Hva er så spennende med en setefødsel?

– Da jeg fikk høre at den var vist så mange millioner ganger, ble jeg veldig overrasket, sier Katrine Aasekjær.

Hun er lærer på jordmorutdanningen i Bergen. Sykepleien besøkte skolen for å filme det tekniske vidunderet Kari, dukken som kan føde på mange måter.

Men det var filmen av en enklere simuleringsdukke som gikk viralt: En mamma-torso føder baby-Sophie i seteleie.

Se filmen her:

Er fødekvinnens stemme

Jordmorstudenten øver seg på å ta imot, mens lærer Aasekjær har to oppgaver i filmen: Hun er stemmen til fødekvinnen. Og hun skubber og roterer babyen ut av fødekanalen.

Da videoen ble lagt ut på Facebook i august, tok det av. Først ble den delt og kommentert i Norge. Siden spredte den seg ut i verden. Den er delt over 165 000 ganger, til Brasil og Thailand. Kambodsja og Australia. Filippinene, USA, Sør-Afrika ...  30 000 har kommentert den.

Men forrige fredag var videoen borte fra Sykepleiens Facebook-side. Sykepleien har ikke fått vite hvorfor. Les hva fagbladet Journalisten skriver om dette.

– Estetisk, ikke vulgær

– Jeg har grublet over hva det er som gjør at den er blitt en «hype», forteller Aasekjær.

Hun resonnerer:

– Det var tydeligvis mange lekfolk som delte videoen, og flertallet var ikke fra Nord-Europa. Kanskje den var mest populær i deler av verden der man ikke forløser seteleie vaginalt? De trodde kanskje det ikke var mulig at barnet kunne komme ut den veien?

Hun reflekterer videre:

– Filmen er veldig estetisk. Ingen skriking, ikke noe blod. Jeg tror den er delbar, fordi den ikke er vulgær. Flere sier i kommentarene: «Det var jo dette du ville bli.»

Altså jordmor.

– Noen tenker kanskje: «Jøss, fins det dukker som kan dette! Så kult!» Det er noe annet enn dukker i barnevogn, sier lærer Aasekjær.

Berømt i Argentina

Eline Holt Palerud er studenten som tok imot «Sophie».

– Det var jo gøy at videoen ble spredt så mye, selv om det er rart å se seg selv på film. Veldig interessant at den er blitt så populær. Ser ut som det ikke er i Norge det har tatt av mest, men der de ikke er vant til vaginale setefødsler.

Hun har fått flerfoldige venneforespørsler på Facebook fra menn i andre deler av verden.

– Én gratulerte meg og sa at jeg hadde blitt berømt i Argentina.

Palerud har valgt å slette alle forespørslene.

Ser brutalt ut

– Mange kommenterer at de i hvert fall ikke skal ha barn etter å ha sett filmen?

– Den kan virke skremmende, det ser jo ganske brutalt ut. Men for de fleste går det greit. De blir nøye undersøkt på forhånd. Det kommer blant annet an på størrelsen på bekkenet, sier Palerud.

Hun påpeker at det ofte er jordmødre som oppdager at barnet er i seteleie.

– Er det mistanke om det, blir den gravide henvist videre, sier jordmorstudenten, som for tiden skriver hovedoppgave.

Løvsets manøver

Jordmorlæreren synes filmen er blitt en fin instruksjonsvideo.

– Hvis noen tenker «å, der lærte jeg noe», så var det vel verdt å stille opp, mener Katrine Aasekjær, som syns studenten gjorde en god jobb under filmfødselen.

Hun bruker Løvsets manøver, slik det står anbefalt i veilederen for fødselshjelp.

Den bergenske fødselslegen Jørgen Løvset (1896-1981) ble verdenskjent for en ny måte å forløse barnets skuldre ved setefødsel. Metoden er fortsatt standard i Norge ved vaginal fødsel av barn i seteleie.

Alle studentene simulerer

Det er fødselslegene som skal ta imot et barn i seteleie. Men jordmødre skal også kunne det.

– Det skjer sjelden, men et seteleie kan være uoppdaget, og barn kan bli født i ambulansen, sier Aasekjær.

Alle hennes studenter får simulert fødsel med seteleie.

– De må stadig øve, alle jordmødre har plikt til det. Det er dukker rundt om på fødeenhetene slik at jordmødre og leger kan vedlikeholde sine ferdigheter.

Da legen kom, var barnet født

Som regel er det kjent at barnet er i seteleie.

– Fødekvinner som for eksempel hører til Voss, blir flyttet til Haukeland hvis barnet er i seteleie, fordi det er risiko forbundet med setefødsel. Men målet er å holde fødselen så normal som mulig.

– Har du tatt imot et barn i seteleie?

– Ja, da jeg var nyutdannet og jobbet ved et mindre sykehus. En fjerdegangsfødende kom med uoppdaget sete. Jeg undersøkte henne og kjente rett på setet. Da var det bare å ta på seg hansker og hive seg rundt. Legen hadde hjemmevakt, og da han kom, var barnet født. Det gikk kjempefint.

Epidural for de fleste

– Er det ekstra vondt å føde et barn som kommer med rompen først?

– De fleste får epidural. I dette tilfellet rakk vi ikke det. At det var fjerde barnet var nok en fordel. Smerte er så relativt. Nå undersøker og overvåker vi mor mer, så den fødende vet som regel at barnet er i seteleie. Det er på en måte et avvik, så vi bestemmer mye mer over kvinnen enn ved en vanlig fødsel. Noen syns det er trasig, mens andre synes det er deilig at de selv slipper å velge om de vil ha epidural, sier Aasekjær.

Cirka 4 prosent av alle fødsler i Norge er i seteleie. I 2014 var tallet 2 589. 825 ble forløst vaginalt – 1 764 med keisersnitt.

Jo mer prematurt barnet er, jo større risiko for seteleie, forklarer Aasekjær.

Har tærne mot pannen

Det er flere typer seteleie. Rent seteleie vil si at babyen har knekk bare i hoften, og beina er rett opp, slik at tærne møter pannen.

Så kan babyen ha knekk både i hofte og knær, som om det sitter i skredderstilling. Men de kan også ha knekk i det ene beinet, mens det andre står rett opp.

– Det er mange varianter. Det letteste er rent seteleie.

– Hvorfor henger babyen etter hodet en liten stund, slik vi kan se i videoen?

– Hodet må komme ned på bekkenbunnen. Noen ganger kommer hodet av seg selv. Andre ganger må vi hjelpe med tang.

– Kan man vende barnet i magen når det ligger i seteleie?

– Når det er kjent, kan man av og til gjøre en ytre vending. Er kvinnen kommet i aktiv fødsel, er det for seint.

Et annet syn på fødsel

– I mange land betyr seteleie automatisk keisersnitt?

– Det har blant annet med synet på fødsel å gjøre. I flere land har man en mer medisinsk tilnærming til fødsel, og ser det som en risiko. I enkelte land er keisersnitt profitt, det lønner seg for sykehusene.

I både Danmark og Sverige forløses barn i seteleie med keisersnitt.

– Det er også variasjoner i Norge. Det handler om kompetanse. Det beste er en vaginal fødsel. Keisersnitt er en stor, åpen operasjon.

– Er det greit at legene har ansvaret for setefødsler?

– Det synes jeg. Jordmor har ansvar for det normale, så tilkaller vi legen når det avviker. Det er viktig å kjenne hverandres fagområder. Vi er et team og jobber veldig tett sammen, sier Katrine Aasekjær.

Risiko for de neste barna

Om lag halvparten av setebabyene på Kvinneklinikken på Haukeland sykehus blir født vaginalt. Det norske gjennomsnittet er 30 prosent.

– Å forløse med keisersnitt er aldri uten risiko. Dessuten øker keisersnitt risikoen for komplikasjoner for eventuelle etterfølgende barn, sier klinikkoverlege Susanne Albrechtsen.

– Hvilke da?

– Det kan være livmorruptur og neonatal dødelighet, altså barn som dør i løpet av de fire første ukene. Vi vet ikke riktig hva som er forklaringen på det.

Albrechtsen påpeker at barn som er født med keisersnitt, også har økt risiko for ulike sykdommer, som allergi og astma, diabetes og kreft.

– Listen over sykdommer blir stadig lengre i takt med mer forskning. Det handler blant annet om mikrobiologi. Det er viktig å bli utsatt for de rette bakterier på det rette tidspunkt.

– Vil mange ha keisersnitt når de får vite at det blir setefødsel?

– Det varierer veldig. Mange føder vaginalt når de blir bevisst hvor viktig det er at barnet går gjennom fødselskanalen. Alle våre fødselsleger har stor kompetanse. Det krever opplæring i de rette håndgrep.

– Løvsets manøver?

– Ja, den brukes over hele verden. Den tradisjonen er vedlikeholdt.

– Kan fødekvinnen selv velge at barnet i seteleie blir forløst med keisersnitt?

– I Norge skal det være en medisinsk årsak som begrunnelse for å ta keisersnitt. Beslutningen om forløsning vil alltid bli tatt etter at kvinnen og legen har hatt en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper ved vaginal fødsel kontra keisersnitt.

Keisersnitt i naboland

En kanadisk studie fra 2000 konkluderte med at det var økt risiko ved vaginal fødsel av seteleie.

– I ettertid har studien fått mye kritikk. De siste sju-åtte årene har både amerikanske, kanadiske og engelske fagmiljø, i likhet med norske, anbefalt vaginale fødsler etter seleksjon av fødekvinnene.

Kvinneklinikken i Bergen underviser nordiske fødselsleger om setefødsel og bruk av tang. I Danmark og Sverige blir de fleste kvinnene med barn i seteleie forløst med keisersnitt.

– Fødselshjelperne der har i mindre grad kompetanse for å kunne forløse disse barna vaginalt. Slik var det også i Finland. Men for drøyt ti år siden bestemte de seg for å lære å forløse vaginalt. Nå er de på nivå med Norge, forteller Albrechtsen, som selv er dansk.

– Men etter 25 år i Norge er jeg så godt som norsk, ler hun.

Hun er dessuten utdannet i Norge.

Må lære samme metode

Susanne Albrechtsen synes det er fint at også jordmødre lærer Løvsets manøver.

– Å trene på det som skjer sjelden er utrolig viktig. Det gjelder for eksempel setefødsler og vanskelig skulder. Det er viktig at alle lærer det samme, så de vet nøyaktig hva de skal gjøre når de er i situasjonen.

– Tror du jordmødrene har stell på det?

– Ja, det tror jeg virkelig. De er flinke til å jobbe systematisk og har en praktisk tilnærming, sier klinikkoverlegen.

Les også:

Kari kan føde på mange måter