fbpx Utvikler simulator for vaginale undersøkelser Hopp til hovedinnhold

Utvikler simulator for vaginale undersøkelser

Hege Hansen, jordmor Nordlandssykehuset

– I dag blir opplæring gjort direkte på pasienter, og det tenker vi ikke er greit, sier jordmor Hege Hansen.

Helsepersonell som skal utføre vaginale undersøkelser, bør være godt trent og rutinerte, både av hensyn til pasientenes opplevelse og kvaliteten på selve undersøkelsene.

Men hvordan sørge for at jordmødre, gynekologer og andre som trenger det, får nok trening og rutine?

– I dag blir opplæring gjort direkte på pasienter, og det tenker vi ikke er greit, sier jordmor Hege Hansen til Sykepleien.

– Ofte må undersøkelser utført av studenter gjentas av mer erfarne jordmødre eller leger for at resultatene skal kvalitetssikres. Det innebærer at pasienter blir undersøkt dobbelt og ikke alltid like skånsomt.

Slitesterk simulator

Hansen og klinikkoverlege og gynekolog Stine Andreasen ved kvinneklinikken på Nordlandssykehuset i Bodø har til sammen drøyt førti år i klinikk bak seg. De så et udekket behov, og bestemte seg for å gjøre noe med saken.

Simulatorene som finnes i dag, er primært beregnet på ulike faser av fødsel
Hege Hansen, jordmor

Nylig ble de to innvilget en drøy million kroner i innovasjonsmidler fra Helse Nord for å utvikle en simulator for trening på vaginale undersøkelser.

– Simulatorene som finnes i dag, er primært beregnet på ulike faser av fødsel og til trening på forløsning, forklarer Hansen.

– Det finnes derimot ingen velegnet modell for ferdighetstrening på andre gravide og ikke-gravide kvinner.

Tanken er å utvikle en slitesterk simulator med naturtro skjede for realistiske spekulumundersøkelser.

Simulatoren vil ha innsatser og livmorhalser for ulike faser av graviditet, og inkludere dokkehoder som kan illustrere ulike posisjoner og nivåer for barnet. Hansen forteller at man skal kunne ferdighetstrene på blant annet undersøkelse av gravide i ulike stadier av fødsel, pudendal smertelindring, innleggelse av ballongkateter i forbindelse med induksjon av fødsel, innleggelse av spiral og prøvetaking fra livmorhals.

Den vil være mindre enn dagens fødselssimulatorer, som gjerne inkluderer lår, mage og plass til fullt utviklede fostre.

Økte ferdigheter vil ifølge Hansen kunne redusere uønsket variasjon i kliniske vurderinger, øke trygghet hos behandler, redusere ubehaget under undersøkelse for pasienten og minske behovet for henvisning til spesialisthelsetjeneste.

Utvikler spekulum og kateter

Det er ikke første gang Hansen og Andreasen gir seg i kast med innovasjon på sitt fagfelt. De har kommet vesentlig lenger i et annet prosjekt, som startet opp for et drøyt år siden.

– Vi holder på å utvikle utstyr som skal gjøre induksjon – altså igangsettelse av fødsel – mer skånsom og presis for fødekvinnen, forteller Hansen.

Løsningen kombinerer engangsspekulum i ulike størrelser og induksjonskateter spesialdesignet for formålet og pasientgruppen.

– Dagens spekula er gjerne i metall og kan oppleves som brutale og kalde. Katetrene som brukes i dag, er i utgangspunktet utviklet for menn.

Hansen understreker at dette ikke er skadelig eller farlig på noen måte, men at det mangler spesialtilpasset utstyr for denne prosedyren.

– Vi satser på andre materialer og designer kateteret etter kvinners anatomi.

Prototype av spekulum med ballongkateter.

Et udekket behov

Under arbeidet med induksjonsprosjektet ble Hansen og Andreasen enda mer bevisste behovet for en ny type simulator.

– Mange ganger når vi skulle beskrive anatomiske forhold for utviklerne, oppdaget vi at vi ikke hadde gode verktøy å vise med, sier Hansen.

– Dessuten jobber vi jo på en kvinneklinikk der vi har mange studenter som både skal bli jordmødre eller leger. Vi merket derfor i hverdagen at det her var et udekket behov. Dessuten kan både nyutdannet og mer erfarent helsepersonell ha utbytte av å øve med en simulator, for eksempel for å illustrere en aktuell situasjon for å kvalitetssikre funn og finne riktige løsninger.

Nylig ble det arrangert en workshop med jordmødre og leger for å avklare nærmere hva de savner i hverdagen og hva de bør ta hensyn til i det videre utviklingsarbeidet.

Behovet er ifølge Hansen langt fra begrenset til norsk spesialisthelsetjeneste, der hun selv jobber.

– Mange kvinner som oppsøker fastleger for relativt enkle prosedyrer, blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Her i Nordland har vi pasienter som kjører opptil tre timer inn til Bodø for ting som kunne vært løst i primærhelsetjenesten med mulighet for mer simuleringstrening der.

Ble litt svimmel

Jordmoren råder andre sykepleiere som ser udekkede behov og har ideer til løsninger, om i første omgang å ta kontakt med nærmeste leder eller forsknings- og utviklingsavdelingen på sin arbeidsplass, dersom slikt finnes.

– Vi som jobber klinisk, driver jo hele tiden med innovasjonsarbeid i hverdagen. Vi har snakket om det på avdelingen, om alle småting man gjør og justerer hver dag for å bidra til at pasientene får en bedre opplevelse.

Det er veldig inspirerende å være med på noe som kan dekke reelle og store behov der ute
Hege Hansen, jordmor

– Nå har vi tatt det noen skritt lenger, og det er veldig inspirerende å være med på noe som kan dekke reelle og store behov der ute.

Arbeidet med induksjonsprosjektet og nå simulatoren har introdusert Hansen for en ny verden av prosesser, dokumentasjonskrav, reguleringer og byråkratiske labyrinter.

– Jeg ble litt svimmel i starten, innrømmer Hansen.

– Det var et helt nytt felt, et nytt språk og ukjente aktører. Men heldigvis, det finnes folk der ute som kan dette.

Hun berømmer hjelpen de har fått fra blant annet seksjon for forskning ved Nordlandssykehuset, Nord Innovasjon, samarbeidsarenaen Inovacare og Kunnskapsparken Bodø.

– Det er synd om sykepleiere holder sine innovasjonsideer tilbake av frykt for det ukjente og byråkratiet. Du trenger likevel litt pågangsmot og må tåle at ting tar tid, sier Hansen.

– Det er en lang vei å gå, men nå er i alle fall vi på tur!

Hege Hansen, jordmor Nordlandssykehuset

0 Kommentarer