Nyrepasienter tråkker i vei under dialysen: – Målet er å bevise god helseeffekt

Nyresykepleieren Julia Halonen holder på med en master i nefrologisk sykepleie og er sykkelinstruktør på fritiden. Dialysepasient Jan Christian Appel er tidligere aktiv terrengsyklist og spesialutdannet i tilpasning av sykler.

Når disse to møtes på Drammen sykehus, får Halonens prosjekt med å få dialysepasientene til å sykle under behandlingen ny giv.

– Våre pasienter er ikke så aktive, og det er tøft for hjerte- og karsystemet å gjennomgå dialyse. To til fire ganger i uken er pasientene her og får renset blodet fordi nyrene har sviktet, forteller sykepleieren.

Det er denne påkjenningen, samt det faktum at flere pasienter dør mens de får dialyse i påvente av donor og ny nyre, som gjør at Halonen mener sykling i en viss periode under dialysen kan ha positive helseeffekter. Mer om det lenger ned i saken.

Fikset sykler selv

Halonen er engasjert i pasientene. Hun kjenner dem godt. Når hun treffer Jan Christian Appel, er det et hjertelig møte fylt med latter og smil.

Appel ble nylig intervjuet i Drammens Tidende.

– Jeg hadde ikke regnet med så stor publisitet. Jeg skulle bare hjelpe til litt, sier Appel.

Og det har han gjort, forteller Halonen. Det var Appel som gjennom en Spleis på nettet samlet inn penger til to av syklene avdelingen bruker. De andre er finansiert av DAM-stiftelsen og Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte.

– Syklene er laget spesiallaget for dialysestol og seng av Carsten Lemche, som er dansk, forteller Halonen.

– Christian er så ivrig, så han ringte produsenten selv og fant ut hvordan dette fungerte.

Slik fungerer syklene

Syklene har tre motstandsnivåer, eller tre gir, og veier 9,3 kilo. En koster rundt 22 000 kroner.

Sykkelen skrus fast i dialysestolens fotende.

Et display på sykkelen som pasienten kan se, viser kjørelengde, hastighet og tid. 

Pasientene sykler i rundt to av de fire timene dialysen pågår.

– At pasientene får økt sirkulasjon i store muskelgrupper som bein og sete, påvirker dialysebehandlingen på en positiv måte, sier Halonen.

Høsten 2025 skal hun være med på en pilotstudie som ser på effekten av intradialytisk sykkeltrening på blodtrykket i dialysen og mellom behandlingene. Effekten på pasientenes livskvalitet er også sentralt i studien. 

– Vi tror dette vil påvirke helserelatert livskvalitet, sier Halonen. 

Prosjektet skal resultere i en masteroppgave våren 2026.

8000–10 000 kroner per dialyse

Den vanligste komplikasjonen i dialysen er intradialytisk hypotensjon – blodtrykksfall. 

Nyresykepleieren har en teori om at man kan forebygge blodtrykksfall i dialysen ved å sykle en periode i løpet av de to første dialysetimene. Samtidig har de fleste dialysepasienter hypertensjon – høyt blodtrykk – mellom behandlingene. 

Noen studier har vist at man kan få lavere blodtrykk mellom behandlingene, noe Halonen ønsker å teste ut.

– Nyrene styrer blodtrykksreguleringen i kroppen. Når det er bare 5–10 prosent av nyrekapasiteten igjen, og man har kommet til det siste stadiet av kronisk nyresykdom, har man behov for dialyse og flere typer antihypertensiva for å kunne regulere blodtrykket. Pasientene våre har utfordringer med høyt blodtrykk mellom dialysebehandlingene og lavt blodtrykk under dialysen. For å kunne trekke væske fra blodbanen (ved avtakende eller fraværende urinproduksjon) er man avhengig av et visst blodtrykksnivå, sier hun.

Og fortsetter:

– Har man fått et blodtrykksfall i dialysen, må man stoppe væsketrekket. Da må man komme tilbake for en ekstra dialyseseanse, slik at den overflødige væsken ikke hoper seg opp i kroppen.

En dialyse koster rundt 8000–10 000 kroner per gang. I året blir det 800 000–900 000 kroner.

– Noen studier har vist at syklingen i dialysen kan gi bedre dialysekvalitet, slik at man teoretisk sett kan redusere dialysetiden med opptil 20 minutter, sier Halonen.

– Genialt å tilby trening

Pasientene blir slitne etter dialysen. Ofte har dagen gått, og neste dag har de mange gjøremål.

– Derfor tenker vi at det er genialt å tilby trening under dialysen. Vi kan øke pulsen opp til 60–70 prosent av maksimal hjertefrekvens med syklingen.

I dag er ikke det en del av det generelle behandlingstilbudet. 

– Så målet er å bevise at syklingen har en god helseeffekt på dialysepasientene, sier Halonen.

Dialysepasienten Appel er aktiv. Han går mye. 

– Jeg er heldig som har urinproduksjon og er fysisk aktiv, men jeg sliter i oppoverbakker, som mange andre som har sykdommen, sier han.

– Et fitness-senter på dialysen

Melkesyre er ikke nyrepasientenes beste venn. Mange avfallsstoffer hoper seg opp i blodet, og derfor trenger pasientene dialyse.

– Nå er det kø blant pasientene for å få sykle. Jeg sier at vi har blitt et fitness-senter her på dialysen, sier Halonen og ler.

På plass for å få dialyse er også Harald Henry Larsen. Han er tidligere bandyspiller med tre NM-pokaler og sykler også under dialysen. Som varamedlem i styret til Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte i Buskerud fylkeslag er også han engasjert i Halonens prosjekt.

– Rå med nålene

Nå skal Larsen tilkoples dialysemaskinen.

– Sykepleierne er helt rå med nålene, sier han.

Dialysenålene er tykke. Det finnes både spisse og butte nåler på rundt 20–25 mm. Å få dem på plass krever en helt egen teknikk.

– Det er det bare sykepleierne her som kan gjøre, sier Halonen.

Den ene pasienten koples på dialysemaskinen via et sentralt venøst hemodialyse kateter – og den andre via en arteriovenøs fistel. 

Hemodialysekateter gir kortere vei til hjertet og høyere risiko for infeksjoner, så arteriovenøs fistel er å foretrekke.

Så startes dialysemaskinen.

Rundt 50–80 liter blod renses per behandling. 

– Vi har rundt 4–6 liter blod i kroppen, så blodet renses rundt 20 ganger per behandling, forklarer Halonen.

Når alt er på plass, begynner pasientene å sykle.

– Jeg sykler rundt 20 kilometer på to timer, sier Larsen.

– Dette er nyreerstattende behandling. Ikke alle kan få en transplantasjon, og det har med helsesituasjonen å gjøre. Ofte har nyrepasienter tilleggssykdommer, sier Halonen. 

Både Larsen og Appel står på venteliste for å få en ny nyre.

– Transplantasjonen krever at pasientene er friske nok til å kunne ta imot en donornyre. Blodårene er noen ganger så forkalket at det er utfordrende å sy på nyregraftet. 

Pasientene må gjennom en grundig sjekk med CT av bekkenkar, angiografi og andre undersøkelser.

– Det tok et år før jeg kom på ventelisten, forteller Harald Henry Larsen.

Fikk en dårlig nyhet

30. april ble Larsen oppringt med beskjed om at de hadde kanskje hadde en nyre som passet ham. Han kom seg Rikshospitalet og inn på transplantasjonskirurgisk avdeling.

– Så kom sjefkirurgen inn og sa «jeg har nedslående nyheter». Nyren var i så dårlig forfatning at den ikke kunne brukes. Det ble en skikkelig nedtur, sier Larsen.

Man kan få nyre fra avdød donor eller levende donor. De som kan ta imot en nyre fra en avdød donor, havner i kø og settes på venteliste hos Scandiatransplant. Listen omfatter donorer fra Norden og Estland. Larsen har stått på venteliste siden slutten av 2020.

Nylig skrev Sykepleien om at det er færre nyretransplantasjoner enn før. En transplantasjon kan gi nyrepasientene et fullverdig liv igjen.

– De fleste av våre pasienter har et godt mål i sikte. Men du må forberede deg til det tidspunktet hvor du skal få transplantert inn en ny nyre. Du må være frisk nok og i god nok fysisk form. 

– Den innsatsen koster deg mye energi og tid, som du ikke har. Det kan vi gjøre noe med ved å bedre den fysiske formen før transplantasjonen og rehabiliteringsperioden ved å motivere dem til sykkeltrening i dialysen, sier nyresykepleier Halonen.