fbpx Kraftig økning av pasienter under 50 år Hopp til hovedinnhold
Krever ny kompetanse av hjemmetjenestene:

Kraftig økning av pasienter under 50 år

Behovet for pleie- og omsorgstjenester i hjemmetjenesten i fremtiden knyttes ofte til eldrebølgen. En ny rapport viser at det er pasienter under 50 år som øker mest.

Rapporten «Tapere og vinnere i den kommunal helse- og omsorgstjenesten», som er utarbeidet for Norsk Sykepleierforbund (NSF), har Vista Analyse hentet tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at pasientgruppen under 67 år er den som krever stadig flere arbeidstimer av hjemmetjenestene.

I perioden 2012 til 2020 har det vært en kraftig økning i pasienter under 67 år, og da særlig i aldersgruppen under 50 år.

Nær 15 000 flere pasienter i aldersgruppen under 50 år får hjelp hjemme i 2020 enn i 2012. I 2012 var det rundt 30 000 pasienter i denne gruppen, i 2020 har det økt til 45 000.

I 2020 er det registrert i underkant av 35 000 i aldersgruppen 67–79 år som får hjelp hjemme og i aldersgruppen 80–89 år er det i overkant av 40 000 som pleies hjemme.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) skriver i en e-post at det er et stort spenn av oppgaver som tidligere bare ble gjort på sykehus som nå skal løses i kommunen.

I rapporten nevnes blant annet disse oppgavene:

  • Dialyse.
  • Cellegift på veneport.
  • Parenteral ernæring.
  • Avansert smertebehandling.
  • Surstoffbehandling.
  • Oppfølging av pasienter med hjemmerespirator.

– Kravene til samhandling med spesialisthelsetjenesten øker som følge av denne oppgaveoverføringen. Bare de siste årene har brukernes behov økt vesentlig i store deler av landet. Sykepleierne forteller også om tilsvarende økning i arbeidsbelastningen.

– Det er på høy tid å styre mer ressurser til sektoren gjennom en bemanningsnorm for sykepleiere i disse tjenestene, forteller Larsen.

Har vokst med 85 prosent

Rapporten viser at hele 60 prosent av veksten blant de som behøver hjemmetjenester fra 2012 til 2020 er i aldersgruppen under 50 år.

Tar man med de som er i alderen 50 til 66 år så er veksten for de under 67 år på 85 prosent av den samlede veksten i tjenestene.

Det er en ulikhet i de to gruppene, de fra 67–79 år har en svak økning fra 2012 til 2020 på rundt 5000 flere pasienter, mens gruppen hjemmepleietrengende i alderen 80–89 år har endret seg fra i overkant av 40 000 til i underkant av 40 000.

Tallene viser også at blant de eldste i aldersgruppene 80–89 og de over 90 år går antallet på institusjon (kort- og langtidsopphold) ned fra 2012 til 2020.

Samhandlingsreformen, rus og psykiatri er årsaken

Rapporten har flere forklaringer på økningen blant yngre pasienter i hjemmetjenestene.

  • Samhandlingsreformen (som startet i 2012) har medført et økt antall utskrivningsklare. Fra 2012 til 2015 økte antallet fra 44 000 til 104 000 i året.
  • Vekst innen rus og psykiatri og nedbygging av kortere liggetid. Distriktspsykiatrien fungerer ikke som ønsket.
  • Terskelen for å be om hjemmetjenester er hevet blant dem over 80 år.
Med store etterkrigskull, og en økende andel brukere i de yngre årsklassene, må det forventes et økt press på tjenestene fremover.
Fra konklusjonen i rapporten "Tapere og vinnere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten"

Krever annen kompetanse

Flere yngre pasienter i hjemmetjenesten krever en annen og oppdatert kompetanse av sykepleierne, ifølge rapporten.

– Får sykepleierne i kommunene den kompetansehevingen de behøver?

– Økt kompleksitet i ansvar og oppgaver tilsier økt kompetansebehov. Regjeringens kompetanseplan for de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Kompetanseløft 2025) er på 2,2 mrd. kroner, skriver Larsen.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Hun lister opp noen problemer med kompetanseplanen:

  • Bare 20 prosent av disse midlene er rettet inn mot de store omsorgstjenestene hvor denne veksten kommer.
  • Bare 12 millioner er direkte knyttet til sykepleieransvaret.
  • Det er behov for en helt annen takt i utviklingen av sykepleierkompetansen i kommunene. Eksempelvis har vi etterlyst rekrutteringstilskudd til avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS).

Halden har tatt grep

– Hvor mye midler bør en kommune sette av til etterutdanning av sykepleiere med tanke på yngre og mer krevende pasienter?

– Kommunene må innse at det er ingen vei utenom nødvendig investering i livsviktig kompetanse. Det er en forutsetning for å bygge livskraftige lokalsamfunn. Kommunene sliter med å rekruttere sykepleiere, skriver hun.

– Noen har tatt grep og etablert en strategi for å rekruttere og beholde sykepleiere, for eksempel Halden. Vi vet at tilrettelegging for videreutdanning virker rekrutterende. Kommunene bør spørre om vi har råd til å la være.

– Trygge helsetjenester er en bærebjelke for kommunene, skriver forbundslederen.

Hun trekker frem Sandefjord og Drammen som gode eksempler, hvor AKS er tiltenkt rolle og funksjon.

0 Kommentarer