Statsbudsjettet: NSF hadde forventet «fastlegesatsing» også for sykepleiertjenesten

Sykepleierforbundet forventer at midlene i statsbudsjettet satt av til å gjøre det mer attraktivt å være fastlege, følges opp med tilsvarende satsing på sykepleietjenesten.

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, synes det er bra at regjeringen ser hvor viktig fastlegeordningen er. Men hun savner forståelse for at fastlegeordningen og sykepleiertjenesten henger nøye sammen.

Bærebjelke i helsetjenesten

– Fastlegene og sykepleietjenesten er bærebjelken i førstelinjetjenesten og er gjensidig avhengig av hverandre. Hvis en kommune mangler sykepleiere vil den ikke få rekruttert fastleger. Og det samme andre veien, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i en pressemelding.

Kutter i sykehusene

– Det er alvorlig at det er et reelt kutt i sykehusbudsjettene, som fortsatt har etterslep etter pandemien. I denne situasjonen får sykehusene beskjed om å finne omstillingstiltak.

Hun legger til at heller ikke kommunene får kompensert for pris- og lønnsvekst og ser på et reelt kutt.

– Dette er dårlig nytt for totalberedskapen, sier Larsen.

Hadde forventet mer

Forbundslederen har merket seg at regjeringen argumenter for at det skal bli mer attraktivt å være fastlege for å løse fastlegekrisen.

– Det er riktig tenkt. Lønn og bedre arbeidsvilkår virker i helsetjenesten som i andre næringer når du sliter med rekrutteringen. Ifølge Nav er det ingen annen gruppe som er vanskeligere å rekruttere enn sykepleiere. Derfor hadde vi forventet mer av årets budsjett, sier hun.

– Vi må investere klokt

– Ved neste korsvei må det settes av penger her til sykepleietjenesten også. I tøffe tider må vi investere klokt og treffsikkert i vårt felles helsevesen, sier hun.

Hun mener det handler om å bevare det vi har og styrke totalberedskapen inn mot krevende tider. Larsen viser til at noen nødvendige, mindre satsinger ikke veier opp for helheten i helsebudsjettet.

– Helseminister Ingvild Kjerkol kaller helse for et «må-område», ikke et «kan-område». Men det gjenspeiler seg ikke i budsjettforslaget, sier Larsen.

Hun mener budsjettforslaget heller ikke understøtter at regjeringen selv har uttalt at helse er en viktig del av samfunnets totalberedskap.

– Det er heller ikke rom i kommunebudsjettene til regjeringens signaler om å prioritere barn og unges psykiske helse eller generelle lavterskeltilbud i kommunene, sier Larsen i en pressemelding.

Fakta

På disse områdene mener NSF budsjettet holder mål:

Psykisk helse: Regjeringen foreslår 150 millioner til styrking og utvikling av nye tiltak til psykisk helse. 45 millioner er øremerket til helsestasjon- og skolehelsetjeneste.

Kompetansemiljø for helsestasjon- og skolehelsetjenesten blir nå etablert under Folkehelseinstituttet.

Spesialsykepleierutdanning: Det ble i 2022 bevilget midler til minst 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere, og det foreslås også midler til tiltaket i 2023. Midlene skal gå til helårseffekt av stillingene opprettet i 2022, samt opprettelse av 200 nye utdanningsstillinger i 2023.

Heltid: Regjeringen foreslår en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. Det er også foreslått en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, som det er satt av 15 millioner til.

Nedskrivning av studielån

Sykepleierforbundet har også spilt inn til regjeringen behovet for et målrettet distriktsløft for å sikre distriktene nok sykepleiere.

– Tiltakene om økt nedskriving av studielån og gratis barnehageplass for alle i Nord-Troms og Finnmark er i tråd med dette, sier Larsen.

Hun mener dette er gode tiltak.

– Men vi trenger en særlig nedskriving av studielån for sykepleiere, på samme måte som det i dag er for lærere og leger, sier hun og legger til:

– Flere kommuner har sett dette behovet og satt i gang egne tiltak, men det trengs at det tas et større nasjonalt ansvar for å løse sykepleierkrisen i distriktene, sier Lill Sverresdatter Larsen i en pressemelding.