Når skal poden på potta?

Den siste tiden har Maria Gill og kollegene på helsestasjonen i Gjesdal kommune jobbet med å samkjøre informasjonen og rådene foreldrene får på de ulike konsultasjonene.

Målet er lik og faglig oppdatert informasjon til foreldrene.

Overrasket over lite informasjon

Gill skulle blant annet legge inn informasjon om når og hvordan de skulle ta opp pottetrening og bleieslutt.

– Når vi kom til temaet pottetrening, fant vi nesten ingenting i de kildene vi ellers støtter oss på. Det er ikke nevnt i retningslinjen fra Helsedirektoratet eller på Helsenorge.no. Vi fant en setning i Helsestasjonsboka, som er en bok vi støtter oss mye på. Setningen i helsestasjonsboka er at de aller fleste er tørre ved tre- til fireårsalderen, sier Gill.

Maria Gill ble både overrasket og nysgjerrig da hun innså hvor lite hun fant.

Fant svenske potteråd

– Dette er et tema vi erfarer de fleste foreldre ikke tar opp på helsestasjonen før vi snakker om det ved 2-årskontroll. Noen har da startet med å tilby barnet å sitte på potte, men vi har inntrykk av at foreldre avventer med målrettet bleieavvenning til barnet selv virker interessert eller moden for å slutte med bleie.

– Jeg fant så rådene fra de svenske helsemyndighetene. De var klare, sier hun:

I et eget kapittel om toalettvaner i den svenske Rikshandboken – barnhälsovård för professionen står det at informasjon om gode toalettvaner skal gis foreldrene senest når barnet er 10 måneder gammelt. Dersom barnet har lært å sitte, kan temaet også tas opp tidligere.

– På den måten blir barnet tidlig introdusert for potte, og får mulighet til å bli bleiefri før, sier Gill.

Gill så videre at de svenske retningslinjene henviste slik til forskning:

– Sitert fra Rikshandboken står det at: «Den forskning som finns i dag säger inte när det är bäst att börja pott- eller toaletträna barn. Men det verkar vara bäst att inte börja alltför sent. Det är känt att barn kan tränas i mycket tidig ålder genom att föräldrarna observerar barnets vanor».

Vil ikke basere seg på personlige meninger

Helsesykepleieren i Gjesdal tror selv det er noe å hente på å ta opp renslighetstrening tidlig med foreldrene.

– Alle barn er forskjellig, og man bør ikke presse et barn på potta eller bli skuffet dersom barnet ikke er tidlig renslig. Samtidig er mitt inntrykk at det kan gå unødvendig lang tid ved å vente til barnet selv viser at det er klart, og deretter finne frem potta eller setter barnet på toalettet. For noen kan det da bli skummelt å bæsje i potta eller gå på do, og det blir mer jobb rundt bleieavvenningen enn om man hadde startet tidligere, sier Gill.

– Jeg kan jo ha mine tanker og meninger om dette, og andre sine. Men foreldrene fortjener å få den samme kvalitetssikrede informasjonen uansett hvilken helsestasjon de er på, sier hun.

Nå vil Maria Gill ha Helsedirektoratet på banen når det gjelder pottetrening:

– Skal vi gjøre som Sverige på dette området, og oppfordre til tidlig introdusering av potta? Er det et mål i seg selv å få barna tidligere bleiefri enn i dag? Om ikke, hvorfor ikke?

– Vi ønsker å ha faglig forankrede råd, sier hun.

Får støtte av faggruppeleder

Ann Karin Swang er leder for NSFs faggruppe for helsesykepleiere. Også hun vil også ha klarere råd om pottetrening for barn.

– Foreldrene forventer at helsesykepleierne kan gi gode og velfunderte råd om dette, sier Ann Karin Swang.

Hun mener informasjonen fra helsemyndighetene i dag er litt for tynn og lite konkret.

Etter at Maria Gill i Gjesdal kommune tok kontakt med henne, har hun derfor henvendt seg til Helsedirektoratet og spurt om de har noen klarere anbefalinger rundt pottetrening for barn.

Noe i retningslinjer, noe i faglitteratur

I svaret til Swang viser Helsedirektoratet blant annet til at det er en avveining hva som skal inn i faglige retningslinjer og hva det finnes svar på i faglitteraturen.

– Det svaret er jeg helt ikke fornøyd med, sier Swang og utdyper:

– Den enkelte helsesykepleier har ikke mulighet til å fordype seg i all faglitteratur i alle temaer til enhver tid.

Mer komfortable bleier

– Det er ikke uvanlig at tre- og fireåringer bruker bleie. Bleiene er mer komfortable nå, og mange har råd til å kjøpe dem. Så da er spørsmålet når man skal tenke at barnet selv er klart for pottetrening? Det gir mestringsfølelse for barnet å kunne gå på potta selv. Samtidig kan det bli det motsatte om man forventer at barnet skal slutte med bleie for tidlig, sier Swang.

Vil ha noe å møte foreldrene med

Foreldrene har gjerne googlet og lest om forskjellige råd selv når de kommer på helsestasjonen, sier Swang.

– Det er bra, men da er det desto viktigere at vi som helsesykepleiere kan møte foreldrene med kvalitetssikrede og oppdaterte råd.

Hun sier det i dag blir litt opp til hver enkelt helsesykepleier å gi råd om når man bør begynne pottetreningen.

– Ingen absolutter

– Foreldrene og barnet må møtes og vurderes individuelt, både ut fra hvordan de selv ønsker å ha det, og barnets forutsetninger. Når på året barnet er født, spiller også inn på mulighetene for pottetrening.

– Så vi etterspør ikke absolutter fra Helsedirektoratet. Men noe mer konkret enn at pottetrening bør skje når barnet er klart for det, hadde vært ønskelig, sier hun.

Helsedirektoratet: – Tar med innspill om behov for mer kunnskap

Sykepleien har bedt Helsedirektoratet om kommentar på Swangs etterlysning av faglig funderte råd på dette området.

Avdelingsleder Ellen Margrethe Carlsen svarer på e-post at dette punktet per i dag ikke er planlagt inn i de nasjonale retningslinjene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten:

– Vi får ukentlig forslag til ulike tema som ønskes inn i retningslinjen, men som vi har skrevet tidligere er ikke intensjonen med denne retningslinjen å dekke alle temaområder for tjenesten.

Hun skriver videre:

– Helsedirektoratet er enig i at pottetrening er et aktuelt tema på helsestasjonen for barn og foreldrene, og vi tar med oss innspillet om behov for mer kunnskap.