Nyheter Publisert 10.03.2024

Operasjonssykepleiere etter covid: Dette er læringspunkter til neste krise

Bildet viser forskerne Stein Ove Danielsen og Magnhild Vikan utenfor Oslomet. — OPPTATT AV LÆRDOM: Magnhild Vikan og Stein Ove Danielsen mener det er viktig at forskningsmiljøer og helsetjenesten som helhet lærer av helsepersonells erfaringer under pandemien. Danielsen og Vikan er begge tilknyttet Oslomet.
*Foto: privat*
Les mer

13 operasjonssykepleiere ble intervjuet om pandemien. Særlig én gruppe bør lytte til hva de sier, mener forskere.

Operasjonssykepleierne og forskerne Stein Ove Danielsen og Magnhild Vikan har intervjuet 13 operasjonssykepleiere fra fire sykehus i Helse Sør-Øst om erfaringer fra pandemien. Intervjuene ble gjennomført i mai og juni 2021, kort tid etter at den andre bølgen med covid-19-pasienter var innlagt i norske sykehus.

Danielsen og Vikan har skrevet en forskningsartikkel om funnene sine.

Bildet viser en pasient på båre som blir fraktet av løpende helsepersonell. Pasienten har surstoffmaske på

Les også Operasjonssykepleieres erfaringer med omdisponering og oppgavedeling under covid-19-pandemien

«Studien viser at operasjonssykepleiernes profesjonelle kompetanse ble lite brukt i koronapandemiens to første bølger. Foretakene håndterte kriseledelse ulikt fordi de ikke var godt forberedt på en krise og hadde utfordringer med informasjonsflyten og ressursstyringen. Operasjonssykepleierne opplevde en økt psykologisk og etisk belastning», konkluderer forfatterne i forskningsartikkelen.

Fakta

Forskningen kort oppsummert

Bakgrunn:

Koronapandemien rammet Norge i mars 2020.
Helsetjenesten forberedte seg på mange pasienter.
Planlagt kirurgi ble redusert, og operasjonssykepleiere ble satt til andre oppgaver.

Hensikt:

Hensikten var å utforske operasjonssykepleieres erfaringer med hvordan deres profesjonskunnskap ble brukt ved omdisponering under koronapandemiens to første bølger.

Metode:

Forskerne intervjuet 13 operasjonssykepleiere med relevant erfaring.
Intervjuene var individuelle og semistrukturerte, og de ble analysert med NVivo 12 og Braun og Clarkes tematiske analyse.

Resultat:

Operasjonssykepleiernes kompetanse ble lite brukt.
Ulike foretak hadde forskjellige krisestrategier.
Forberedelser, informasjon og ressursstyring var mangelfull.
Operasjonssykepleierne opplevde økt psykologisk og etisk belastning.

Konklusjon:

Sykehusene trenger detaljerte planer for hvordan operasjonssykepleiernes kompetanse skal brukes i kriser.
Transparent informasjon og ressursstyring er avgjørende.
Ved oppgavedeling må sykehusene ivareta arbeid-fritid-balanse for å unngå utbrenthet, mangel på kompetanse og svekket pasientsikkerhet.

Denne oppsummeringen er skrevet ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Sykepleien før publisering.

Tre punkter å lære av

Nå er det viktig at sykehusene lærer av erfaringene fra koronapandemien og utarbeider beredskapsplaner som kan bidra til en bedre håndtering av den neste store hendelsen, mener Danielsen og Vikan.

Og peker på tre læringspunkter:

Ledere med personalansvar må gjennomføre en nøyaktig kartleggings av ansattes kompetanse, tidligere arbeidserfaring og eventuelle særskilte behov før en krise inntreffer igjen.
Systemer for god informasjonsflyt til alle involverte må være utviklet og gjerne testet og forbedret i en kontinuerlig prosess for å ha tilstrekkelig beredskap.
Ved omdisponering må den enkelte operasjonssykepleieren oppleve mer støtte på individnivå, spesielt med tanke på arbeidsbelastning som utfordrer den psykologiske tryggheten i et nytt og ukjent arbeidsmiljø.

«Praktiske smitteverneksperter»

– Den etiske belastningen det er å oppleve at rammene for god nok praksis ikke er tilstrekkelige, skal man heller ikke undervurdere fra arbeidsgivers side. Dette vil gjelde alle frontlinjearbeidere i helsesektoren for å forebygge utbrenthet, sykdom og slitasje som raskt reduserer helsetjenestens kapasitet både i og utenfor en krise, sier Stein Ove Danielsen.

Mellomledere med personalansvar bør umiddelbart ta til seg den nye forskningen, mener Magnhild Vikan. Men også operasjonssykepleiere kan ha nytte av den.

– Studien viser at operasjonssykepleiere er «praktiske smitteverneksperter», og at de med fordel kan ha en mer sentral rolle innen smittevern ved en senere beredskapssituasjon der hygiene og smittevern er sentralt, sier Vikan.

Les hele forskningsartikkelen her.