fbpx Ny risikovurdering: FHI frykter like mange koronainnleggelser som i vinter Hopp til hovedinnhold

FHI frykter like mange koronainnleggelser som i vinter

Bildet viser behandling av pasienter med covid-19 på intensivavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
MER SMITTE: FHI antar at antallet nye sykehusinnleggelser for covid-19 vil øke noen få uker til. Bildet viser behandling av covid-19-pasienter på intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Foto: Jil Yngland / NTB

I ukene fremover er det mulig at innleggelsestallene blir like høye som i vinter, skriver Folkehelseinstituttet i en risikovurdering.

rapporten skriver FHI at de nå ser en ny økning av epidemien drevet av svekket befolkningsimmunitet og fremvekst av BA. 5-undervarianten av omikron etter at vinterbølgen var over i mai.

– Vi er usikre på hvor stor denne økningen blir. Befolkningens immunitet og atferd samt sesongeffekter som varme og sol vil være med på å påvirke situasjonen fremover, sier smitteverndirektør Trygve Ottersen i FHI i en pressemelding.

Øker og øker

Ifølge FHI er det sannsynlig at det blir noen uker der innleggelser blant eldre vil øke. Når samfunnet vender tilbake til normal aktivitet i september, kan det komme en ny økning, advarer FHI.

FHI antar at antallet nye sykehusinnleggelser for covid-19 vil øke noen få uker til. Det er mulig at de ukentlige innleggelsestallene blir like høye som i vinter før nedgangen kommer, skriver de i rapporten.

Antallet sykehusinnleggelser per uke for covid-19 har økt fra 78 i uke 20 til 263 i uke 25. Det ligger nå 200 pasienter på sykehus i Norge med covid-19 som hovedårsak.

Fjerde dose

Omikron-undervarianten BA. 5 er nå dominerende, og den har større spredningsevne enn andre varianter fordi den har større evne til å omgå immuniteten fra tidligere vaksinasjon og infeksjon.

I befolkningen er det mellom 40 og 70 prosent som har hatt covid-19 minst én gang, men andelen er lavest blant de eldre.

Eldre over 75 år vil bli anbefalt en fjerde vaksinedose i sommer, og andre eldre og risikogrupper til høsten.

Bekymringsmelding for sommeren

Sykepleier i jobb
PREKÆRT: – Nå er mangelen på sykepleiere mer prekær enn noen gang. Kassen med sykepleiere og overskudd er tom både i kommunene og på sykehusene, skriver Sykepleiens redaktør, Anne Hafstad. Foto: Samfoto/Torbjørn Tandberg/NTB

Allerede før de fleste tar sommerferie tegnes det et bilde av en samlet helsetjeneste med store bemanningsutfordringer. Det truer pasientsikkerheten.

Sykepleiere som sier opp sine faste stillinger for å sikre seg ferie. De vet de får jobb igjen når sommeren er over, men nå vil da ha velfortjent fri. Trondheim kommune varsler at helsetilbudet til befolkningen blir kraftig redusert. Kun det aller mest nødvendige blir håndtert. Flere av de lovpålagte tjenestene kan befolkningen se langt etter.

På St. Olavs hospital i Trondheim hoper det seg allerede nå opp med utskrivningsklare pasienter kommunen ikke evner å ta imot. Det skjer samtidig som pasientene strømmer på. Konsekvensene er at operasjoner og behandling for pasienter det ikke haster aller mest for blir utsatt. Andre steder rapporteres det om mer enn 600 ledige sykepleiervakter.

Hullene i sykepleierturnusene de neste ukene blir neppe mindre når ferien setter inn for fullt. Ingen vet hvordan disse skal tettes.

Sterke signaler

Dette er en håndfull saker Sykepleien har omtalt den siste uken. De er ganske representative for situasjonen i både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det rapporteres om fulle sykehus og kapasitetsproblemer i kommuner rundt om i landet.

Dette er sterke signaler om at mangelen på helsepersonell er mer kritisk enn noen gang ved inngangen til sommerferien. Aller størst er mangelen på sykepleiere. Det er lite å gå på nå for sykepleiere og annet helsepersonell som gjennom to år med pandemi, har strukket seg uendelig langt.

Ny pandemibølge?

Og verre kan det bli. Nå skyller en ny pandemibølge over oss med stadig flere smittede. Lite tyder på at denne runden gir så alvorlig sykdom at sykehusenes kapasitet utfordres i særlig grad. Men helsepersonell vil bli smittet, og det kan bety økt sykefravær og flere huller å tette i allerede pressede sykepleierturnuser.

Er du blant dem som i ditt stille sinn tenker at det er nok syting fra sykepleiere og annet helsepersonell, så er min oppfordring at du bør tenke deg godt om før du roper for høyt.

Ta heller en titt på koronakommisjonens rapport. Les de 12 post pandemi-portrettene i siste temautgave av Sykepleien. Her forteller sykepleiere fra ulike deler av landet om helsetjenestens store endringsvilje, kreativitet, samhold og evne til å løse utfordringer på løpende bånd.

Høy kompetanse – stor endringsvilje

Eller enda bedre. Se på webinaret «Covid-19-pandemiens påvirkning på sykehuspersonells arbeidsmiljø og helse – NKVTS», som gir oss foreløpige resultater fra den store covid-helsepersonellstudien. Rundt 2500 helsepersonell ved OUS, Ahus, St. Olavs hospital og UNN har svart på nettbaserte spørreskjemaer om arbeidssituasjonen og arbeidsmiljø i arbeidet med covid-pasienter under pandemien. 46 prosent av dem som svarte er sykepleiere. 19 prosent er leger. 36 prosent er annet helsepersonell.

Konklusjonene er ikke til å misforstå. Helsetjenesten leverte takket være høy kompetanse i tjenestene og en enorm innsats og fleksibilitet blant helsepersonell.

Til tross for at sykehusene manglet beredskapslagre med både smittevernutstyr og annet, en ekstrem arbeidsbelastning, og stor uforutsigbarhet, oppgir de fleste at de kunne utføre arbeid av høy kvalitet.

Halvparten oppgir at de fikk store endringer i arbeidsoppgaver. Mange forteller om overveldende usikkerhet og uforutsigbarhet, og liten psykososial oppfølging i en vanskelig tid.

Men de gjorde jobben sin, og pasientene fikk nødvendig behandling og pleie av høy kvalitet. Som alltid. Vi kan ikke ta for gitt at det fortsetter slik.

Sommer med et krevende bakteppe

Det er dette bakteppet som gjør at jeg mener det er grunn til mer bekymring denne sommeren enn tidligere. Vi er liksom vant til at det blir ropt litt «ulv, ulv» før sommerferien. Sykepleiere, leger og annet helsepersonell er vant til sommerturnuser på grensen til det forsvarlige for både dem og pasientene. Slik må det nesten være, for også helsepersonell må ha ferie. Likevel går det bra. År etter år.

Nå er mangelen på sykepleiere mer prekær enn noen gang. Kassen med sykepleiere og overskudd er tom både i kommunene og på sykehusene. Kapasiteten til å ivareta alle som har behov for helsehjelp er for liten. Tøffe prioriteringer gjøres daglig.

Kronisk syke, mennesker med sammensatte lidelser, samt psykisk helse og rus, blir igjen taperne i prioriteringsspillet. Det er de som må vike.

Beredskapen fungerer tross alt

Denne helgen har en meningsløs og grusom skyteepisode i Oslo sentrum rystet oss alle. To personer er drept. 10 er alvorlig skadet. Pride-helgen som skulle bli en folkefest og en annerkjennelse av at alle må kunne elske hvem de vil, ble snudd til en tragedie. Jeg skal ikke spekulere i motiv. Det overlater jeg til andre å finne ut av. Men helsetjenesten fremstår igjen som en beredskapsorganisasjon som fungerer når krise rammer.

Liv og helse trumfer alt. For selv om jeg virkelig er bekymret for sommerens helsetilbud til befolkningen, er jeg helt trygg på at alle med alvorlige livstruende sykdom får behandling og pleie av høy kvalitet når de trenger det.

Ferie-planer på vent?

Og jeg er helt trygg på at skulle det skje nye uforutsette hendelser, så er sykepleiere, leger og annet helsepersonell på plass og sørger for at de som trenger det aller mest får livsnødvendig behandling.

De vil sette egne liv og ferieplaner på vent for å hjelpe andre. Slik de har gjort så mange ganger før.

Men helsetjenesten kan ikke fortsette å basere seg på helsepersonells enorme ansvarsfølelse og vilje til å bidra når det trengs som mest.

Vi trenger et helsevesen som er godt rustet for hverdag, ferie og krise. Det er et politisk ansvar. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.