Oslos nye helsebyråd: – Må være mulig for en sykepleier å bo og leve her

Eirik Lae Solberg (H) presenterte onsdag 25. oktober Oslos nye byråd. Det består av politikere fra Høyre og Venstre, som skal styre med støtte fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Saliba Andreas Korkunc fra Høyre (35) er Oslos nye helsebyråd. 

I dette intervjuet med Sykepleien snakker Korkunc om privatisering, sykepleierlønn, vaksinering og andre tema. Til stede under intervjuet er byrådssekretær Daniel Lyngseth Fenstad (H) og pressekontakt Tuva Otterlei Blikom.

– Det viktigste jeg kan gjøre, er å lytte

– Er du tøff nok for denne jobben, Korkunc?

– Du kan ikke være så tøff at du blir arrogant, at du ikke lytter til andre, til pasienten, pårørende og ansatte. Hvis jeg mener noe er riktig, så er jeg tøff nok til å stå i det. Så skal man ikke komme her og tro at man er verdensmester. Det viktigste jeg kan gjøre, er å lytte til faglige råd fra administrasjonen her og de som har skoene på der ute, svarer den ferske byråden.

– Er det noen sykepleiere i administrasjonen din?

– Kommunaldirektøren er en av dem. I tillegg er det leger, og fysio- og ergoterapeuter. Vi har til og med en jordmor på laget. Så kjenner jeg også mange sykepleiere som ikke jobber her, sier Korkunc og ramser opp sykepleiere på Stortinget, i Høyre og i høye offentlige posisjoner.

Korkunc kan også stolt fortelle at lillesøsteren er sykepleieren, og at det var han som rådet henne til å bli det. Søsteren jobber på et sykehus i Oslo.

– Pasientene risikerer å bli kasteballer

Denne uken har helsebyråden besøkt alle fire helsehusene i hovedstaden.

– Økonomien i de ulike bydelen er ulik, og da blir også helsetilbudet ulikt, mener mange. Stemmer dette?

– En av de største svakhetene er at Oslo, til tross for å være både kommune og fylkeskommune, har delt seg inn i 15 ulike bydeler. Systemet er organisert slik at pasientene risikerer å bli kasteballer. Da får de ikke alltid et likeverdig tilbud. Det er 15 bydeler og dermed potensielt 15 ulike måter å bli mottatt på som pasient. For meg er det viktigst at pasientenes behov kommer først.

– Hva kan du gjøre med dette?

– Det handler ikke om å kaste penger etter problemet. Vi må se på organiseringen. Dette gjorde det tidligere byrådet noe med når det gjelder helsehusene, og det skal de ha skryt for.

Helsebyråden fortsetter:

– Nå har vi en instans på hvert av de fire helsehusene, som sammen med bydelene og sykehuset legger opp behandlingstilbudet. Hvis dette medfører mer ro og bedre pasientbehandling, så må vi se om dette kan passe for langtidshjemmene og andre helsetilbud også.

Neste år åpner et nytt sykehjem i Oslo. Korkunc vil bygge flere. Men det må planlegges først. Først skal helsebyråden undersøke hvilke sykehjem som kan konkurranseutsettes.

Privatisering

– Dere skal privatisere noen av sykehjemmene. Hvem skal overta?

– Jeg kan ikke foregripe utfallet av en konkurranse, men jeg ønsker at det beste tilbudet for pasienten skal drifte sykehjemmene, svarer byråden og utdyper hva han legger i privatisering:

– Vi vil at det offentlige skal være bærebjelken, og så skal offentlig finansierte private og ideelle organisasjoner være med og bidra til mangfold, innovasjon og nye måter å tenke på.

– Kan det skje at eldre på sykehjem blir plassert utenfor byen?

– Vi har nok plasser i Oslo nå. Men hvis vi kommer i en situasjon der alternativet er at en person som trenger det, ikke får plass, er det bedre å tilby en plass utenfor byen. Så er jeg ikke veldig bekymret for det, for vi ligger litt foran demografiutviklingen her med en litt yngre befolkning. Men vi ønsker mer valgfrihet for alle.

– Med et pennestrøk ble de fjernet

Korkunc mener at svært veldrevne sykehjem er blitt rekommunalisert av ideologiske årsaker.

– Med et pennestrøk ble de fjernet og fikk forbud mot å drive i Oslo. Vi mener det er brukerne, pasientens beste, som må komme først.

– Vi skal jobbe mer med å sentralisere avgjørelser for pasientene. Alle innbyggere i en kommune, samme hvilken postadresse de har, skal ha et likeverdig tilbud.

Sykepleierlønn: – De er verdt veldig mye

Mange i Norsk Sykepleierforbund (NSF) forbinder privatisering av sykehjem med dårligere lønns- og arbeidsforhold. I Oslo har enslige sykepleiere bare råd til å kjøpe en prosent av boligene med dagens lønn.

– Hva bør en sykepleier tjene, synes du?

– Det er et spørsmål som er opp til partene, men de er verdt veldig mye, svarer han.

Og fortsetter:

– For at det skal være attraktivt å jobbe i Oslo, må det også være mulig for en sykepleier å bo og leve her. Midlertidige stillinger, uønsket deltid og lav lønn skaper usikkerhet. Vi må ha mer forutsigbare forhold for å tiltrekke oss de beste folkene, mener byråden.

Han sier problemet er todelt.

– Løsningen er at de bør få høyere lønn, men også å bygge flere boliger. Det er ikke bare et inntektsspørsmål.

Lønn og rekruttering

– Ser du på lønn som et virkemiddel for å rekruttere og beholde sykepleiere?

– Det er klart det er viktig. Hvis du skal få folk til å utdanne seg til sykepleiere og beholde dem, så kommer du ikke utenom dette.

Flere steder i Oslo er det mangel på helsesykepleiere, ifølge NSF.

– En god tjeneste tar tak i problemer før de vokser og blir for store. Vi skal satse på folkehelse og lavterskel psykisk helse. Byrådet vil også øke tilgjengeligheten av helsesykepleiere.

– Det er også slik at den enkelte bydel må forholde seg til gjeldende myndighetskrav og retningslinjer for tjenesten. Dersom tjenesten ikke ivaretar lovpålagte oppgaver, må dette håndteres i bydelen. Jeg vil følge med på utviklingen her, sier Korkunc.

Flytter skolehelsetjenesten

– De siste årene har skolehelsetjenesten ligget under byråd for utdanning. Vil du gjøre noe med dette?

– Ja, dette fagområdet flyttes nå over til meg som helsebyråd. Det gir meg og min avdeling et godt utgangspunkt for en mer helhetlig tilnærming til helseområdet, svarer Korkunc.

Da Sykepleien intervjuet den nye byråden, hadde han bare hatt jobben i fem dager.

– I 2022 jobbet du i det private PR-selskapet Zynk i noen måneder. Jobbet du for selskaper der som kan gi deg inhabilitet i jobben du skal gjøre nå?

– Dessverre så er kundelistene deres lukket, men byrådslederens kontor og kommunaldirektøren i byrådsavdelingen for helse har fått denne listen. Jeg var der veldig kort tid, bare fem måneder. Selv skulle jeg ønske at listen var offentlig, sier han.

Pandemisekretær

Korkunc var statssekretær for covid-19-saker under pandemien i Bent Høies tid som helse- og omsorgsminister.

– Var det du som bestemte at jeg skulle sitte i hyttekarantene i 40 dager etter familiereiser til Sverige i 2021?

– Haha, jeg har lyst til å si nei. Det har jeg ingen ting med å gjøre.

På spørsmål om han har tenkt mye på hva som var rett og galt av avgjørelser under pandemien, svarer han dette:

– Det er så rart. Folk virker nesten som om de har glemt de to årene. Folk har kanskje lyst til å glemme?

– Det har vært tre koronakommisjoner. De peker på at vi overordnet sett lyktes i Norge. Vi slo ned viruset. Holdt det i sjakk. Vi hadde ingen overdødelighet og relativt sett få begrensende tiltak, sett i forhold til resten av Europa og verden.

Men noe smerter ham når han tenker etter:

– De som lå på sykehjem, beboerne, som var inne i livets siste fase. Altfor mange ble isolert. De levde noen måneder lengre. Men hva slags liv er det når de ikke fikk møte sine nære og kjære? Mye var rett av det vi gjorde, men det var ikke rett.

– For mange kommuner hadde besøksforbud og stengte dører for lenge, også når smittesituasjon var under kontroll. For mange var opptatt av å være på den sikre siden.

Tvang eller frivillig vaksinering?

– Sykehjemsetaten krever at nyansatte tar influensavaksinen. Hva synes du om det?

– Jeg vil oppfordre alle som har pasientkontakt og er i risikogruppen, til å ta influensavaksinen. Tvang er ikke svaret. Du skal ikke miste jobben om du ikke vaksinerer deg.

– Men nekter du å vaksinere deg, mener jeg det er uansvarlig å jobbe med spesielt utsatte pasienter.

Under pandemien fikk han følgende spørsmål ofte: Vil dere tvinge folk til å vaksinere seg? Hadde tvang blitt innført, tror Korkunc at andelen som hadde vaksinert seg, ville vært lavere.

– Frivillighetslinjen er den rette veien å gå, sier han.

Men:

– Sykehjemsetaten er inne på et riktig spor. Jeg skal sette meg nærmere inn i dette. Spesielt sårbare pasienters behov må vektlegges høyere enn den ansattes rett til ikke å vaksinere seg.

Korkunc tror at om bare 50–60 prosent av helsepersonell hadde vaksinert seg under pandemien, så ville man måttet tenke annerledes.

– Ringer du din tidligere sjef Bent Høie om du står fast?

– Ja, vi har allerede hatt kontakt med hverandre. Jeg savner enormt å jobbe med ham. Han var en svært dyktig og god sjef, og Rogaland er heldige som har ham nå.