fbpx Geriaterens råd ved høye sommertemperaturer Hopp til hovedinnhold

Geriaterens råd ved høye sommer­temperaturer

– Som samfunn bør vi sikre oss at eldre og sårbare blir ivaretatt i varmen, sier Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri.

Denne sommeren har Meteorologisk institutt (MET) startet systematisk overvåkning av hetebølger i Norge. Hensikten er ifølge MET både å få erfaringer med dette værfenomenet og om mulig se hvordan hetebølger utvikler seg i fremtiden. 

Sammen med helsemyndighetene vil de også se nærmere på effektene av disse hetebølgene, for å vurdere om det er grunnlag for å sende ut farevarsler. 

Helsedirektoratet har nylig publisert helseråd ved hetebølger på helsenorge.no. 

Slapphet, falltendens, nyresvikt

Mer oppmerksomhet rundt hetebølger og effektene av disse er noe Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri ved Universitetet i Bergen, har ventet på. Hun har vært en pådriver for å få ut helseråd ved høye sommertemperaturer, og kommer blant annet med tips for å unngå heteslag på Folkehelseinstituttets nettsider.

Som geriater er hun spesielt oppmerksom på hva høye temperaturer gjør med den aldrende kroppen:

– Skrøpelige eldre har større sjanse for å bli syke i sterk varme. Det er særlig en fare for dehydrering som gir slapphet, falltendens og nyresvikt, samt forverring av hjerte- og karsykdommer, sier Ranhoff til Sykepleien.

Fakta
Hva er en hetebølge?

Meteorologisk institutt har nylig publisert en ny definisjon på hetebølge i Norge:

  • En gjennomsnittlig makstemperatur på 28 grader eller mer over en periode på fem dager. I samme periode må minimumstemperaturen i snitt ligge på minst 16 grader.

Her kan du lese mer om hetebølger, utvikling og definisjoner fra Meteorologisk institutt.

Fikk inn dehydrerte eldre på sykehuset

Anette Hylen Ranhoff har jobbet med temaet eldre og ekstremvarme i flere år. Senest i 2019 deltok hun på et nordisk symposium for leger og sykepleiere som jobber med eldre. Temaet var hvordan de nordiske landene kan jobbe for å unngå økt sykelighet og dødsfall på grunn av hetebølger.

Ranhoff jobber også ved geriatrisk seksjon på Diakonhjemmet sykehus, og har en ti prosent stilling som seniorrådgiver ved FHI. Under den forrige hetebølgen i Norge, i 2018, var hun på jobb på Diakonhjemmet. Da så hun konsekvensene av varmen på nært hold:

– Uten å ha gjort noen opptelling, kan jeg bekrefte at vi fikk inn mange skrøpelige eldre som hadde blitt dehydrerte, eller fått forverret underliggende sykdommer de ukene det var som varmest, sier hun.

I etterkant av hetebølgen i 2018 forsket hun og kolleger på om det var en overdødelighet blant eldre i de varmeste ukene. Det fant de ikke, og det kan være flere forklaringer på dette, sier hun:

– Jeg har tro på at både helse- og omsorgstjenestene, pårørende og naboer ga ekstra hjelp i den mest intense varmen.

Gode på kulde

Hun mener Norge har en vei å gå for å være føre var ved høye temperaturer:

– Vi er tradisjonelt gode på kuldehåndtering, men verken helsevesenet eller befolkningen er like vant til å tenke på hete som et problem, slik som i Sør-Europa og andre steder i verden, sier hun.

– Mediene har i stor grad tatt mye ansvar for folkeopplysningen, ved å lage artikler på temaet når varmen først er her. Under hetebølgen i 2018 brukte jeg ganske mye tid på å gi helseråd i varmen i mediene, sier hun. 

Nå er slike råd lagt ut på helsenorge.no og på Folkehelseinstituttets hjemmesider, noe hun synes er bra.

Om sykehjemmene sier hun: – Vi har jo lest og hørt om at det kan bli veldig varmt inne på pasientrommene på enkelte sykehjem. Her er det ofte bygningsmessige forhold som gjør avkjøling vanskelig. Da er det viktig å være forberedt med for eksempel vifter, gardiner og liknende, sier Anette Hylen Ranhoff.

    Anette Hylen Ranhoffs råd:

    Unngå heteslag:

    • Drikk rikelig
    • Bruk lette, luftige og lyse klær
    • Dusj eller bad i kjølig vann, eventuelt legg våte håndklær på huden
    • Opphold deg i kjølige rom
    • Reduser fysisk aktivitet

    Oppdag heteslag:

    • Slapphet
    • Fall og økt tendens til å falle
    • Spiser og drikker minimalt
    • Akutt forvirring
    • Sparsom og mørk urin
    • Dette er tegn på faresignaler som kan krever kontakt med lege eller sykehusinnleggelse. 

    Disse er mest utsatt: Eldre skrøpelige og med demens, personer med alvorlige kroniske sykdommer (for eksempel hjerte- og karsykdommer) og personer som bor under dårlige sosiale forhold. Dette kan være personer som bor alene i byer og i høy etasje i blokker der det er lite avkjøling og mulighet for å gå ut til kjøligere steder. 

    Kilde: Anette Hylen Ranhoff og FHI

    Fakta
    ​​​​​​​Fakta om eldre og ekstremvarme:
    • Skrøpelige eldre har reduserte fysiologiske reserver
    • Redusert homeostase (regulering) av kroppstemperatur
    • Stivere kar som gir mindre dilatasjon og dermed evne til varmetap
    • Redusert svetting
    • Kroniske aldersrelaterte sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, demens, KOLS, diabetes, muskel- og skjelettlidelser og underernæring, gir reduserte fysiologiske reserver og mindre mulighet for adaptasjon og atferd for å motvirke varmen.

    Kilde: Anette Hylen Ranhoff

    0 Kommentarer