På jobb første nyttårsdag: – Det er aldri en kjedelig dag i hjemmetjenesten!

Beate Gundelach er hovedtillitsvalgt i Bydel Østensjø i Oslo, og jobber i hjemmetjenesten. Hennes første arbeidsdag i 2024 beskriver hun som utfordrende.

– Totalt er vi ti arbeidslag som jobber. Selv om det var varslet dårlige føreforhold, var det ikke satt inn noe ekstra personale. Det gjorde gårsdagen mildt sagt krevende, forteller Bente Gundelach.

– Kan du komme og dytte?

Dagen startet med at et annet team hadde stukket av med en av de tre bilene Gundelachs team skulle disponere.

– Med en bil mindre fra starten av vakten, visste vi at selv det ville forsinke oss, sier hun.

– Gikk det greit å kjøre?

– Vi kjører rundt i små elbiler som ikke egner seg for norsk vinter. Etter første besøk sto jeg fast på flatmark, bilen rikket seg verken frem eller tilbake. Jeg ringte min kollega for å høre om han kunne komme og dytte meg.

Det kunne han ikke.

– Han sto selv fast hos en bruker og jeg måtte bare sitte i en bil som sto på tvers i borettslaget og vente til han kom seg løs og kunne komme og hjelpe meg. Kollegaen kom etter 15–20 minutter og vi gravde, spadde og dyttet uten hell. 

Måtte avlyse besøk

Da var det ikke annet å gjøre enn å ringe Falken.

– De hadde imidlertid flere timers ventetid, så der var det lite hjelp å få.

Da var det ingenting annet å gjøre enn å kjøre sammen. Og å begynne å ringe rundt til pasientene og avlyse avtaler.

– Mange av våre somatiske pasienter fikk avlyst besøk og et par av de med psykisk sykdom ble også berørt av uvær, biler og bemanning. De er ekstra sårbare og blir urolige når vi ikke dukker opp som planlagt, forteller Gundelach.

– Hva gjorde dere?

– Vi måtte som sagt samkjøre. Det tar ekstra tid og da det ikke var brøytet et sted fikk vi ikke parkert. Det betydde at de som fikk besøk, kun det mest nødvendige som injeksjoner, sårstell og liknende ble prioritert. Alle fikk medisiner og mat. Noe annet hadde vi ikke tid til, forteller hun.

Med hodet ut av vinduet

Bilene hjemmetjenesten bruker, egner seg dårlig for vinterføret.

– Den siste bilen vi hadde iset på vinduene hele tiden på grunn av snøværet. Vi måtte stoppe hvert andre minutt og skrape ruta fysisk, forteller hun.

På vei til en pasient røyk imidlertid vindusviskerne.

– Min kollega måtte sitte med hodet ut av sidevinduet for å si hvor jeg skulle kjøre. Jeg så ingenting gjennom frontruten. Det var direkte uansvarlig, sier hun og fortetter:

– Hadde vi blitt stoppet av politiet hadde vi risikert å miste lappen på stedet, sier hun.

– Aldri kjedelig

– Av tre biler hadde vi nå ingen kjørbare, sier Gundelach.

Falken kom og hentet hennes to kollegaer som fikk sitte på med dem.

– De fikk tauet den ene bilen til verksted og den andre fikk vi dratt løs. Det er aldri en kjedelig dag i hjemmetjenesten, det er sikkert og visst, sier hun og ler litt.

Gundelach forteller at politi og ambulanse alltid kommer seg frem. De har helt andre kjøretøy.

– Vi i hjemmesykepleien møter heller ikke alltid samme respekt og forståelse som politi og ambulanse når vi skal gjøre jobben vår i borettslag. 

Hun gir følgende eksempel:

– Vi har noen pasienter i et borettslag med vaktmestere som tar jobben sin svært alvorlig, sier hun.

Blant annet nekter de hjemmesykepleien å kjøre inn på området fordi det skal være bilfritt. 

– Når det ikke er en eneste parkeringsplass ledig. Hvor setter du da fra deg bilen? Noen pasienter skal på dagsenter og gleder seg, skal de gå glipp av det fordi vi ikke får parkert eller kan man tenke at det hadde vært fint med litt forståelse hvis man ser en hjemmetjenestebil med blinkeren på utenfor en blokk?

Må takle «Narvestad»

– I går opplevde min kollega å bli sperret inne og skjelt ut av vaktmesteren. Det er null forståelse for at vi må få lov å ta oss noen friheter for å gjøre jobben vår på en dag som første nyttårsdag med snøutfordringer, sier hun. 

Gundelach forteller at de aller fleste som kjenner til hjemmesykepleien, viser forståelse.

– Særlig om de har brukt tjenesten selv eller har noen i familien som har benyttet seg av den, sier hun og kommer følgende oppfordring:

– La oss bruke tid på de vi er her for – brukerne! Ikke la logistikk, parkering og sparing stjele tid fra de som trenger oss. 

Vil kutte biler

Om ikke det var nok, snakkes det om å kutte i antall biler.

– Mange mener vi kan sykle, sier Gundelach en smule oppgitt.

– Hvis vi skal sykle tar besøkene enda lengre tid. Vi får stadig nye føringer for hvordan vi skal gjøre jobben, med de samme ressursene. Det er ingen som ser helheten. Jeg lurer på hvordan de som sitter på kontor tenker vi skulle klart oss nå hvis vi hadde hatt færre biler og vi drev å syklet rundt til pasientene. Norge er et vinterland med fire årstider. Sykler og sparksykler egner seg kanskje til en eller to av dem. 

Kaotisk start på året

– Har det blitt bedre forhold i dag?

Bente Gundelach henvender seg til en kollega som akkurat kommer inn fra en kjøretur og spør henne hvordan fremkommeligheten har vært.

– Det gikk ganske bra å kjøre, svarer hun.

– Var det greit å parkere?

– Nei, kommer det kontant fra sykepleieren.

– Så starten på det nye året har ikke vært ideelt?

– Det har rett og slett vært kaotisk, sier Gundelach. 

👉 Send oss bilde fra din jobbdag i snøkaoset!

Hvordan ser det ut hos deg? Send oss gjerne bilde på epost.