fbpx Sykepleier på utsiden av Gaza: – De behandler barn uten bedøvelse Hopp til hovedinnhold

Sykepleier på utsiden av Gaza: – De behandler barn uten bedøvelse

Norwac-team i Kairo, Dagfinn Bjørklid til Høyre

– De har ikke smertelindring å gi, sier Dagfinn Bjørklid. Som anestesisykepleier gjør det ekstra vondt å se at pasientene i Gaza blir både undersøkt og forsøkt behandlet uten bedøvelse.

Dagfinn Bjørklid er anestesisykepleier og jobber i Norwegian Aid Committee (Norwac).

Sammen med legene Mads Gilbert og Erik Fosse dro han til Kairo i Egypt 11. oktober.

Der var han del av Norwacs medisinske kriseteam.

– Målet var å få Erik og Mads inn i Gaza så fort som mulig, men allerede da vi dro, visste vi at grensen var stengt. Og vi visste at det var bombet og ødelagt på den palestinske siden av grensepassasjen, sier Bjørklid.

23. oktober kom Bjørklid til Oslo, Gilbert er fortsatt i Kairo. Fosse er nå hjemom, men i beredskap.

Ville ha inn medisinske team

– Vi hadde tre målsettinger, forteller Bjørklid.

  • Skaffe og få inn medisiner, medisinsk utstyr og forbruksmateriell til Gaza.
  • Få inn medisinske team.
  • Fortelle verden om hva som skjer inne i Gaza.

– Vi har jobbet intensivt i tolv dager for å få til dette. Det vi har lykkes med, er å få inn utstyret. Og å formidle situasjonen på bakken inne i Gaza, forteller han.

– Det vi kjøpte via Palestinske Røde Halvmåne i Egypt, ble kjørt inn i den første konvoien som fikk passere over grensen ved Rafah.

Det øvrige utstyret kjøpte de på det lokale markedet i Gaza og leverte direkte til Shifa-sykehuset.

Fikk nødhjelpspenger med en gang

Allerede da krigen begynte lørdag 7. oktober, sendte Norwac en søknad til Utenriksdepartementet (UD) om akutte nødhjelpsmidler.

– Søknaden ble hurtigbehandlet av humanitærseksjonen, og påfølgende mandag fikk vi muntlig melding om at søknaden kom til å bli innvilget.

De fikk 6,8 millioner kroner.

– Alle midlene er brukt i henhold til søknaden, og medisiner og utstyr er levert i Gaza, sier Bjørklid.

Han forteller at de har hatt kontinuerlig kontakt med både norsk og internasjonal presse og informert om det som skjer i Gaza.

(Saken fortsetter under bildet.)

Norwac i Kairo, henter medisinsk utstyr

Jobber fortsatt for å få inn leger og sykepleiere

– Å få inn team har vi dessverre ikke lykkes med foreløpig. Det jobber vi fortsatt med.

– Planen er at når det blir mindre voldelig, skal vi fortløpende sende inn medisinske team med leger og sykepleiere.

– Vi setter alle kluter til for å sørge for å få en åpen humanitær korridor inn til Gazastripen. Det vil si en som er åpen hele tiden, så man kan få inn både utstyr og personell for å hjelpe. Og ikke minst drivstoff.

– Akuttmottaket er fullt

Sykepleien har sett en film fra Shifa-sykehuset i Gaza by som Bjørklid har mottatt. Filmen er tatt opp av en sjeflege på sykehuset, som er det største traumesykehuset i Gaza.

– Som fagperson, hva viser filmen?

– Den viser fakta på bakken. Realiteten i akuttmottaket. Sjefen sier i filmen at systemet holder på å kollapse. De får ikke lagt inn flere på intensiven. Mottaket er fullt.

– De behandler folk på golvet og på bakken. Det er blod overalt.

– De behandler barn med brudd uten bedøvelse

Bjørklid registrerer at noen av pasientene ligger i senger uten madrass og at noen blir liggende rett på flisegulvet.

Som anestesisykepleier gjør det ekstra vondt å se at pasientene blir både undersøkt og forsøkt behandlet uten bedøvelse.

– De har ikke smertelindring eller anestesimidler. De behandler barn med brudd uten bedøvelse. De holder dem fast når de setter brudd på plass … Det er helt jævlig.

Jobbet akutt i tidligere Gaza-krig

Dagfinn Bjørklid og de nevnte Norwac-legene vet hva akuttjobbing i krig dreier seg om. Under krigen i Gaza i 2009 jobbet de sammen på Shifa-sykehuset i Gaza by.

Les Sykepleiens intervju portrett med ham fra 2009

– Men situasjonen har jo aldri vært så ille som nå. Dessverre ble vi sittende utenfor denne gangen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Forside Sykepleien av Dagfinn Bjørklid i Gaza

Mens Bjørklid og kollegene har oppholdt seg i Kairo har de fått låne en leilighet av Palestinsk Røde Halvmåne, en søsterorganisasjon til Røde Kors.

– Var du på grensestedet Rafah, der lastebiler med nødhjelp står i kø?

– Nei, det var ikke mulig. Hele Sinai er et militært område. Rafah er ikke en ordinær grensepassering, den er kun for palestinere, så man trenger ekstraordinær godkjenning fra egyptiske myndigheter og militær sikkerhetsavdeling for å kunne passere. Akkurat nå er den jo stengt for alle.

– Staben vår på tre er på flukt

Tre ganger har et begrenset antall biler fått komme over grensen med mat og annen nødhjelp.

– Det er så lite at det monner ikke i det hele tatt, sier Bjørklid.

Norwacs kontor i Gaza by er for tiden ute av drift, forteller han:

– Den lokale staben vår på tre er på flukt. Alle er i live, men de har familier å ta vare på og må flytte fra sted til sted.

Skal reise til Libanon

Bjørklid (61) ble i sommer pensjonert fra jobben i Forsvaret. Men i Norwac er han landansvarlig for Libanon.

Om en ukes tid reiser han til Beirut.

– Jeg må komme meg ned dit før flyplassen stenger, sier han.

Forebygging og livreddende behandling

– Hva skal du i Libanon?

– Vi har masse programmer gående. Budsjettet er på 30 millioner kroner. Alt går til helse. Mye forebygging, men også livreddende behandling av pasienter med kroniske lidelser, sier han.

– Vi tilbyr helsetjenester gjennom lokale partnere. Og vi har alltid med en komponent som handler om kapasitetsbygging.

– For eksempel hva?

– Bygge opp rutiner og prosedyrer. Skaffe nødvendig utstyr. Trene personell til å følge oppdaterte behandlingsprotokoller.

– Det er fare for at Libanon trekkes inn i krigen?

– Det er fullstendig uforutsigbart, men det kan skje. Vi har fått melding fra alle parter i Libanon om at de planlegger kriseberedskap, i tilfelle det bryter ut krig i Libanon også.

– Forkastelig

– Hva tenker du om lidelsene i Israel og helsepersonellet som behandler de skadde der?

– Israel har et godt utbygd helsevesen, sikkert like bra som det norske. Angrepet på de sivile i Negev-ørkenen kan man ikke annet enn å fordømme. Det var en forkastelig terrorhandling. Når det er sagt, så begynte ikke denne konflikten den 7. oktober 2023. Konteksten er over 50 år med okkupasjon og nesten to tiår med blokade av Gaza.

– Blir et vanvittig behov for hjelp til å bygge opp

– Traff du norske helsearbeidere fra andre organisasjoner i Egypt?

– Nei, men flere har meldt sin interesse for å jobbe i våre team, både leger og sykepleiere. Foreløpig sender vi ikke team før vi har hatt en evaluering. Situasjonen i dag er for farlig og uoversiktlig.

Han legger til:

– Det blir et vanvittig behov for hjelp til å bygge opp alt som er ødelagt.

Fakta
Fakta om krigen mellom Israel og Hamas

Lørdag 7. oktober gikk palestinske Hamas overraskende til angrep på Israel på flere fronter, hvorpå Israel erklærte krig. Angrepet er det største og dødeligste Israel har opplevd siden Jom Kippur-krigen for 50 år siden.

* Angrepet startet rundt klokka 6.30 på den jødiske høytidsdagen simchat tora.

* Hamas skjøt flere tusen raketter inn i Israel fra Gazastripen, mens flere hundre Hamas-soldater brøt seg gjennom det israelske forsvarsverket med sprengstoff og bulldosere. I løpet av dagen skal 2000 Hamas-medlemmer ha rykket inn i Israel.

* Hamas gikk til angrep på sivile i rundt 15 landsbyer og byer. Over 1400 mennesker ble drept og rundt 220 ble bortført, de fleste sivile, ifølge den israelske hæren (IDF). Fire gisler er siden løslatt.

* Hamas krever fangeutveksling og har truet med å drepe gisler dersom Israel fortsetter angrepene mot sivile.

* 9. oktober beordret Israels forsvarsminister full blokade av Gazastripen, og all tilførsel av elektrisitet, vann, mat, medisiner og drivstoff ble stanset.

* To dager senere stanset Gazastripens eneste kraftverk opp på grunn av drivstoffmangel.

* 12. oktober ba den israelske hæren 1,1 millioner innbyggere nord på Gazastripen om å søke tilflukt i sør for å unngå å bli rammet i angrep. Rundt 700.000 har siden flyktet.

* Israel har bombet tusenvis av mål på Gazastripen, og over 40 prosent av alle boliger er ifølge myndighetene der nå lagt i grus eller påført skader.

* 46 av Gazas 72 helsefasiliteter, inkludert tolv av 35 sykehus og klinikker, er ute av drift som følge av angrep eller strømmangel, ifølge WHO.

* Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) gjennomfører fortsatt sporadiske rakettangrep mot Israel, og rundt 500.000 mennesker er evakuert fra områder nær grensa til Gazastripen.

* Det har også vært mindre trefninger mellom Hizbollah-bevegelsen og Israel langs grensa mot Libanon, og også der er sivile evakuert på israelsk side.

* 20. oktober åpnet Israel for å slippe inn 20 lastebiler med nødhjelp fra Egypt.

* Siden har ytterligere 42 lastebiler sluppet inn, men ingen av dem har hatt drivstoff til strømaggregat i lasten.

* FN anslår at det trengs minst 100 lastebillass med nødhjelp daglig for å dekke behovene.

* FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) opplyser at de kan måtte stanse alle operasjoner torsdag dersom det ikke fraktes inn drivstoff.

* FNs generalsekretær António Guterres anklaget 24. oktober Israel for «klare brudd på internasjonal humanitær lov» og ba om «en øyeblikkelig humanitær våpenhvile».

* Israels svarte på kritikken ved å kreve Guterres' avgang.

Kilde: NTB

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse