Linn Oppegaard: Lynrask hjemmesykepleier til VM i friidrett

24. juli deltar Linn Oppegaard (23) i 4x400 meter stafett for kvinner i VM i friidrett i Eugene i USA. 

– Dette er første VM for meg, og en stor opplevelse, sier hun på telefon fra precampen i San Francisco. 

Jetlaget er nå ute av kroppen, og bagasjen som hun mistet, er kommet til rette. 

– Heldigvis hadde jeg piggskoene i håndveska. Det har jeg alltid på reiser, de er det aller, aller viktigste, forteller hun.

Rett fra vakt til VM

Linn Oppegaard reiste nærmest rett fra sykepleierjobb i Moss til USA og friidretts-VM.

– Siste vakt var vel bare et par dager før avreise. Vi dro 9. juli, sier hun.

Fort i svingene

Hvor rask Oppegaard er mellom oppdragene i hjemmesykepleien i Moss, vites ikke.

Men med en personlig rekord på 11,79 sekunder på 100 meter, 23,78 sekunder på 200 meter og 52,78 sekunder på 400 meter, er det med stor sannsynlighet riktig som Moss Avis [krever abonnement] skriver, at hun er den raskeste hjemmesykepleieren i landet.

Denne måneden stiller hun altså med flagget på brystet i verdensmesterskapet i friidrett.

Trening før eller etter jobb

Linn Oppegaard er utdannet sykepleier fra Lovisenberg diakonale høyskole, og har hele veien kombinert toppidrett med studier og jobb.

Det siste året har hun jobbet i hjemmesykepleien i Moss kommune, fast hver tredje helg, og i tillegg har hun tatt vakter tilsvarende mellom 60 og 80 prosent stilling. 

Treningen har hun lagt enten før eller etter jobb.

Vant NM-gull

I juni vant Oppegaard NM-gull på 400 meter, og sikret seg gjennom det VM-billett.

– Det ble litt mindre jobbing i juni og i juli. Jeg måtte prioritere mesterskapet, sier hun.

Tar med seg noe fra sykepleieryrket

Hverdagen hjemme i Norge består for det meste av jobb, trening og hvile. Hun og samboeren har også to hunder, så det er nok å holde på med.

Hun sier at totalbelastningen ved å kombinere sykepleieyrket med toppidrett noen ganger er høy:

– Hvis jeg går rett fra en travel vakt med mange oppgaver som bare må løses, så har det hendt at treningen har blitt ekstra tung etterpå. Men i det store og hele er det mye positivt med jobben og yrket, noe av det kan jeg også ta med inn i treningen, sier hun.

Vet hvordan kroppen fungerer

Evnen til å følge en arbeidsliste strukturert, justere kursen hvis man må og evnen til å ta raske beslutninger, mener hun til en viss grad kan overføres til trening og konkurranser.

– Som sykepleier er man mye alene. Selv om man kan ringe noen, må man tenke på egen hånd. Slik kan det være med løping og trening også. Man kan sparre med noen, men man må også tenke litt selv.

– Og jeg vet noe om hvordan kroppen fungerer, sier hun.

– Hvis jeg er syk eller har vondt, tenker jeg som oftest at det ikke er farlig. Jeg vet noe om anatomi og hvordan kroppen responderer på ulike ting. Jeg føler nok at jeg har en liten fordel med å være sykepleier, og har aldri angret på yrkesvalget, slår hun fast.

Ny jobb fra høsten

Å satse ett hundre prosent på idrettskarrieren er ikke mulig økonomisk på det nivået hun er nå, sier hun.

Men fra høsten har hun likevel gjort en justering:

Da begynner hun i ny jobb, i halv stilling innen bedriftshelsetjeneste, samtidig som hun vil ta enkeltvakter i hjemmesykepleien. 

– Jeg slipper å tenke på turnusen, og kan trene på kveldene, sier hun.

Gode kolleger heier

De neste dagene slipper hun også å tenke på tempoet i hjemmesykepleien – det blir nemlig ikke noe lavere på sommeren, når sommergjestene kommer. 

Hjemme i Moss er det en gjeng kolleger som følger med og heier henne frem, noe hun er svært takknemlig for.

– Det er ingen selvfølge, sier hun.

Fullt fokus

Frem mot konkurransedagen er planen å hvile, trene, spise godt – og prøve å ha det litt gøy.

Både hun og romvenninna Astri Ayo Lakeri Ertzgaard prøver å tenke over hele opplevelsen, hvor stort dette egentlig er, forteller Oppegaard:

– Det er fullt fokus. Og samtidig forsøker vi å glede oss over at vi faktisk er her.

Om noen dager drar de videre til Eugene, der VM altså går av stabelen.

– Vi løper 24. juli. Hvilken etappe det blir, vet jeg ikke ennå, sier hun.