Sykepleiere gir PrEP: Noen sier de nå endelig tør å date

Til infeksjonsmedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) kommer det en jevn strøm av friske menn. De får preeksposisjonsprofylakse (PrEP) for å forhindre hivsmitte.

Slik behandling ble innført i Norge i 2017, og er ifølge Folkehelseinstituttet én årsak til den klare nedgangen i hiv-forekomsten blant menn som har sex med menn.

På Ahus er det sykepleiere som ivaretar mennene som vil ha PrEP.

– Har bedre tid

– Jeg synes sykepleiere er godt egnet til å ivareta denne gruppen, sier Ingunn Melkeraaen.

Sammen med Jessica Andreassen og Merete Moen Tollefsen har hun polikliniske konsultasjoner med menn som ønsker å starte med PrEP, eller som går på PrEP. I snitt mellom to og ti hver dag.

Behandlingen kan kun gis på infeksjonsmedisinske avdelinger eller spesialklinikker. På Ahus startet en lege opp tilbudet i 2017.

I 2018 tok sykepleierne over.

De konsulterer lege ved behov, og det er lege som skriver ut reseptene. Men sykepleierne har konsultasjoner, og svarer på spørsmål fra pasienter over telefon.

– Vi har bedre tid og er mer tilgjengelige enn legene, sier Ingunn Melkeraaen.

– Jeg opplever at legene mener vi gjør en bedre jobb med akkurat denne gruppen.

– Har ofte åpnere tilnærming enn leger

Eirik Pettersen, som var seksjonsoverlege på infeksjonsmedisin på Ahus da de startet opp med PrEP, sier det var bred enighet blant legene om å la sykepleierne håndtere PrEP. Han er i dag klinikksjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.

– Sykepleierne har en åpnere tilnærming, enn det leger ofte har, opplever han.

– Og det trenger denne pasientgruppen. Vi leger kan bli veldig opptatt av det rent medisinske, men hiv-forebygging handler om mer enn det. Det er viktig å snakke om blant annet risiko for å bli smittet, hvilken risiko den enkelte er villig til å ta, og andre aspekter ved livet.

Han kan ikke se noen ulemper.

– Når sykepleiere jobber med ett felt, eller en pasientgruppe, kan de ofte mer om akkurat dette enn mange leger, påpeker han.

– En sårbar gruppe

Siden Ahus begynte å tilby PrEP, har flere enn 700 menn startet opp behandling her. Noen har flyttet, blitt overført til lokalsykehus eller sluttet av andre årsaker. Rundt 550 får oppfølging nå.

En av dem er artisten Big Daddy Karsten. I 2018 sto han på venteliste for PrEP hos Olafiaklinikken i Oslo. Men etter flere tentative timer, fikk han til slutt beskjed om at de ikke hadde kapasitet til å ta imot ham.

– Da sa en jeg kjente at jeg kunne be fastlegen henvise meg til Ahus, forteller han.

Og på Ahus fikk han time etter en måned.

– Jeg føler en veldig trygghet, sier han om oppfølgingen der.

– Det føles som de kan alt

– Jeg har stort sett gått til Ingunn, og hun er ikke bare opptatt av min seksuelle helse, men også andre ting. Hun er varm og lyttende.

– Når det gjelder PrEP, møter helsepersonell en sårbar gruppe, påpeker han.

– Og de skal snakke om sårbare temaer. Da vil jeg gjerne gå til noen som kjenner meg.

Når det gjelder det medisinske, opplever han at sykepleierne er veldig opptatt av at ting skal være riktig.

– Hver gang jeg kommer, får jeg spørsmål om jeg tar noen nye medisiner. Gjør jeg det, slår de opp og sjekker. Det føles som de kan alt, sier han og legger til:

– Sånne tilbud som de driver på Ahus, er utrolig viktig. Det er også utrolig viktig å ikke moralisere over folk som vil ta ansvar for sin egen seksuelle helse.

– PrEP er en trygghet

Norge var det andre landet i Europa som innførte PrEP, og det ble møtt med jubel og en viss moralsk indignasjon. Det ble stilt spørsmål om det var riktig å sponse en «sex-pille» til friske, og uttrykt en frykt for at PrEP ville føre til mer usikker sex.

Men sykepleierne på Ahus opplever ikke at PrEP er blitt en erstatning for å bruke kondom.

– Hoveddelen av pasientene våre er flinke til å bruke kondom, og de ønsker å beskytte seg, understreker Jessica Andreassen.

– Men i kampens hete kan det hende kondomet blir droppet, eller kondomet kan sprekke.

– Og da er PrEP en trygghet for ikke å bli smittet.

De har flere som er så redde for hivsmitte at det hindrer dem i å ha sex.

For dem er PrEP en mulighet for å leve normalt.

– Noen sier at nå tør de endelig å gå på date i søk etter en partner, forteller hun.

Generelt erfarer de tre sykepleierne at homofile menn er mye mer påpasselige med å bruke kondom enn heterofile.

– Jeg kan ha pasienter som sier de lurer på hvor alle de ordentlige mennene er, sier Ingunn Melkeraaen.

– Da sier jeg at de er hos meg. 

Det hender de tuller om at de burde ha en datingtjeneste på sykehuset.

Oppfordrer til kondom

De som får PrEP på Ahus er fra 18 til over 70 år. Ingunn Melkeraaen forteller at flere av de som er redde for å date, har sett hvordan hiv var før det kom effektive medisiner. Da hiv var en dødelig sykdom, og de smittede fikk opportunistiske infeksjoner.

– I dag er ikke hiv en katastrofe, fysisk sett, understreker hun.

– Med medisiner kan man holde kontroll på viruset. Men det er masse plunder og heft. De som kommer hit, er opptatt av at de ikke vil ha en kronisk sykdom.

De få som ikke har en trygg bruk av kondom, forsøker de å veilede til en tryggere praksis.

– Vi oppfordrer til kondombruk, og det er vi også forpliktet til som helsepersonell, understreker hun.

– Men livet er ikke alltid ideelt, og det må vi forholde oss til.

Hun peker på at de som bruker PrEP ikke bare får mulighet til å beskytte seg, de kommer også inn i et testopplegg. For å få behandlingen, må man ha negativ hiv-test ved oppstart og ta ny test hver tredje måned. I tillegg testes de for klamydia og gonoré.

Merete Moen Tollefsen forteller at hun har hatt pasienter som ikke har tatt hiv-test siden 2014.

– For gruppen, og for samfunnet, er det supert at de kommer inn i et opplegg, påpeker hun.

Baksiden med PrEP

Helseutvalget, som er en uavhengig stiftelse som jobber helsefremmende og forebyggende overfor blant andre menn som har sex med menn, mener PrEP er et viktig tiltak.

Men daglig leder Rolf Martin Angeltvedt sier Helseutvalget ikke var blant dem som presset mest på for å innføre PrEP i Norge.

– Vi har vært opptatt av baksiden med PrEP, og det er at det kan føre til mindre bruk av kondom, sier han.

Angeltvedt viser til at kondombruken går ned over hele Europa, samtidig som det er en økning i seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré.

– Vi kan ikke nødvendigvis peke på PrEP som årsak, understreker han.

– Men PrEP bidrar nok til å øke presset mot å bruke kondom.

Ønsker mer lavterskel

Han er også usikker på om det er de som trenger PrEP mest som får tilbudet, slik det er organisert i dag.

– Det er mange barrierer, mener han.

– For å få henvisning må du fortelle fastlegen om usikker sex-praksis og være åpen om at du har sex med menn. Og så skal du videre inn i spesialisthelsetjenesten.

Angeltvedt peker på hovedmålet med PrEP, som er at det skal tilbys grupper med høy risiko for å bli smittet med hiv.

– Vi vet at menn som har sex menn og som har ikke-vestlig bakgrunn og kort botid i Norge er sårbare for å pådra seg hiv, sier han.

– Vi mener denne gruppen trenger et lavterskeltilbud med høy grad av diskresjon og anonymitet, og det kan gjerne være sykepleierdrevet.

Må vurdere om det er behov

Før oppstart må helsepersonell gjøre en vurdering av om pasienten utsetter seg for risikosituasjoner.

– Det var en som ville diskutere PrEP som aldri hadde risikosex, sier Jessica Andreassen på Ahus.

– Kanskje ønsket om PrEP var for å kunne slappe av. Men hvis man heller ikke klarer å slappe av med PrEP, er det kanskje ikke nødvendig. Det er ikke vits å ta medisiner hvis man ikke trenger dem, sier hun.

– Vi må være åpne for at noen ikke trenger behandlingen. Og de få gangene jeg har sagt at PrEP ikke er nødvendig, har pasienten vært veldig enig.

Samtidig er Andreassen er klar på at situasjonen kan forandre seg, og informerer om at det er mulig å ta kontakt på nytt.

De har pasienter som starter på PrEP, får fast hiv-negativ partner og slutter. Men så kan forholdet være over, og de ønsker å starte opp med PrEP på nytt.

Behandlingen består av én tablett om dagen, og Ingunn Melkeraaen sier pasientene i hovedsak tåler det veldig godt.

– Noen har noe magebesvær første dag, men det gir seg.

Jessica Andreassen har hatt én som sluttet på grunn av bivirkninger.

– Men det var usikkert om symptomene skyldtes PrEP, sier hun.

– En viktig oppgave

Som friske er PrEP-pasientene en annerledes gruppe enn de andre som kommer til infeksjonsmedisinsk poliklinikk. Om det er riktig at spesialisthelsetjenesten skal ivareta friske, har ikke Ingunn Melkeraaen noe klart synspunkt på.

– Det viktigste er at de møter kompetent helsepersonell, som er interessert i pasientgruppen, sier hun.

– Jeg synes det er en viktig oppgave. Fastleger kunne gjort den. Samtidig har vi pasienter som forteller at de har bedt fastlegen om henvisning, men at fastlegen ikke vet hva PrEP er. Det taler ikke for at fastleger skal overta.

Sykepleierne sier de får gode tilbakemeldinger fra pasientene.

– Vi er ikke vanskelige å få tak i, vi gir god informasjon og gjør dem trygge. Vi får egentlig overraskende lite henvendelser når de er i gang, sier Merete Moen Tollefsen.

Ingunn Melkeraaen synes det er en artig gruppe å jobbe med.

– Dette er friske pasienter, som ønsker å ta vare på sin seksuelle helse. De vil beskytte seg selv og beskytte andre, sier hun.

– En klok beslutning. Det pleier jeg å si til de som kommer hit for å få PrEP, sier Merete Moen Tollefsen.