Kelly er rettssykepleier i Chicago: – Det verste er de små barna

CHICAGO (Sykepleien): Kelly Klein arbeider på akutten på Northwestern Medicine, som består av fem sykehus litt nord i Chicago. Hun har 30 års erfaring som akuttsykepleier og var leder for akutten før hun ble rettssykepleier.

I Norge er nå 27 under utdanning for å bli rettssykepleiere. Våren 2025 vil de første være ferdig utdannet. Sykepleien skrev om dem tidligere i år:

I selve Chicago bor det nær 3 millioner mennesker. Tar man med forstedene, er vi oppe i 12 millioner. 

Hver uke får Kelly Klein og sykepleierkollegene i gjennomsnitt inn tolv seksuelt mishandlede personer. Klein kaller dem overlevende. Ofrene er hovedsakelig kvinner og barn. Veldig få er menn. Klein mener grunnen er at de skammer seg. Derfor er terskelen høy for at de anmelder seksuelle overgrep, sier hun. 

Delstaten Illinois krever at alle akuttmottak har en Sexually Assult Nurse Examiner – forkortet SANE. USA har hatt slike lenge. 

– Mye har skjedd de siste ti årene. I dag er Illinois helt i forkant av utviklingen. Vi er best på SANE i USA nå, takket være nye lover og satsinger. Vi har alltid en SANE-sykepleier på vakt, døgnet rundt. Vi er lovpålagt å ha det, sier hun.

«Ikke dusj om du har blitt voldtatt»

Mantra for rettssykepleiere har vært «ikke dusj om du har blitt voldtatt». Før var de første 72 timene kritiske for å få samlet bevis. Slik er det ikke lenger.

– Nå kan du komme inn sju dager etter et overgrep og bli undersøkt for bevis, sier Klein. 

De tar selvfølgelig imot dem som opplevde noe for ti dager siden også. Klein sier de har studier som viser at et overgrep kan bevises opp til to måneder senere. 

Klein underviser andre sykepleiere på akutten i SANE. Det tar et år, så er de opplært. Hun jobber med sosialtjenesten i kommunene, laboratoriene, IT-folk og politiet. 

Jobben gjøres på sykehuset. Rettssykepleieren er ikke ute på åsteder.

I tillegg til å dokumentere og ta prøver informerer Klein pasientene om rettigheter og hjelper dem til et trygt sted å være.

– Ni av ti overlevende som kommer inn, kan du ikke se at har vært utsatt for overgrep.

– Det er opp til de overlevende om de vil bli undersøkt. Noen sier nei, og det må jeg respektere, forteller Klein.

Bedøver små barn som er ofre

Flere av ofrene er barn. De kan være så unge som 3 år. Er de fra 13 til 18, kan de selv avgjøre om de vil bli undersøkt av sykepleierne. Er de under 12 år, kan foreldrene eller legene be om at de blir undersøkt. 

– Hvis barnet ikke vil at deler av kroppen skal undersøkes, så respekterer vi det.

Et eksempel er hvis sykepleierne vil hente bevis fra underlivet.

– Gir de ikke samtykke til det, går vi ikke videre med det.

Hvis bevis er kritisk for en sak som involverer barn under tolv, blir det annerledes.

– Da blir de bedøvet og undersøkt på operasjonsstuen, for at de ikke skal oppleve undersøkelsen som enda et overgrep, sier Klein.

Hun har opplevd mange ulike situasjoner.

– Jeg hadde en 14-årig jente her i forrige uke. Moren fant henne i sengen med stefaren. Hun tok henne med til sykehuset. Men da jeg spurte om moren ville anmelde ham, så sa hun: «Nei, jeg elsker ham. En dag skal jeg jo gifte meg med ham.»

Samarbeider med sosialarbeider

Når et offer kommer inn, er det to som tar seg av dem: en sykepleier og en sosialarbeider – sistnevnte kalt advocacy på engelsk. Det er sosialarbeideren som ordner alt det praktiske, inkludert nye klær, og blir med offeret i retten.

– Jeg snakker med dem når de kommer inn. Vi prater sjelden om hva som har skjedd med dem. Det kommer etter hvert. Men jeg spør tidlig om de vil anmelde overgrepet til politiet.

Prosessen videre beskriver hun slik: 

• Vil ofrene at det skal samles bevis? 
• Ønsker de en medisinsk undersøkelse?
• Kan de bli fotografert?
• Vil de bli testet for seksuelt overførbare sykdommer? 
• Har de et trygt sted å dra hjem til? 
• Ofrene blir fortalt hva de har krav på (delstaten Illinois har en erstatningsordning) 
• Hvilke spørsmål har de?

Ofrenes journaler er ikke tilgjengelig for andre medlemmene i SANE-teamet.

Når Kelly Klein tar bilder av sår, slagmerker og liknende på ofrene, kan hun ikke se bildene igjen dagen etter. De er bevis, og kun politiet har tilgang. 

– Barna skriver ofte brev til overgriperen

– Hvordan takler du det du opplever, og hva er det vanskeligste?

– Det verste er de små barna. Jeg hadde en 3-åring her. Det er tøft. 

SANE-sykepleierne snakker med hverandre om sakene, uten å nevne pasientenes navn.

– Vi har et nettverk av sykepleiere vi kan snakke med. Regel nummer en er å ta vare på deg selv. Vi kan ringe et nummer for å snakke om saker vi opplever og kan slite med, forteller Klein.

Hun kan savne å få vite hvordan det går med sakene hun har jobbet med. Det er nemlig ikke gitt at hun og kollegene får vite hva politiet og rettsapparatet gjør med overgriperne. 

Klein forteller at overgrep mot barn nesten alltid ender med domfellelse. Men i mange saker faller det ikke dom før flere år etter at overgrepet har funnet sted.

– Barna skriver ofte brev til overgriperne og forteller om hvordan de har opplevd det de gjorde med dem, sier Klein.

Hun forteller at hun er i en rettsprosess i øyeblikket. 

En åtte år gammel jente var utsatt for overgrep. Hun ville ikke at Klein skulle undersøke henne nedentil. Rettssykepleieren lot henne derfor gjøre det selv. Det mener forsvareren til den overgrepsmistenkte personen var feil. En SANE-sykepleier fra nabodelstaten Wisconsin ble derfor hentet inn for å vitne i saken.

– Vi har snart mange nyutdannede rettssykepleiere på plass i Norge. Hva er dine råd til dem?

– Ha alltid respekt for pasientene dine. Den vanligste feilen mange gjør, er at man ikke er nøyaktig i beskrivelsen av skader og sår, som størrelse og farge.

– Har du opplevd at du ikke tror på historien til et offer?

– Ja, men det er sjelden. Jeg har opplevd psykisk ustabile personer som kommer igjen og igjen, men jeg lytter og sørger for at de får hjelp.

Klein forteller at en pasient ikke kan undersøkes om vedkommende er påvirket av alkohol eller narkotika. 

Illinois legaliserte cannabis i 2020. Ved voldtekter er gjerne andre typer narkotika og alkohol en del av bildet, forteller Klein.

– Vi har ikke merket noen endringer i sexovergrepssaker på grunn av legaliseringen, sier hun.

Ba politi og foreldre vente

Klein forteller en ny historie:

– En 13 år gammel jente kom inn. Foreldrene ville at hun skulle undersøkes for å samle bevis. Politiet ville det, men hun var helt neddopet og lite kontaktbar. Da venter jeg til hun er til stede. Det handler om å ikke invadere hennes privatliv.

En annen sak er når barn er overgripere.

– En mor kom inn med en 4-åring og hennes storebror på 13 år, som hadde forgrepet seg på henne. I den saken blir alle tre mine pasienter, sier Klein.

Hun er med det internasjonale rådet for rettssykepleiere. Her deler hun og andre sykepleiere sine erfaringer og får faglig påfyll.

– Vi møtes årlig til faglige møter. I år var det verdenskongress i Arizona. Neste år er det i Las Vegas.

Amerikansk modell i Vestfold

Professor ved masterutdanningen ved Høyskolen på Vestlandet, Kjersti Alsaker, sier kompetansen norske sykepleiere oppnår innen klinisk rettsmedisin, kommer til å bli etterspurt i alle landets overgrepsmottak, på legevakten og gjerne også barnehus.

– Ved overgrepsmottaket i Vestfold er det etablert en SANE-modell, forteller Alsaker til Sykepleien.

Hun sier det er store mørketall og for få som oppsøker rettsmedisinsk hjelp for vold og seksuelle overgrep i Norge i dag.

– Overgrepsmottakene bidrar til at utsatte blir godt ivaretatt og forebygger fremtidige mulige helseutfordringer.