fbpx Sykepleiere støtter seg oftere på kolleger enn på ny forskning Hopp til hovedinnhold

Ny studie: Sykepleiere støtter seg oftere på kolleger enn på ny forskning

Mariann Fossum, professor UIA
RISIKO: Professor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder, Mariann Fossum, mener reviewstudien hun har vært med på, avdekker en risiko for at pasienter ikke får ny og oppdatert behandling. Foto: UiA

– Dette handler ikke om at sykepleiere vegrer seg for forskning, men om arbeidsgiveres evne til å legge til rette for faglig oppdatering, understreker professor Mariann Fossum.

Hvilke informasjonskilder bruker sykepleierne oftest for å kunne gi oppdatert sykepleie til pasienter og pårørende?

Andre sykepleiere, er svaret ifølge en gjennomgang av forskning på feltet, nylig presentert i tidsskriftet Worldviews on Evidence-Based Nursing.

Pasientene ønsker ny og oppdatert behandling, men studien vår viser nokså tydelig at det er det en stor risiko for at de ikke får det

Mariann Fossum, professor

– Bekymringsfullt, mener professor Mariann Fossum ved Universitetet i Agder (UIA), som sammen med UIA-kollega Anne Opsal og professor Anna Ehrenberg fra Universitetet i Dalarna, Sverige, står bak reviewstudien.

Krevende å holde seg oppdatert

– Pasientene ønsker ny og oppdatert behandling, men studien vår viser nokså tydelig at det er det en stor risiko for at de ikke får det.

Fossum understreker at de ikke har grunnlag for si hvorvidt sykepleiere utmerker seg i negativ eller positiv retning sammenliknet med andre profesjoner. Hun forteller at tidligere studier uansett viser at det tar langt tid før ny kunnskap blir opptatt i praksisfeltet.

– Jeg er opptatt at problematikken blir satt på agendaen, for vi vet hvor krevende det er for helsepersonell å holde seg faglig oppdatert.

Jeg håper vår studie kan bidra til at helseinstitusjoner i større grad vektlegger bruk av forskning

Mariann Fossum, professor

Professoren er bekymret for hvorvidt arbeidsgivere i tilstrekkelig grad er opptatt av å legge til rette for faglig oppdatering av sine klinisk ansatte.

– Jeg håper vår studie kan bidra til at helseinstitusjoner i større grad vektlegger bruk av forskning, sier hun.

Selv om alle sykepleiere har et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert, understreker professoren at dette ikke kan være den enkelte ansattes ansvar alene.

– Arbeidsgiver skal legge til rette for at nyere informasjon fra helsemyndighetene er lett tilgjengelig, og helseinstitusjoner må gi sykepleierne tid til å sette seg inn i informasjonen, og bidra til tilbud om etter- og videreutdanning for helsepersonellet.

Flere bruker teknologi

38 av de 52 studiene Fossum, Opsal og Ehrenberg har sett på, er kvantitative, og den største av dem inkluderer data om over 6000 sykepleiere. Fossum sammenlikner studien med en liknende gjennomgang fra 2008.

– Funnene er veldig like de som kom da, men vi ser at sykepleiere nå i noe større grad oppgir at de bruker teknologi som kilde for sin kliniske praksis, sier hun.

– Dessverre vet vi lite om hva som ligger bak denne utviklingen og kan bare håpe det ikke betyr at flere nå tar Google fatt om de lurer på noe.

Les også:
Bildet viser Anne Hafstad.
Sykepleiens redaktør Anne Hafstad. Foto: Jarle Nyttingnes

Pandemien ga nye muligheter

Når sykepleiere som ble sterkt berørt av pandemien, forteller sine historier, blir jeg imponert, rørt og stolt. 

Hverdagen til en sykepleier på intensivavdelingen ved landets største sykehus har tilsynelatende lite til felles med sykepleieren i en lite bygd i Gudbrandsdalen. Eller?

I møte med enorme utfordringer og stor uforutsigbarhet for den enkelte sykepleier og deres arbeidsplass, så er det overraskende mange fellestrekk. Det handler om kollegialt samhold. Om å ta et stort ansvar, og om en imponerende vilje og evne til å tenke nytt for å finne løsninger.

Ikke minst så handler det om kompetanse. Livsviktig sykepleierkompetanse i samhandling med annet helsepersonell og andre profesjoner. Sykepleiere gir aldri opp. De finner løsninger.

Leverte til gull – men hvordan?

Vi i redaksjonen i Sykepleien har tatt et pandemi-tilbakeblikk. Ikke for å gå ulike koronakommisjoner i næringen. Og ikke for å lete etter alt som ikke var bra nok før og under pandemien.

Vi vet at mange sykepleiere hadde utfordringer og et arbeidspress så stort at vi andre ikke fullt ut forstår hvor slitsomt det var. Det er dokumentert at mangelen på smittevernutstyr var prekær, og at vaksinefordelingen kunne vært annerledes og antakelig ha reddet liv. Og det er godt kjent at definisjonen på intensivsenger åpenbart ikke er en enkel sak, bare for å nevne noe.

Vi vet også at selv om en pandemi var varslet som den mest sannsynlige fremtidige krise, var ikke samfunnet som helhet godt nok rustet da en verdensomspennende pandemi ble et faktum i februar 2020.

Likevel leverer Helse-Norge i det store og hele til gull. Hvorfor det, hva var sykepleiernes rolle, og hva kan vi lære av de gode løsningene, spør vi i Sykepleien.

Veien blir til mens du går

Sykepleien har møtt sykepleiere som på ulikt vis ble berørt av pandemien. De forteller om hva årene med pandemi har gjort med dem som sykepleiere og mennesker, og hva de har lært. I denne utgaven deler 12 sykepleiere sine historier om hvordan de løste alle utfordringene som fulgte med pandemien.

Her kan du lese portrettene: 

For noen sykepleiere har pandemien ikke bare vært negativt og belastende, men ført til innovasjon og forbedring av helsetjenestene.

For mange ble veien til mens de gikk. Det forteller blant annet sykepleieren som i sin rolle som statssekretær, var helseministerens høyre hånd og tett på alle de vanskelige beslutningene som måtte tas fortløpende, selv om kunnskapsgrunnlaget var tynt og konsekvensene av valgene kunne bli katastrofale for oss alle.

Hele bygda bidro

I Sel øverst i Gudbrandsdalen stilte hele bygda opp og fant løsninger da smitten spredte seg som ild i tørt gress. Her fikk hjemmesykepleieren hjelp fra uventet hold. Sykepleieren som jobber med LAR-pasienter i Oslo, er et eksempel på hvordan tidligere utleveringspraksis av livsnødvendige legemidler til noen av våre mest sårbare pasienter måtte lempes på – og det gikk helt fint.

I Kristiansand presset pandemien frem IT-løsninger som ga nye muligheter for premature hjemme med sondeernæring. Til beste for det lille barnet, foreldrene og sykepleierne som har det faglige ansvaret.

Eksemplene på faglig gode og kreative løsninger som har ført til varig forbedring og nye måter å jobbe på, er mange. Det er mye å lære av dem.

Pandemien ga nye karrierer

For noen sykepleiere ble pandemien en døråpner for nye valg og en annen karriere enn de hadde tenkt.

Helsesykepleieren som ble tatt ut av arbeidet, kjente på den dårlige samvittigheten for barn og unge som ikke ble fulgt opp. Men jobben med smittesporing og vaksinering ga nye muligheter. Han grep dem, gjorde en imponerende innsats, og nå er han leder.

For en unge kvinne ble musikkutdanning ikke så viktig lenger da landet trengte sykepleiere. Hun ble sykepleierstudent, og nå håper hun på en fremtid hvor de to utdanningene kan kombineres.

Pandemien er ikke over

Hver tredje måned vurderer Verdens helseorganisasjon (WHO) den globale pandemisituasjonen, basert på faglige råd fra verdens ypperste ekspertise. I skrivende stund herjer pandemien fortsatt i noen land.

Vel vitende om dette, er vi i Norge langsomt på vei tilbake til normalen både for folk flest og i helsetjenesten. Her til lands er pandemien nå under kontroll – men helsetjenesten er fortsatt i en viss beredskap.

Pandemien endret livene til oss alle i to år. For helsepersonell var pandemien en slags tidenes største beredskapsøvelse. Men det var ingen øvelse. Det var ramme alvor. En varslet krise som de ansvarlige ikke tok alvorlig nok i forkant.

Det var ikke flaks at det gikk bra. Dyktig, kompetent helsepersonell i alle ledd leverte til gull i tverrfaglig samarbeid. Uten deres innsats kunne det gått riktig galt.

Sykepleiere over hele land bar en stor bør på sine skuldre. Så jeg gjentar: For en innsats. For en kompetanse. For en kreativitet og vilje til å finne gode løsninger sykepleiere har når det gjelder som mest. Til dere alle har jeg egentlig bare en ting å si: Tusen, tusen takk for innsatsen!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.