Henrik er sykepleier på minisykehus i svenske Lappland

STORUMAN, SVERIGE: Sykepleier Henrik Enfälts store interesse er fjellklatring. Det er derfor han er blitt i jobben på Storuman sjukstuga, nesten 70 mil fra sin hjemby Uppsala.

Han er den eneste som jobber deltid på dagtid av de ansatte.

– Det var slik jeg rekrutterte Henrik, forteller avdelingsleder og sykepleier Veronica Lundsten på sengeposten.

– Dette er en måte å få unge sykepleiere til å jobbe ute i distriktene.

Oppgavedeling er viktig

Oppgavedeling er en av nøklene til minisykehusenes suksess. Samtidig som sykepleierne deler flere oppgaver med helsefagarbeiderne får de mer tid til å ta ansvar og drive klinisk arbeid.

Legemangelen i Nord-Sverige løses med hjemmekontor og digitale møter. Her får sykepleieren et større ansvar enn før.

Oppgavedelingen gjør alle bedre i jobben og kan til og med øke lønnsnivået, hevder de Sykepleien har møtt.

Sykehussatsingen hvor primær- og spesialtjenesten slås sammen har fått WHO (Verdens helseorganisasjon) til å gjøre prosjektet til en av sine demonstrasjonsplattformer, og er et besøkssted for primærhelsetjeneste og digitalhelse på landsbynivå.

Samarbeid med region og kommuner

Region Västerbotten er noe mindre enn Troms og Finnmark fylke. Både i størrelse og i innbyggerantall. Umeå er den store universitetsbyen med et universitetssykehus. Her bor det rundt 100 000 innbyggere. Byens universitet er Sveriges femte største med 16 000 helårsstudieplasser.

Storuman kommune er en kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Her bor det knapt 6000 innbyggere. Mange er eldre. I flere av kommunene er hver tredje innbygger over 65 år. 

Distriktshelse

«Glesbygdsmedicin» (GMC), eller «Rural Health», har ingen nøyaktig definisjon, men det handler om et tilpasset helsetilbud ut ifra hvor mange mennesker som bor i et område, geografien og hvor langt unna nærmeste større by de bor. Distriktshelse vil vel være den norske termen.

Satsingen på GMC har sitt hovedkontor her i Storuman.

Sju minisykehus i regionen

Totalt sju minisykehus, eller sjukstugar, dekker befolkningens behov i fylket, i tillegg til universitetssykehuset i Umeå, sykehusene i Skellefteå og i Lycksele.

Oppgavedeling er et viktig moment for at WHO har fattet interesse for prosjektet.

Her har for eksempel helsefagarbeiderne fått flere nye oppgaver etter kortere kursing i blant annet: 

• Perifert venekateter (PVK)
• Katetisering (på kvinner og menn)
• Oppkopling av sondemat
• Bloddyrking
• Vaksinering

Fra tidligere inngår blodprøvetaking og EKG i de svenske helsefagarbeidernes oppgaver.

Minisykehuset tilbyr også solarietjenester til pasienter med psoriasis, og søvnapné-utredning, som drives av helsefagarbeidere.

Alle minisykehusene er et samarbeid mellom primærhelsetjenesten og regionen (fylket). Tidligere har grensene mellom kommunalhelsetjenesten og de regionalt drevne sykehusene vært ganske stramme.

Sengepost og akuttplasser

Alle de sju minisykehusene har en sengepost, i Storuman er det 16 plasser. Her ivaretar man pasienter som trenger overvåkning etter operasjon på sykehus, og man gir palliativ pleie.

Det er også et akuttmottak, med 16 plasser. Åtte er kommunale og åtte er regionale. Det er åpent døgnet rundt. Med ambulansetjeneste, røntgen- og laboratorietjenester, ultralyd og tekniske løsninger for digital legehjelp mellom klokka 21 og 07.

– Tidligere var det ganske store forskjeller mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, forteller Anna Viktorsson, avdelingssjef og sykepleier på akuttmottaket.

Nå er alle på minisykehuset ansatt i regionen og får tilbud om samme kurs og videreutdanning.

– Hva gjør sykepleierne hos dere som de ikke gjør vanligvis?

– Noen sykepleiere kan ta rønten på dagtid, forteller Anna Viktorsson.

De kan ta røntgen av det meste unntatt lunger og hofter.

– Ultralyd utføres av enkelte leger frem til klokken 21. På natten kan legen kobles opp mot akuttrommet digitalt.

Jobber digitalt med legene

Hun mener sykepleierne blir mer selvstendige, og sier det aldri er ensformig å jobbe her.

– På kveldstid kan man plutselig stå med en alvorlig sepsis. Det kommer alvorlig syke til minisykehuset siden vi har akuttplasser, forteller Veroncia Lundsten.

– En utfordring er å jobbe digitalt med legene etter klokken ni på kveldene, men det er noe vi som sykepleiere må øve og bli bedre på. Det er en stor fordel å kunne tilby legene stillinger som innebærer hjemmekontor, forteller Anna Viktorsson.

– Vi bruker bare vikarer fra byråer som har levert inn tilbud og blitt vurdert av regionen, sier Viktorsson. 

Det er både sykepleiere, helsefagarbeider og pleieassistener som leies inn. De har også en lege digitalt via bemanningsbyrå hver uke.

Hun forteller at det er når ferie skal avvikles, ved sykdom og permisjon at vikarbyråer brukes mest.

De fleste jobber 100 prosent

– Alle som jobber hos oss har 100 prosent stilling. Det er et krav fra regionen, forteller hun.

Unntaket er Henrik Enfält.

– Jeg jobber 75 prosent og får tid til å utvikle klatringen. I høst skal jeg ha permisjon for å bygge opp et klatremiljø lokalt og gjøre noen klatrereiser utenlands, forteller Enfält.

Har jobbet i Norge

Henrik Enfält jobber som sykepleier på akuttmottaket. Han har også vært tre ganger i Vennesla i Norge som sommervikar på akutt korttidshjem.

– Jeg trives veldig godt og er storfornøyd med jobben i Storuman, sier han.

– Det er teamarbeidet, og bredden i kompetansen – både hos sykepleiere og helsefagarbeidere. Alles synspunkter tas med. Jeg føler meg mer som en mellomleder og sykepleier samtidig.

– Jeg har også en sjef som gjør det mulig å leve ut det som er min hobby, klatringen. 

– Hva er forskjellen på å jobbe i Norge og her?

– Fordi jeg er svensk sykepleier får jeg gjøre flere ting enn de andre sykepleierne på jobb i Norge.

Annet klinisk blikk

– Hvordan da?

– Dialogen med legen er viktig for meg. Jeg tror vi øver opp et annet klinisk blikk og tenker mer helhetlig, mener Enfält. 

Han forklarer det med at han møter personer med så mange ulike sykdommer i Storuman.

Han forteller at delegeringen av oppgaver gjør at han kan bruke mer tid til administrasjon, samordning og koordinasjon. Det mener han kan gjøre helheten bedre for pasientene.

– Helsefagarbeidere kan sette insulin og er kurset i medisinering og utdeling av dosett. Det avlaster meg. Når de tar hånd om de enklere oppgavene kan jeg gå sterkere inn i akuttvirksomheten på kveldstid, sier han.

– Jeg er ikke bundet til en avdeling fordi jeg stoler på det helsefagarbeiderne gjør.

Det at flere kan utføre flere oppgaver, mener han gjør at alle blir bedre. 

– Har dere noen faglig disputer på minisykehusene?

– Vi ønsker å gjøre mer for de eldre som bor her. Mange ønsker ikke å reise til Umeå, som er tre timer unna, for å få sjekket et operasjonssår. Vi mener at vi kan gjøre det her hos oss, men legene i Umeå er ikke enige. Vi tror det kunne vært løst digitalt, sier Anna Viktorsson.

– Registreres det mange avvik her i Storuman?

– Ja, vi oppfordrer de ansatte til å føre opp alle avvik. Alle avvik skal åpnes etter sju dager. Så tar vi opp det som fortsatt er aktuelt i møter med ansatte eller i plenum, forteller Helene Mikko, som er sjef på Storuman.

– Det er viktig å lære av de feilene vi gjør, sier hun. 

Mikko har ingen tall til oss på avvik, men mener de ligger på et normalt nivå i regionen.

– Hvordan får dere rekruttert sykepleiere hit?

– Vi fikk 3000 mer i måneden ved forrige lønnsforhandling for de som jobber ubekvem arbeidstid, det hjelper. De kommunalt ansatte sykepleierne har noe høyere lønn enn oss. Så bruker vi det at vi bedriver mer variert og avansert sykepleie som et argument, forteller Mikko.

Sykepleierne på sengeposten på Storuman sjukstuga jobber to av fem helger. De som jobber på akuttmottaket jobber en av fem helger. Nattsykepleierne jobber hver tredje helg.

– En annen viktig tjeneste er at sykepleiere på kveld- og nattevakt kjører ut til syke- og aldershjemmene i kommunen ved behov. Vi har også to «samhällsrum». De ligger seks mil fra minisykehuset. De bemannes et par gang i uken, og der kan pasientene få tatt blodprøver og for eksempel skiftet bandasjer på sår, sier Mikko.

Ukrainas fremtidige sykehus

– Vi vet at når Ukrainas sykehussystem skal bygges opp igjen vil våre minisykehus kunne bli en modell, forteller Helene Mikko, sykepleier og sjef for Storumans minisykehus.

– Vi har hatt besøk fra Georgia, men ingen fra Norge så langt, forteller hun.

Minisykehus i Norge

– Tror du minisykehus-modellen kan fungere i Norge?

– Ja absolutt, men det vil ta tid. Det må være målbart og kvantifiserbart. Man bør også se nærmere på de ulike studiene, både for leger og sykepleiere, mener sykepleier Henrik Enfält.

Han tror dette vil, over tid, gjøre at sykepleiere kan kreve mer i lønn når den felles kompetansen blir høyere.

MOT NYE HØYDER: Bildet av Henrik Enfält er fra Nissedal, fjellet heter «Hægefjell». Ruten han klatrer heter «Hægar» og er rundt 300 meter høy. Foto: Jon Vemund Heggem

NB! I artikkelen er den svenske yrkestittelen «undersköter» konsekvent oversatt til helsefagarbeider.