Én av tre sykepleiere kan ha fatigue

– Vi vil jo helst at ansatte i helsetjenestene våre skal ha det godt og yte best mulig, og dersom mange sykepleiere sliter med fatigue, går det gjerne ut over kvaliteten.

Det sier Stand Fenimore Hiestand, som i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid har studert hvilke faktorer som kan påvirke risikoen for fatigue, altså en vedvarende følelse av utmattelse, blant sykepleiere.

Søvn, smerte og mental helse

Hiestand mener tematikken er viktig både for sykepleierne selv, men også fra et samfunnsperspektiv.

I studien har hen analysert data fra Spørreundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse hos sykepleiere (SUSSH) og fant blant annet at mer enn en tredel av norske sykepleiere kan ha symptomer på fatigue.

Variabler som søvnmangel, definert som mindre enn seks timer søvn i døgnet, insomni eller «skiftarbeidslidelse», samt smerter og symptomer på depresjon og angst var relatert til en høyere risiko for å rapportere om fatigue.

– Én enkelt studie gir selvsagt ikke et utførlig svar på hvorfor så mange sykepleiere kjenner seg utmattet, men funnene indikerer at søvn, smerte og mental helse spiller inn, sier Hiestand til Sykepleien.

Tall på hvor utbredt tilstanden er i den generelle befolkningen, varierer, men en fransk studie fra 2018 fant tegn på fatigue hos rundt én av fem i et tilfeldig utvalg i alderen 45 til 86 år.

– Overraskende

I sin studie så Hiestand også på om såkalte quick returns – altså turnus der det er mindre enn elleve timer hviletid mellom vakter – økte risikoen for fatigue, men hen fant ingen slik sammenheng.

– Dette var noe overraskende. Fra tidligere studier vet vi at quick returns påvirker søvnmønsteret, sier Hiestand.

Heller ikke nattarbeid ga signifikant utslag på forekomsten av fatigue blant sykepleierne.

Som en mulig årsak peker Hiestand på at sykepleierne i utvalget har blitt fulgt over en lengre periode over mange år, og at de som tåler det minst, kanskje rett og slett ikke jobber natt eller turnus med quick returns-vakter lenger.

SUSSH har fulgt samme kohort med sykepleiere siden 2008. Hiestands studie tar utgangspunkt i svar fra 2018, der totalt 1335 sykepleiere deltok.

Hiestand påpeker at økt kunnskap om hva som kan forårsake fatigue, gir bedre muligheter for å kunne forebygge.

– Det mulig å screene for både smerte, søvn og mental helse. Om man avdekker hvem som kan ha forhøyet risiko for fatigue, kan man iverksette tiltak tidlig.

Personlige grunner

Det ligger personlige grunner bak Stand Fenimore Hiestands valg av tema for doktorgrad.

Da hen i sin tid startet på sin andre master om helsefremming, var planen å studere hjertesykdommer.

Så fikk hen en kraftig influensa som etterlot hen med langvarig fatigue.

– Jeg var syk i mange år og klarte ikke å komme skikkelig i gang med det opprinnelige prosjektet, forteller Hiestand til Sykepleien.

I denne perioden ble hen kjent med forskningen til legen Bjørn Bjorvatn. Han er professor ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for søvnmedisin og Nasjonalt senter for søvnmedisin ved Haukeland universitetssykehus. Siden 2008 har han sittet i prosjektledergruppen for SUSSH.

Søvnutfordringer var ikke et ukjent fenomen for Hiestand, og relasjonen mellom blant annet arbeid, søvn og fatigue fascinerte både personlig og faglig. Hen tok kontakt med Bjorvatn, som sa ja til å være hovedveileder.

Den neste studien i Hiestands doktorgradsprosjekt vil ha et longitudinalt design og muligens også inkludere hvorvidt psykososiale variabler knyttet til arbeidssituasjon og fysisk aktivitet påvirker risikoen for fatigue.

Bygger seg opp

Selv har Hiestand god tro på at hen skal bli hundre prosent frisk, men ting tar tid.

– Akkurat nå fungerer jeg på rundt 70 prosent og har bare vært tilbake i jobb rundt et års tid. Jeg bygger meg opp gradvis, både fysisk og mentalt, forteller hen.

– Jeg er ennå ikke helt restituert, men jeg har stor tro på at jeg kan bli det.