382 pasienter fikk et nytt organ i fjor – antallet pårørende som sier nei øker

382 pasienter fikk et nytt organ i fjor. 24 pasienter døde mens de sto på venteliste for å få et nytt organ. Ved utgangen av 2022 sto 405 pasienter på venteliste.

Det er Rikshospitalet som har det nasjonale ansvaret for organtransplantasjoner i Norge.

Flere sier nei

Ifølge Rikshospitaler har det de siste årene vært en liten nedgang i antall realiserte donorer. Samtidig har det vært en økning i avslagsprosenten fra pårørende.

– Det er derfor gledelig at vi i år har en liten oppgang i realiserte donasjoner, skriver Klinikk for kirurgi og transplantasjon ved Seksjon for transplantasjonskirurgi, i sin årlige rapport.

– Ser dere noen endringer i holdninger rundt organdonasjon?

– Når det gjelder holdning til organdonasjon er det en positiv utvikling når man ser på antallet potensielle givere som faktisk meldes, sier Pål-Dag Line, Professor ved Avdeling for transplantasjonsmedisin ved OUS.

– Antallet pårørende som sier nei, har imidlertid blitt noe høyere de siste årene. Vi ser imidlertid variasjon mellom de ulike sentrene i Norge. Det er vanskelig å konkludere med at dette er et sikkert tegn på at det er økt negativ holdning til donasjon i befolkningen generelt, men det er utvilsomt en negativ utvikling som det er svært viktig å jobbe for å få redusert så godt som mulig, sier Line.

Utfordrende med covid-19

Covid-19 har vært en utfordring både i forhold til organdonasjon og for pasienter som venter på transplantasjon.

– Vi har måttet avslå 18 potensielle donorer da de har vært covid-positive. Det har også vært tilfeller der den som var kalt inn til transplantasjon testet positivt for covid og var dermed ikke transplantabel, skriver de i årsrapporten. 

Statistikk for 2022

• 109 gjennomførte donasjoner fra avdød giver
• 382 pasienter fikk et nytt organ
• 43 transplantasjoner med organ fra levende giver (én nyre)
• 418 organer transplantert totalt (levende og død giver)
• 72 prosent positive svar til donasjon på sykehuset (avdøde selv, eller familien på vegne av avdøde)
• 24 pasienter døde mens de sto på ventelisten for et nytt organ
• 405 på venteliste for nytt organ (pr. 31.12.2022)
• 13816 transplantasjoner i Norge siden oppstart i 1969

Kilde: Klinikk for kirurgi og transplantasjon ved Seksjon for transplantasjonskirurgi

Størst mangel på hjerte og lunger

– Hvilke organer er vanskeligst å få nok av?

– De organene det er størst mangel på i forhold til behovet er nok hjerte og lunger, sier Line.

Rundt 30 prosent av de donorene som meldes, egner seg for hjerte- og lungedonasjon.

– Det organet det kvantitativt sett er størst behov for er imidlertid nyrer, fordi dialysekrevende nyresvikt er en hyppig sykdom, spesielt i en aldrende befolkning, sier han.

I Norge utvikler hvert år minst 100 pasienter per million innbyggere endestadium nyresvikt.

– Det vil si at vi får minst 550 nye pasienter per år. Rundt 60 prosent av disse vil ha nytte av en transplantasjon – med andre ord om lag 300–320 pasienter per år, sier Line.

Den «ideelle» donor

– Kan du beskrive den ideelle organdonor?

– Den «ideelle» organdonor er under 55 år, normalvektig, uten alvorlig kroppslig sykdom, og normal funksjon med hensyn på hjerte, lunge, lever, lunge og endokrin funksjon. Ingen tegn til smitte, og har ikke ligget lenge på intensivavdeling, sier Line og legger til:

– Det er få slike «ideelle» givere, og oftest er det da en ulykke med hodeskade som har ledet til dødsfallet.

– Hvor mange liv kan én donor potensielt redde?

– Fra en ideell donor kan man donere hjerte, to lunger, to nyrer, lever, pankreas og tarm, sier han.

– Teoretisk kan en perfekt lever deles til to. For eksempel ett barn og en voksen, vanligvis vil torakskirurgene sette inn to lunger til en pasient, sier han.

I Norge utføres ikke tarmtransplantasjon.

– I Göteborg har de et program vi samarbeider med. Teoretisk kan man derfor si at en giver kan redde opptil åtte personer, men i praksis er det optimalt sett oftest fem til seks, fordi en rekke andre hensyn gjør at hva som kan brukes i den enkelte situasjon varierer, legger han til.

Sykepleiere er nøkkelpersoner

– Hva gjør sykepleiere i donorarbeidet?

– Sykepleierne på intensiv er sentrale nøkkelpersoner i omsorgen for disse alvorlig syke eller skadede pasientene. De har som regel mye kontakt med de pårørende. Deres rolle er derfor svært viktig i både identifikasjon av potensielle givere, og hele prosessen og dialogen med familien, sier Line

De større Universitetsklinikkene har som regel donoransvarlige sykepleiere som er en svært viktig del av teamet.

– Mange av de største sykehusene har også ettersamtaler med familien. Sykepleierne har en sentral rolle sammen med den donoransvarlige legen, sier han.