel og Hizbollah.

I dag, 25. september, skriver NTB dette:

• Minst 15 mennesker er drept og flere andre er såret i israelske angrep mot flere mål i Libanon onsdag morgen, ifølge Libanons helsedepartement. 
• Dødstallene kan stige ytterligere. Noen angrep er rettet mot områder som ligger utenfor der Hizbollah pleier å holde til. 
• Hizbollah hevder på å ha rettet et luftangrep mot hovedkvarteret til den israelske sikkerhetstjenesten Mossad i Tel Aviv.