Bestilte vaksineutstyr for 80 millioner til Helsedirektoratet – eierne er Ikea-selskaper i skatteparadiser

Sykehusinnkjøp HF, som har hovedkontor i en gammel hermetikkfabrikk i Vadsø, skal kjøpe vaksineutstyr fra selskapet Onemed AS, ifølge en pressemelding fra februar 2024.

Avtalen for Helsedirektoratet går over seks år og har en verdi på rundt 80 millioner kroner.

Avtalen handler ikke om kjøp av vaksiner, men utstyret som skal benyttes til å sette dem ved en ny pandemi.

Sykehusinnkjøp ble opprettet i 2016 og har i dag 300 ansatte. De er eid av de fire regionale helseforetakene. Totalverdien på det de kjøpte inn i fjor, var på rundt 30 milliarder kroner.

Eierstruktur som ender i Sveits og Liechtenstein

Noen få tasteklikk og søk viser at Onemed AS er eid av Asker Healtcare Group (AHG). Hovedeier er svenske Nalka, som igjen er eid av Sveits-registrerte Interogo Holding AG. Sistnevnte selskap er avdøde Ikea-gründer Ingvar Kamprads investeringsfond.

Etter det Sykepleien erfarer, eier selskapet Nalka i Stockholm 70 prosent av AHG, mens selskapet Nalka er heleid av Interogo i Sveits. 

Interogo ble startet for å ha kontroll over Ikea etter at Kamprad trakk seg ut. Sveriges Television oppdaterte en sak to dager etter Kamprads død i januar 2018. Der står det at Interogo også er et selskap som ble brukt til avansert skatteplanlegging. Fondet var den gang på rundt 100 milliarder kroner. 

Interogo er eid av en stiftelse med base i Liechtenstein, Interogo Foundation. På hjemmesidene deres står det stiftelsen skal sørge for Ikea-konseptets fremtid.

Asker Healtcare Groups styre og ledelse er svensk. Hovedkontoret ligger i Danderyd, som er en kommune utenfor Stockholm kjent for å ha flest millionærer i Sverige.

Første handel for Helsedirektoratet

Det er første gang Helsedirektoratet benytter Sykehusinnkjøp HF til å gjøre en slik avtale.

Avtalen består i at selskapet Onemed skal ha ansvaret for å importere, lagerføre, pakke og distribuere vaksinasjonsutstyret slik Helsedirektoratet ønsker det.

Utstyrspakken på den nye avtalen er ifølge Sykehusinnkjøp mer omfattende enn tidligere. Den inkluderer:

• sprøyter
• kanyler
• bomullsdotter
• desinfeksjonsservietter
• bandasjetape
• kanylebokser
• risikoavfallskartonger
• risikoavfallssekker
• kjølebeholdere
• temperaturmålere med logg

Handler mye internasjonalt

– Avtalen er rigget slik at den skal ivareta det norske helsevesenets beredskap for utstyr til vaksinering godt ved en eventuell ny pandemi. I utgangspunktet håper vi å slippe nye pandemier i årene som kommer, og at vi dermed ikke vil trenge å gjøre avrop på avtalen, sier Øystein Roll, kategorisjef i Sykehusinnkjøp, i pressemeldingen.

– Vet dere at det er Interogo, Ikeas investeringsselskap i Sveits, som via andre selskap eier Onemed?

– De fleste store selskaper vi kjøper utstyr av, er internasjonale selskaper. Onemed er en av de største leverandørene av medisinske forbruksvarer til både primær- og spesialisthelsetjenesten, forteller Øystein Roll til Sykepleien.

Og legger til:

– Jeg er trygg på at Onemed vil være en god samarbeidspartner for Helsedirektoratet og kommunene om en ny pandemi kommer, og som vil kreve massevaksinering av befolkningen.

Roll forteller at produsentene av utstyret i stor grad holder til i Asia, mens noen er i Europa. Det er ingen norske bedrifter som produserer sprøyter og liknende. Roll understreker at anbudskonkurransen var åpen.

Han har jobbet som innkjøper i 16 år. Roll er utdannet på sykepleierhøyskolen i Elverum og har arbeidet på ambulanse og akuttmottak.

Helsedirektoratet: – Onemed var eneste tilbyder

Helsedirektoratet ved lege og avdelingsdirektør Torunn Janbu skriver følgende i en e-post til Sykepleien: 

– Onemed var eneste tilbyder. Helsedirektoratet har derfor inngått rammeavtale med Onemed. 

– Når det bare kommer ett anbud, bør man ikke gjennomføre en ny anbudsrunde?

– Tilbudet kom fra en aktør som Helsedirektoratet hadde mye erfaring med fra koronapandemien. I tilbudet her kan Onemed nå levere hele sortimentet vi ønsket. Det gir en betydelig økt beredskapssikring sammenliknet med tidligere, svarer Janbu.

– Helsedirektoratet kjøper vaksineutstyr fra et selskap som til syvende og sist er eid av et selskap i et skatteparadis, hva tenker dere om det?

– Sykehusinnkjøp HF har gjennomført anbudskonkurransen på samme vilkår som øvrige anbudskonkurranser de utfører på vegne av RHF-ene. Helsedirektoratet forholder seg til at Onemed er en stor leverandør av medisinsk utstyr og forbruksartikler til helsetjenesten i Norge. De har demonstrert gjennom pandemien at de kan levere forsyninger i krevende beredskapssituasjoner. 

I et av dokumentene fra søknadsprosessen står det at Onemed har totalt over 100 avtaler med Sykehusinnkjøp og helseregionene på ulike produkter i perioden 2022 til 2026.

– I seg selv ikke et problem at et selskap har utenlandske eiere

Helsedirektoratet hadde en liknende beredskapsavtale med Onemed fra 2017, og gjennom avtalen leverte og distribuerte Onemed det meste av vaksinasjonsutstyret som Norge brukte til vaksinasjon under covid-19-pandemien. 

Karl Kristian Bekeng er helseminister Ingvild Kjerkols statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Han sier de ikke kan kommentere denne konkrete saken:

– Det er i seg selv ikke et problem at et selskap har utenlandske eiere. Det offentlige kjøper inn varer fra flere selskaper som er lokalisert i andre land, men det forutsettes at leverandøren oppfyller de etiske kravene som settes. Det ligger til den enkelte virksomhet å følge opp dette.

Sykehusinnkjøp: – Ikke uvanlig eller ulovlig

Sykehusinnkjøp har egne etiske retningslinjer og er medlem av organisasjonen Etisk handel Norge.

Avdelingsleder for samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp, Pia Trulsen, skriver i en e-post til Sykepleien: 

– At et selskap som leverer varer eller tjenester til spesialisthelsetjenesten, har internasjonale eiere, er ikke uvanlig. Dette gjelder de fleste store selskapene vi får tilbud fra. Sykehusinnkjøp kan ikke styre hvem som eier aksjer i dem, eller hvordan selskapet disponerer eventuelle overskudd. 

Trulsen skriver at et selskap ikke kan nektes å levere tilbud på grunnlag av at man finner bånd til skatteparadiser i eierstrukturen. 

– Dette er i seg selv ikke ulovlig. Ved en anbudskonkurranse er det vi, oppdragsgiver, som har bevisbyrden hvis en leverandør skal avvises. Da måtte man kunne vise til for eksempel en rettskraftig dom hvor selskapet er kjent skyldig i et straffbart forhold, sier Trulsen.

Nytt regelverk på gang

I fjor kom Anskaffelsesutvalget med en NOU (Norges offentlige utredninger) som het: Ny lov om offentlige anskaffelser – Første delutredning.

Her blir en dansk lov om anskaffelser gitt mye plass. 

De danske reglene er tydelige på offentlig handel med selskaper i skatteparadiser. Sykepleien har oversatt lovteksten fra dansk til norsk: 

«§ 134a: avvisningsplikt ved skatteparadis: Regler om avvisning av tilbydere som er etablert i et land som er på EU-listen over ikke samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2022 som følge av et politisk ønske om at virksomheter som er basert i skatteparadiser eller på annen måte unndrar seg beskatning av selskapets fortjenester, utelukkes fra anskaffelsesprosesser etter udbudsloven. Bestemmelsen supplerer anskaffelsesdirektivet artikkel 57 om utelukkelsesgrunner.»

4. mai 2024 skal Anskaffelsesutvalget levere sin andre rapport til næringsministeren. Der skal de ifølge mandatet se nærmere på å skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser.