– Liker at det er varierte dager, fra helt rolig til helt i hundre

På akuttmottaket til Helgelandssykehuset i Sandnessjøen er kjønnsfordelingen akkurat nå jevnere enn noen gang.

Her jobber 13 sykepleiere på fast basis. Tre av disse er menn, alle relativt ferskt ansatt. Sykepleierstudent Stian Torgersen er i en egen rekrutteringsstilling – den første akuttmottaket har hatt – mens sykepleierne Sebastian Skagøy og Andreas Fjellstad begge ble ansatt for en måneds tid siden. I tillegg er sykepleier Jonas Kristoffersen og medisinstudent Lasse Sand Sørsdahl inne som sommervikarer for tiden.

Da nærmer det seg 40 prosent menn.

– For arbeidsmiljøet har det mye å si, mener enhetsleder på akuttmottaket på sykehuset i Sandnessjøen, Marte Solfjeld Pettersen.

– Menn kommer inn med et annet perspektiv og væremåte, og det merkes veldig godt. Nå var det et veldig godt arbeidsmiljø her i utgangspunktet, så vi skal ikke gi mennene all æren for det, men folk trives, og mennene bidrar positivt, sier hun.

Ole-prosjektet

– Det er egentlig ganske lite prat om menn i helse. Vi hører mye om menn i barnehage og kvinner i teknologi. Vi skulle ønske at flere hadde mer fokus på dette, sier Gunhild Thunem på Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Ålesund.

Der er sykepleierutdanningen særlig opptatt av bedre kjønnsbalanse, og i 2018 etablerte de Ole-prosjektet, som retter seg mot deres mannlige sykepleierstudenter. Prosjektet er i grunnen bygget over samme lest som Ada-prosjektet ved NTNU, som omfatter jenter i teknologiutdanning.

Andelen menn stabilt lav

Innenfor sykepleie har andelen menn nemlig holdt seg stabilt lav i lang tid.

Ifølge Norsk Sykepleierforbund utgjør mennene 9–10 prosent av deres totale medlemsmasse, og sånn har det vært i tjue år. Mannsandelen er litt høyere blant studentene (cirka 14 prosent), men der er frafallet også større.

I Helgelandssykehuset jobber det totalt 552 sykepleiere (avdelings- og spesialsykepleiere inkludert) per nå, og 12,5 prosent (69) av disse er menn, ifølge kommunikasjonsavdelingen ved sykehuset.

Mange jobbtilbud

Innenfor sykepleie er akuttmottak og AMK blant de faggruppene som trekker flest menn, nasjonalt.

– Jeg ville jobbe så akutt som mulig, det er det som interesserer meg mest. Så jeg har havnet ganske rett nå, sier Andreas Fjellstad.

24-åringen fra Finnsnes i Senja kommune var ferdig utdannet sykepleier i Narvik i vår, og gikk rett til fast jobb på sykehuset i Sandnessjøen.

– Hvordan er arbeidsmarkedet for en sykepleier?

– Det er veldig lukrativt. Jeg fikk tilbud om jobb fra alle stedene jeg søkte, sier Fjellstad, som begynte for vel tre uker siden.

– Det er kjempetrivelig her, og jeg har blitt tatt veldig godt imot. Jeg føler at det blir tatt hensyn til at jeg er helt ny. Det er en bratt læringskurve, sier han.

Raske temposkift

I hans kull på sykepleierutdanningen i Narvik var de fire menn av cirka femti studenter, anslår han. I kullet til kollegaen Sebastian Skagøy (29), som studerte sykepleie ved UiT i Tromsø, var de enda færre – fire av 130.
Skagøy var ferdig utdannet for fire år siden, og har flyttet til Sandnessjøen på grunn av samboer fra Helgeland.

– Vi ville nærmere familie. Det sto mellom Nesna, hvor hun kommer fra, og Sandnessjøen, og jeg ville helst jobbe på sykehus, sier Skagøy, som begynte i jobben for vel en måned siden.

Det er første gang han jobber på akuttmottak.

– Jeg synes det er veldig artig å jobbe bredt, og at det går fra å være helt rolig til helt i hundre. Det blir raskt høyt tempo, og man vet aldri hva vi får inn, sier han.

Sykepleie i «arv»

Begge foreldrene hans er sykepleiere.

– Det har kanskje hatt indirekte betydning for mitt yrkesvalg, men jeg bestemte meg ikke tidlig for det. Jeg visste at jeg ville jobbe med folk, sier han.

Han er ikke den eneste på avdelingen som følger i fotsporene til nær familie.

Sommervikar og sykepleier Jonas Kristoffersen har en far som er sykepleier på naboavdelingen i samme etasje. Mens andre går inn i yrket uten den typen rollemodeller.

– Bestemor jobbet innen helse, men det tror jeg ikke har hatt noen betydning for min del, sier Andreas Fjellstad.

Enhetsleder Marte Solfjeld Pettersen kommer derimot fra en familie hvor begge foreldrene – og fire av fem i søskenflokken – er helsepersonell.

– Jeg skulle ønske at helseyrkene tiltrakk seg flere menn. Det er et fantastisk yrke, og all type erfaring er positivt å få inn, sier hun. Enhetslederen på akuttmottaket begynte i en nyopprettet stilling i mars i år, da akuttmottaket ble skilt ut som en egen enhet, med egen leder, og ikke lenger skulle være en del av intensiven.

Fra forsvar til sykehus

Stian Torgersen (35) fra Sandnessjøen valgte helt nytt da han begynte på desentralisert sykepleierutdanning ved Nord universitet i Stokmarknes for tre år siden. Etter 14 år i Forsvaret har han nå en rekrutteringsstilling i hundre prosent på akuttmottaket, samtidig som han studerer samlingsbasert.

– Jeg skjønte fort at jeg måtte begynne å jobbe for å få erfaring, sier han.

– Hva har virket inn på ditt yrkesvalg?

– Det har vært flere faktorer. Når man er voksen, og har hus og hjem, så er det greit å velge noe som det både er jobbmuligheter innenfor, og som er mulig å ta desentralisert. Jeg var veldig usikker, men jeg fant virkelig ut at dette var for meg, sier Torgersen. Han begynner på sisteåret på utdanningen nå.

Sykepleieryrket har flere likhetstrekk med jobben i Forsvaret, mener han.

– Dette med beredskap er sammenliknbart, og jeg fant fort ut at jeg ville jobbe med det akutte. Jeg er vant til beredskap, og i Forsvaret kan det også gå i hundre, selv om det skjer litt oftere her. Tankegangen er også ganske lik, det å være løsningsorientert og handlingsbasert – man er ikke redd for å ta i et tak.

Flere prosjekter

Ved NTNU i Ålesund skal de ha nettverkssamling i september med temaet «Trenger vi kjønnsbalanse i helsefagene?».

Den arrangeres i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, som nylig fikk penger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til et pilotprosjekt som skal bidra til at flere menn utdanner seg til helse- og omsorgsyrker. Det skal starte opp i høst.

– Sykepleierstanden må representere et mangfold

Gunhild Thunem ved NTNU i Ålesund er glad for at flere utdanningsinstitusjoner setter i gang tiltak.

– Flere menn i helsefag er viktig av flere grunner. Sykepleiere skal yte et likeverdig helsetilbud til alle, og da må også sykepleierstanden representere et mangfold. Menn topper også mange negative statistikker. Mannlige helsesykepleiere kan bidra forebyggende, for eksempel på selvmordsstatistikken, sier Thunem.

– Det er også et viktig mål at folk skal få velge fritt, uavhengig av normer og forventninger. Noen gutter på sykepleierutdanningen sier at de måtte bli litt eldre før de følte seg trygg nok til å ta det valget, fordi de fryktet reaksjoner fra kamerater og venner. Sånn skal det ikke være, sier Thunem, og legger til:

– Og så er det sånn at bedre kjønnsbalanse gir bedre arbeidsmiljø.

Artikkelen ble først publisert i Helgelands Blad.