– Vi føler oss som en slags Easypark light

Det er ikke bare ved Spesialsykehuset for epilepsi at sykepleiere må administrere parkeringstillatelser for pårørende, som Sykepleien skrev om i forrige uke.

Også ved akutt døgnbehandlingsenhet for ungdom (UPA) har de måttet begynne med det, siden Oslo universitetssykehus (OUS) innførte parkeringsavgift ved enheten 1. oktober.

– Kom overraskende på oss

«UPA er en lukket døgnenhet med øyeblikkelig hjelp-plikt, som ved mistanke om psykose og/eller alvorlig selvmordsfare eller uro/forvirringstilstander som skyldes alvorlig psykisk lidelse, kan ta imot ungdom til vurdering og eventuell innleggelse hele døgnet, 7 dager i uken», heter det i OUS’ egen beskrivelse av enheten.

Foresatte med barn under 18 år har rett til å parkere gratis ved OUS. Ved UPA har det blitt ansvarsvaktens oppgave å administrere parkeringstillatelsen, eventuelt gjør ungdommens kontakt det. Disse kan være sykepleier, barnevernspedagog eller vernepleier.

– Det er OUS sentralt som har bestemt at vi må gjøre dette, og oppgaven kom overraskende på oss uten at vi hadde blitt orientert om det på forhånd, hevder psykiatrisk sykepleier Joachim Ullerud Hovland.

Han er også lokal tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Høyt belegg og krevende arbeid

– Vi har svært høyt belegg og ofte svært krevende arbeid i akutte faser. Så å få denne oppgaven i tillegg er lite hensiktsmessig. Ikke bare går det ut over det helsefaglige og tar opp tid som vi egentlig ikke har, men flere ansatte føler de står til ansvar for om foresatte eventuelt får bot eller ikke. Det er både urimelig og frustrerende, sier Hovland.

Han ramser opp alt de må administrere rundt parkeringstillatelsen:

• Registrere pasientens og pårørendes navn
• Notere registreringsnummer på bilen
• Notere telefonnummeret til pårørende
• Ringe til Rikshospitalet for å få resepsjonen der til å legge inn alle dataene som da overførers muntlig per telefon
• Sjekke at foresatte får bekreftelse på SMS fra Rikshospitalet

– Ambassadører for parkeringsrutinene

– Hvis foresatte kommer i hver sin bil, er det kun én av dem som får stå gratis, til tross for at det er masse ledige parkeringsplasser. Og skal de bo her lenger enn 14 dager, noe mange gjør, må de registreres på nytt og få ny tillatelse, sier Hovland.

Alt dette er det altså helsepersonellets oppgave både å forklare og administrere.

– Vi er gjort til ambassadører for parkeringsrutinene som OUS har innført, og føler oss som en slags Easypark light, kommenterer Hovland.

– Ingen mangel på parkeringsplasser

UPA ligger langt opp mot skogen i Sognsvannsveien 55 med svært begrenset offentlig transport. Det er heller ingen mangel på parkeringsplasser, ifølge Hovland. 

Siden 1. oktober har også de ansatte måttet betale for parkeringen gjennom parkeringsappen Easypark. De må for eksempel betale 55 kroner per dag eller 550 kroner i måneden.

– At OUS skal tjene penger på at vi skal komme oss til jobb samtidig som de selger ut tjenester til parkeringsselskaper og igjen legger jobben over på oss, føles mildt sagt urimelig, sier Hovland.

– Har dere klaget på å bli pålagt oppgaven?

– Parkeringsavgiften har vært planlagt i et eller to år og at den skulle innføres ble påklaget før jeg ble tillitsvalgt. Men da visste vi ikke at det var vi som måtte administrere parkeringstillatelsen for foresatte. Det kom som en overraskelse, og vi har ikke hatt tid til å reagere på det ennå, men det skal vi gjøre, lover Hovland.

– Hver enhet må bidra noe

Gry Strand, sikkerhetssjef ved Oslo sykehusservice ved OUS, opplyser til Sykepleien at parkeringsenheten har hatt en dialog med behandlingsenhetene om de nye parkeringsavgiftene som ble besluttet innført så langt tilbake som i 2016.

– Hver enhet må bidra noe for å administrere ordningen med parkeringstillatelse for foresatte til barn under 18 år. Det er en ordning vi har også ellers i sykehuset, sier hun og understreker at det er den enkelte enhet som avgjør hvordan de best løser dette praktisk.

– Parkeringsenheten er fleksibel for at dette skal kunne ordnes så smidig som mulig. Alt vi trenger er telefonnummer til foresatt og registreringsnummer på bilen, og det er ikke et krav at det ringes inn, men vi må få informasjonen over til oss.

– Forstår frustrasjonen

Svein Erik Urstrømmen er arbeidstakerrepresentant fra NSF i parkeringsutvalget ved OUS. Mandag 31. oktober hadde de møte, og han tok opp saken under eventuelt, etter å ha lest om den i Sykepleien.

– Det ble ingen konklusjon, siden dette var eventuelt, men saken ble i hvert fall løftet opp. Det er Oslo sykehusservice som har med alt det praktiske rundt håndteringen av parkeringsrutinene å gjøre, ikke parkeringsutvalget, sier han.

– Skjønner du frustrasjonen til sykepleierne som klager?

– Ja, hvis dette er en tilleggsoppgave som blir tillagt sykepleierne, forstår jeg frustrasjonen. Det er jo godt utenfor sykepleiernes kjernevirksomhet, sier Urstrømmen.