fbpx Slukker virtuell brann på sykehuset Hopp til hovedinnhold

Slukker virtuell brann på sykehuset

FULL FYR: Helsearbeidere trener brannslukking mot virtuelle flammer på Diakonhjemmet i Oslo. Video: Nils Kr. Reppen

– Det er mange flere tekniske apparater med inn på pasientrommene i dag. De kan starte en brann, sier sykepleier Frøya Evensen Moen.

Frøya Evensen Moen er sykepleier på medisinsk sengepost på Diakonhjemmet i Oslo. Hun har nettopp slukket en virtuell brann.

De siste åtte årene har det blitt registrert nær 1600 brannoppdrag på helsebygg i Norge.

– Det er jo ikke tenning av stearinlys og røyking som er den store brannfaren i helsevesenet i dag. Det er alle mobiler og datamaskiner folk må lade opp. I tillegg er det jo psykiatriske pasienter som kan finne på å antenne en brann, sier hun.

Annerledes med VR

– Har du opplevd brann på sykehuset?

– Nei, men jeg har trent på brannslukning tidligere i Forsvaret, forteller Moen.

Hun har jobbet som sykepleier på Diakonhjemmet i ett år. 

– Det er litt annerledes å trene med VR-briller, det blir jo ikke så varmt og ingen lukt, men jeg syns jeg det fungerte bra, det var både lærerikt og gøy, sier hun.

Tidligere på dagen har det vært både hjelpepleiere, apotekere, radiografer og annet helsepersonell innom brannøvingen, som skjer i et kjellerlokale på Diakonhjemmet.


126 oppdrag hittil i år

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har registrert 1585 brannoppdrag i perioden 2016 til hittil i 2023. Hittil i 2023 er det registrert 126 oppdrag.

Viktigste årsaken til uttrykning var:

  • Kontroll av hendelse: 420
  • Annet: 262
  • Innvendig røykdykkerinnsats: 256
  • Slokkeinnsats: 229
  • Restverdiredning: 187
  • Opprydning: 82
  • Utlufting av matos/damp: 34
  • Helseoppgaver: 17


Om man tar med bo- og servicesenter i statistikken er vi oppe i 2334 branntilfeller. Brannårsakene blir i denne statistikken fordelt slik: 

  • Branntilløp i komfyr: 1138
  • Brann i byggning: 581
  • Branntilløp i bygg annet: 308
  • Brann i skorstein: 7

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)


Øver inne og det går raskt

– På en dag øver vi om lag 65 personer på brannslokking, med VR-briller. Alle øver flere ganger, forteller Arve Aasmundseth fra Real Training, firmaet som arrangerer øvelsen.

– Det gjør at både sykepleiere og leger fra akutten og intensiven har tid til å gjennomføre årets brannøvelse på Diakonhjemmet.

Så langt har rundt 4500 personer innen helse- og omsorg har gjennomgått opplæringen som Aasmundseth startet opp i 2017.

Aasmundseth gir mange råd underveis i brannøvelsen. 

– Stå nærmere. Beste avstand er 3–4 meter. Er det mye røyk i rommet, så lukk døra og vent på brannvesenet.

Han forteller at kurset skal gjøre at sykepleiere og andre kan bidra i slukkingen de første fem minuttene.

Sprer seg så raskt

– Det er utrolig hvor raskt en brann kan spre seg, og det får de også oppleve under øvelsen, sier Aasmundseth.

Han sier denne brannøvelsen er ment for de første 5 minuttene fra brannen starter. Ved hjelp av VR-briller og et dataprogram kan man øve på slukking med ulikt utstyr, slokkeapparat med skum, pulver og CO₂ eller vannslange.

Norske helseinstitusjoner er pålagt å gjennomføre brannøvelser årlig.

brannslukkingsøvesel på diakonhjemmet

– JEG SER IKKE HENDENE MINE: Radiograf Linn Helen Valstad tester VR-briller. Dag Sjølie (t.v.), også radiograf, er neste ut. Arve Aamundseth (t.h.) styrer henne og gir råd underveis i slukkingen. Foto: Nils Kr. Reppen

Fakta
Dette er VR
  • Virtuell virkelighet er en illusjon, vanligvis generert ved hjelp av ulike typer informasjonsteknologi, som gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet, oppdiktet eller virkelig sted.
  • Begrepet blir oftest forkortet til VR (Virtual Reality).
  • VR har også blitt brukt som ledd i behandling av fobier hvor mennesker blir utsatt for det de er redde for slik at de kan trene seg opp til å mestre frykten.
  • Utvidet virkelighet blir også benyttet til medisinske formål, både for å tilføre situasjonsbetinget informasjon (for eksempel produkter som leser av hvor blodårer befinner seg under huden og så projiserer et bilde av årene tilbake på huden), og for å tilføre generell kunnskap (for eksempel produkter som viser modeller av relevant anatomi på når de pekes mot bestemte steder på kroppen).
  • Teknikken blir også brukt innen nevrokirurgi, der kirurgen får følelsen av å befinne seg «inne i hjernen» til en pasient.

Kilde: Store norske leksikon

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse