Over 30 prosent av eldre pasienter sykehus får delirium – kun 13 prosent av dem diagnostiseres

I forbindelse med sin doktorgrad har sykepleier og doktorgradsstipendiat Irit Titlestad undersøkt delirium hos eldre pasienter på sykehus. Resultatene er publisert i Oxford Academics. 

Kun en brøkdel får diagnosen

Titlestad tar sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB), og i sin undersøkelse fant hun at en tredjedel av eldre innlagte har delirium. Likevel var det kun en liten andel som hadde fått delirium diagnostisert.

– Delirium går som regel over når den utløsende årsaken behandles, men kan føre til uheldige utfall etter sykehusoppholdet, som for eksempel kronisk kognitiv svikt, forverring av demenssymptomer og høyere dødelighet, sier Irit Titlestad i en pressemelding.

Ifølge Titlestad opplever rundt 25 prosent av alle innlagte sykehuspasienter delirium, men det er vanligst hos de aller skrøpeligste og sårbare pasientene. 

– Eldre er klart overrepresentert, men dessverre blir tilstanden ofte underdiagnostisert, sier hun

Leter etter svar

Titlestad ønsker å finne ut hva det er som gjør at noen får delirium, mens andre ikke får det. Nærmere bestemt ønsker hun å se om det går an å finne biomarkører som kan gjøre det enklere å forutsi dette. På den måten håper hun også komme nærmere en forståelse av de biologiske mekanismene bak tilstanden. 

– Utfordringen når man skal forske på tilstanden er imidlertid at den nettopp ofte forblir udiagnostisert, sier hun.

For å bøte på dette problemet har Titlestad og hennes kolleger saumfart sykehusjournalene til sammen 2115 innlagte eldre innlemmet i Helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK). 

– Vi fant beskrivelser av deliriumpeisoder i sykehusjournalene hos 30 prosent av pasientene, sier Titlestad. 

Sykepleierne bedre på å oppdage delirium enn legene

Doktorgradsstipendiaten forteller at da de sammenliknet notatene til leger og sykepleierne, fant de at det var sykepleierne som i størst grad rapporterte om deliriumsymptomer. Det overrasket ikke Titlestad.

– Sykepleiere har høyere sjanse til å fange opp endringer i kognisjon og dermed deliriumsymptomer hos pasientene siden de bruker mer tid sammen med pasientene, sammenliknet med legene som observerer pasientene i forbindelse med visitter eller ved behov, sier hun. 

Titlestad har ikke undersøkt årsakene til at delirium diagnostiseres så sjelden, men har noen teorier: 

– Delirium er noe som kommer og går, og det er ikke helt sikkert at helsepersonellet klarer å fange opp endringer i kognisjonen. En del pasienter har i tillegg demens, og det kan være vanskelig å skille demenssykdommen fra delirium, foreslår hun.

Innlemme screening for delirium i pasientkontakten er en mulig vei å gå

Titlestad mener det er viktig å diagnostisere delirium, både for forskningens del, og for pasientene selv. Hun mener det er viktig med gode rutiner for å kartlegge diagnosen hos eldre innlagte, gjerne som en del av sykepleierutiner. 

– En vei å gå kan derfor være å innlemme dokumentasjon og screening av delirium i kontakten mellom sykepleier og pasient, foreslår forskeren.