76 prosent flere erstatningskrav innen psykisk helse på fem år

Fra 2018 til 2022 er antall søknader om pasientskadeerstatning økt med 25 prosent. Det inkluderer en kraftig økning i søknader innen psykiatri – psykisk helsevern – på 76 prosent i femårsperioden, viser tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Psykiatri er nå det fjerde største medisinske området innen søknader om pasientskadeerstatning.

– Alle skal være trygge på at de får erstatning dersom de har krav på det. Samtidig er det viktig å sette seg inn i vilkårene før søknaden sendes. Vi er opptatt av at folk gjør det, slik at de ikke får falske forhåpninger, sier direktør Kristin Cordt-Hansen i NPE til NTB.

En andel av søknadene avvises ganske direkte, fordi man umiddelbart ser at kriteriene ikke er oppfylt.

– Det er for eksempel et krav at feilen det søkes erstatning for, er begått i helsetjenesten. Et krav om erstatning for feil begått for eksempel i skolen, vil da avvises, sier Cordt-Hansen.

En annen vanlig avvisningsgrunn, er at forholdet i søknaden er foreldet.

Åtte av ti får avslag

Antall ferdigbehandlede psykiatrisaker har økt med 55 prosent, fra 239 vedtak i 2018 til 371 vedtak i 2022.

De tre vanligste grunnene til at søkere mener de har krav på erstatning innen psykisk helsevern, er forsinket eller feil diagnose, mangelfull behandling eller oppfølging, og feilmedisinering. Andelen som får medhold ligger for øvrig mellom 15 og 20 prosent i denne perioden.

De tre vanligste diagnosene innen psykisk helsevern det søkes erstatning for, er ADHD, depresjon og bipolar lidelse. På fem år er 1435 saker ferdigbehandlet for disse grunnene, og 82 prosent fikk avslag.

– Hvorfor er det nå flere enn før som søker erstatning for feilbehandling innen psykisk helsevern?

– Vi tror det skyldes et økt søkelys på psykisk helse generelt og på ADHD spesielt, både i samfunnet og i den offentlige debatten, sier Cordt-Hansen, som sier mange trolig søker fordi de blir klar over muligheten, men uten å sjekke betingelsene for å få erstatning.

Vondt å få nei

– Vi forstår veldig godt at de som føler seg feilbehandlet, ønsker kompensasjon. Men vi vet også at det er en stor belastning for mange i en sårbar gruppe å vente på et svar. Når det ender med avvisning eller avslag, kan en allerede vanskelig situasjon føles enda mer belastende, sier Cordt-Hansen.

For å få erstatning, må man ha fått en skade av behandlingen, og det må være en skade som skyldes svikt i behandlingen.

Man kan altså ikke få erstatning for å ikke ha fått medisiner, diagnose eller behandling om disse ikke fantes den gangen man ble vurdert i helsevesenet.

To andre kriterier er at skaden må ha ført til økonomisk tap, og at skaden ikke er for gammel.

– Jo færre åpenbare avslagssaker vi får, desto mer ressurser kan vi bruke på sakene som virkelig trenger det, sier Cordt-Hansen.