Legevisitt uten sykepleier ga en roligere arbeidsdag

I går kveld noterte nyresykepleier Cai Meinel elleve korridorpasienter på medisinsk post 3 på Drammen sykehus.

De har kun fire godkjente korridorsenger, men de benytter opptil tolv når pasienttrykket er høyt. På rommene er det 34 pasientsenger, åtte av dem tilhører nyreteamet, hvor Meinel jobber.

De ansatte har derfor mer enn nok å henge fingrene i.

– Det er sykt mye fart her, bekrefter Meinel med en distinkt tysk aksent.

Han ble rekruttert til avdelingen fra Tyskland i 2002. Den gangen var overlege og nyrespesialist Morten Reier-Nilsen LIS-lege.

Nå er de begge på dagvakt en fredag formiddag i slutten av november.

– Det beste som har skjedd

– Jeg liker å få ting unna fort. Det beste som har skjedd siden jeg begynte, er at vi innførte stillerapport og at legen går visittrunden alene, uten at sykepleier trenger å være med, slår Cai Meinel fast.

Endringen av visittrunden gjorde de etter koronaperioden en gang i 2022. Før gikk teamsykepleier og legen sammen gjennom alle pasientene mens de satt foran pc-en på kontoret. Det kunne ta opptil halvannen time.

– Det var meningsløst at jeg satt med ryggen til og leste på en skjerm mens sykepleier som hadde mer enn nok å gjøre, måtte se på meg, sier overlege Reier-Nilsen.

Så gikk de visittrunden, det tok rundt en halvtime.

– Der hadde jeg ingen spesiell rolle, jeg var bare med og hørte på, minnes sykepleier Meinel.

Hele opplegget tok altså opptil to timer.

– Det var mye tapt tid hvor jeg heller kunne bidratt til mine kolleger ute på avdelingen, sier han.

Mindre stress på medisinrommet

I tillegg hadde teamsykepleier press på seg for å gjøre seg ferdig fort på medisinrommet, der det skulle klargjøres medisiner, og deretter deles ut.

– Da måtte jeg vente med å gå visittrunden til sykepleier ble klar. Det ble MYE venting, minnes overlege Reier-Nilsen.

Nå kan Meinel konsentrere seg bedre og bruke mer tid på medisinrommet.

– Nyrepasienter har lange medisinlister, og selv om vi ikke har målt det, er jeg sikker på at faren for feil har blitt minimert, tipper han.

Reier-Nilsen på sin side, fikk også mer ro over arbeidet sitt.

– Nå kan jeg dypdykke i pasientene. Vi kjenner ofte våre pasienter som kommer godt, men jeg somler og tar meg god tid med de nye. Da går det raskere på dag to. Jeg har også blitt mer effektiv, i dag har jeg for eksempel skrevet ut to pasienter før klokken ti, sier han.

Innførte nye møter

– Hvordan kom dere på at legen skulle ta visitten alene?

– Det handler om respekt for hverandres tid. Vi har en lang tradisjon med å jobbe i team, og vi har alle et felles mål for våre pasienter. Vi er tilhengere av å utnytte hverandres kapasitet og kompetanse. Man får jo et eierforhold til det man gjør, og man trenger både tid og luft til å gjøre det på en god måte, sier Morten Reier-Nilsen.

Det hele kom i gang ved at Cai Meinel en dag spurte overlegen:

– Kan du ikke bare gi meg en «up-date» etter visitten?

Jo, det var greit. Meinel ordnet med medisinene og var tilgjengelig på telefon hvis det var noe.

– Så utviklet Morten det videre, sier Meinel.

Det ble rigget et system med pulsmøter før visitten og midtmøter etter visitten.

Pulsmøte har legen med teamsykepleier etter at de har hatt stillerapport. Der blir det avklart om noe brenner. På tavla på vaktrommet har de et system med 1-, 2- og 3-tall for triagering, slik at legen ikke skal misse det som er akutt.

Midtmøte er et møte med alle som jobber i teamet: assistenter, helsefagarbeidere, sykepleiere og LIS-leger, ledet av legen som har gått visitten.

Styrker teamet

Fagsykepleier Hanne Opsand mener denne måten å gjøre det på styrker samarbeidet i teamet og øker pasientsikkerheten.

– Alle får den samme informasjonen fra legen, og man slipper at ting blir filtrert gjennom den sykepleieren som før var med på visitten. Vi har jo en tendens til å høre bare det vi er mest opptatt av, sier hun.

I dag fungerer visittordningen så godt at flere andre avdelinger ved sykehuset og til med Kongsberg sykehus har innført det samme.

– Hematologene hos oss adopterte dette selv. Infeksjonslegene var negative til å innføre det først, men allerede på dag tre fungerte det så bra at de ikke vil tilbake, sier Opsand.

– Overlegene er ikke overlegne

Cai Meinel har vært med på visittrunden på andre avdelinger på sykehuset hvor pasientene har spurt ham etterpå «hva var det egentlig legen sa?». Da han jobbet på kardiologisk avdeling i Tyskland, opplevde han også at han som sykepleier måtte oversette kardiologenes stammespråk på visittrunden.

– Men her er vi veldig fornøyd med legene våre. De forklarer folkelig og forståelig. Overlegene er ikke overlegne hos oss. Vi er gjensidige avhengige av hverandre. Vi sykepleiere er verktøyet ved at vi er ørene og øynene deres gjennom hele dagen.

– Hvordan er dere sikre på at pasientene har forstått legen på visittrunden?

– Det merker vi på spørsmålene de har. Noen ganger må vi gjenta litt informasjon, men det måtte vi før også.

– Snakker norsk og spør kontrollspørsmål

Denne fredagen får blant annet pasient Trine Amundsrud besøk av Morten Reier-Nilsen. Han setter seg i fotenden av sengen og de har en hyggelig prat om ståa.

– Han snakker så jeg forstår, og hvis jeg lurer på noe, kan jeg spørre hvem som helst. De svarer vanligvis, og hvis de ikke kan svare, spør de noen som vet, sier hun.

– God kommunikasjon er ikke lett. Det gjelder å snakke norsk, bruke tid og stille kontrollspørsmål. Jeg snakker også med pårørende, sier Reier-Nilsen.

Han mener det er viktig at pasienten ikke opplever at han har dårlig tid.

– Jeg har egentlig ikke dårlig tid. Jeg kan ha det der og da, men da kan jeg alltids komme tilbake. Mange av pasientene våre får to visittbesøk i løpet av dagen.

Midtmøte

Klokken 10:45 er det tid for midtmøtet. Morten Reier-Nilsen leder det mens han står i døråpningen på vaktrommet. De ansatte sitter på en rekke vendt mot ham og noterer. Cai Meinel som er teamsykepleier står ved vindusrekka.

Overlegen går gjennom pasientene. En blir avruset samtidig som hen får medisinsk behandling for en alvorlig tilstand. En annen har fått beskjed om at kreften i bukspyttkjertelen er uhelbredelig.

– Sorgreaksjoner kan ha forskjellig uttrykk. Så vær obs på psykiske reaksjoner utover dagen, minner han de ansatte om.

Det nærmer seg lunsj, og Reier-Nilsen avslutter møtet.

– Da går jeg i poliklinikken etterpå. Thomas vil være her til klokken tre, informerer han.

LIS-legene som går visitt på nyreseksjonen går alltid klokken 15. Teamet er nøye med ikke å slite dem ut.

Å innføre postpoliklinikken er også noe Morten Reier-Nilsen har sørget for. Det gjør at enkelte pasienter som før måtte ligge på sykehuset og for eksempel motta langtids antibiotikabehandling, kan skrives ut tidligere enn før. Nå kommer de heller inn for dagbehandling på postpoliklinikken. Dermed går liggetiden ned, og sykehuset kan ta imot flere pasienter.

– Nå kan jeg ha poliklinikk etter lunsj. Før kunne jeg aldri det, sier overlegen.