fbpx NSF-lederen om Koronakommisjonens rapport: – Det må på plass en plan for nasjonal styring når samfunnet rammes av krise Hopp til hovedinnhold
Koronakommisjonens rapport:

– Det må på plass en plan for nasjonal styring når samfunnet rammes av krise

Koronakommisjonen

– Alle vil ha flere helsesykepleiere og intensivsykepleiere! Slik reagerer NSF-lederen og lederen for Helsesykepleierne på dagens rapport fra Koronakommisjonen.

Pandemihåndteringen i Norge har stort sett vært god, men barn og unge har blitt hardt rammet av tiltakene, og vi hadde for få intensivplasser, mener leder for Koronakommisjonen, Egil Matsen.

Den uavhengige kommisjonen ble nedsatt av regjeringen i april 2020 for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien.

Nå har statsminister Jonas Gahr Støre fått overlevert rapporten, som dekker perioden frem til 31. oktober 2021. Det er altså først og fremst hvordan den forrige regjeringen håndterte pandemien rapporten gir svar på.

Hva som skjedde da Støre-regjeringen stengte ned 13. desember, kommer i en ny rapport.

– I løpet av uka skal et utvalg nedsettes for å se på denne regjeringens koronahåndtering, sa Støre på dagens pressekonferanse.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, fra 2019.

Helsesykepleierne må styrkes

Helsesykepleierne ble, og blir fremdeles noen steder, brukt til andre oppgaver. Kommisjonsleder Matsen sa på dagens pressekonferanse at bildet som tegner seg, er urovekkende når det gjelder konsekvensene for barn og unge.

– Lavterskeltilbudet til barn og unge må styrkes med flere helsesykepleiere. Det må også på plass en plan for nasjonal styring når samfunnet rammes av en krise. Da kan det ikke være opp til den enkelte kommune å bestemme om de for eksempel skal bruke helsesykepleiere til andre oppgaver, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, i en kommentar.

Hun mener det må et skriftlig regelverk på plass.

– Solberg-regjeringen påpekte gang på gang, at tilbudet til barn og unge skulle skjermes, likevel ble helsesykepleierne omdisponert, sier hun.

Vil ha et intensivsykepleier-register

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er fornøyd med at koronakommisjonens leder, Egil Matsen, påpekte at det er helt nødvendig å utdanne flere intensivsykepleiere.

– Vi skulle ønske han var like tydelig når det gjelder arbeidsgivers ansvar å sette inn tiltak for å beholde intensivsykepleierne vi har i dag, sier Larsen.

Under pandemien har det også blitt klart at det ikke finnes noen god oversikt over hvor mange intensivsykepleiere som finnes, eller hva intensivkapasiteten faktisk er ved norske sykehus.

– Koronakommisjonen etterlyser et register over intensivsykepleiere. Det er veldig enkelt å få til: Gi intensivsykepleierne spesialistgodkjenning så er det gjort, sier hun.

– Hvor mange rapporter trenger vi?

bildet viser helsesykepleierleder Ann Karin Swang

Leder for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, har fått med seg hovedkonklusjonen om at også Koronakommisjonen er bekymret for konsekvensene pandemien har hatt for barn og unge.

– Jeg lurer på hvor mange rapporter om dette vi trenger, sier hun.

Swang vil ha handling.

– Dersom det skal være mer enn ord at skolehelsetjenesten skal prioriteres, så må helsesykepleierne få drive med det vi er tenkt til, sier hun.

Swang viser til at det flere steder fremdeles ikke er åpnet opp for drop-in timer og uforpliktende samtaler. Og nå kommer flyktningkrisen på toppen, hvor helsesykepleierne også er tiltenkt oppgaver.

– Dersom vi skal kunne gjøre jobben vår, må vi være tilgjengelige for barn og unge. Det er essensielt, sier hun.

– Ingen vil være de sårbare

Da skoler og barnehager stengte ned, var det likevel åpnet opp for at barn med foreldre i samfunnskritiske jobber kunne levere barna i barnehager og skoler. Også barn som hadde spesielle behov kunne komme.

– At bare sårbare barn kunne få tilbud, var fullstendig feilslått. Ingen kom. Ingen vil være de sårbare. Det er svært stigmatiserende å bli plassert i en slik boks, sier Swang som mener det må vi lære til neste gang.

Helsesykepleierne har også lagt merke til at kohortene som ble opprettet under pandemien henger igjen.

– Det gjør at mange steder forsterker kohortene utestengningen fra fellesskap med alle. Nå må alle voksne ta et ansvar. Vi må invitere nabobarna i bursdager og etterlyse de barna som ikke møter opp, for å bøte på skaden forårsaket av to år med pandemi, sier hun.

Dette er noen av hovedfunnene i denne rapporten:

Dette gjorde Solberg-regjeringen bra under pandemien: 

  • Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
  • En rekke enkeltpersoner har gjort en innsats langt utover det som kan forventes. I helsetjenesten, statsforvaltningen, kommunene og en rekke næringer er det utvist en imponerende omstillingsevne og fleksibilitet.
  • Regjeringen har utøvd sterk sentral styring av håndteringen av pandemien. Den har truffet beslutninger i så vel viktige saker, som små og avgrensede saker.
  • Gjennom kreativitet og handlekraft lyktes myndighetene meget godt i arbeidet med å skaffe vaksiner til befolkningen. Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare. Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU og enkeltland i Europa.
  • Vaksineringen av befolkningen var vellykket og resulterte i en høy vaksinasjonsgrad. Regjeringen kunne likevel med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk, i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet.

Dette var dårlig gjennomført av Solberg-regjeringen under pandemien: 

  • Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av et slikt alvor og omfang som den som rammet Norge og resten av verden.
  • Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge.
  • Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet til å håndtere pandemien, og kommunelegene fikk en krevende arbeidssituasjon under pandemien.
  • For å begrense smitte ved innreise fra utlandet innførte myndighetene inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Tiltakene var preget av hastverk og stadige justeringer. Dette var krevende både for de som skulle utforme og iverksette tiltakene, og de som skulle etterleve dem.
  • Myndighetenes kommunikasjon om pandemien, smitteverntiltak og vaksinasjon har vært god, og den har nådd frem til de fleste i befolkningen. Kommunikasjonen har bidratt til å skape tillit. Myndighetenes informasjon nådde imidlertid i varierende grad frem til innvandrerbefolkningen.
  • Kommuneleger, kommuner, politiet på grensen og andre som skulle håndtere smitteverntiltak lokalt, fikk informasjon om nye anbefalinger og regler samtidig som resten av befolkningen, enten på pressekonferanser eller på regjeringens eller helsemyndighetenes hjemmesider. Dette bidro til å gjøre arbeidssituasjonen svært krevende for dem som skulle håndtere smittevernet lokalt.
  • Innvandrerbefolkningen i Norge var overrepresentert blant de smittede og alvorlig syke og underrepresentert blant de vaksinerte. Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt til å håndtere de økonomiske, praktiske og sosiale barrierene mot testing, isolering og vaksinering som fantes blant mange med innvandrerbakgrunn. Det tok lang tid å iverksette målrettede tiltak mot denne delen av befolkningen.
  • Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen.
  • Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting.

Koronakommisjonen trekker frem hva vi har lært av pandemien og håndteringen av den. Her er noen av punktene som angår helsevesenet og sykepleiere:

  • Sykehusene må øke grunnkapasiteten i intensiv- og intermediæravdelingene noe.
  • Det må utdannes flere intensivsykepleiere, og behovet for øvrig personell på intensivavdelingene bør utredes og eventuelt styrkes.
  • Sykehusenes øvelser fremover bør omfatte pandemiscenarioer. Man bør øve på et bredere samarbeid innad i og på tvers av sykehusene.
  • Personellet må trenes gjennom gjentatte simuleringer og repetisjonskurs.
  • Når nye sykehus bygges eller eldre bygges om, må lokalene bygges slik at de blir fleksible med tanke på fremtidige pandemier og kriser.
  • Helsepersonell med pasientnært arbeid, som er kritisk og vanskelig å erstatte, bør bli prioritert først for vaksinasjon i en pandemi.
Kommunene behandlet mange covid-19- pasienter, spesielt på sykehjemmene, og dette førte til at færre pasienter ble lagt inn på sykehusene. Kommisjonen mener dette samarbeidet bidro til at man i stor grad lyktes med å behandle rett pasient på rett nivå gjennom pandemien.
Fra Koronakommisjonens rapport, NOU 2022:5 side 181

Kommisjonen har også noen anbefalinger for at samhandlingen mellom sykehus, kommuner og frivillige organisasjoner blir bedre:

  • Utarbeid et overordnet planverk for å flytte pasienter mellom sykehus ved pandemier og andre kriser.
  • Samarbeidet mellom kommuner og sykehus blir bevart og videreutviklet.
  • Samarbeidet mellom sykehusene og de frivillige organisasjonene blir bevart og videreutviklet. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening er nevnt i rapporten.
Fakta
Koronakommisjonens medlemmer

Leder: Egil Matsen

Egil Matsen er daglig leder for Norges Bank, og professor II (perm) ved NTNU.

Egil Matsen er dr. oecon fra Norges Handelshøyskole, og var fram til 1. april i år visesentralbanksjef. Han har vært professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, med makroøkonomi og finans som spesialfelt. Matsen sitter også i utvalget som skal vurdere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (Mestad-uvalget). Medlem 2020–2022

Medlem: Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Hun ble utnevnt til tingrettsdommer i 2016, og startet i Oslo tingrett våren 2017. Hun kom da fra jobben som advokat og partner i Advokatfirmaet Elden DA. Hun var statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet under Stoltenberg II-regjeringen, og har tidligere arbeidet som politisk rådgiver og juridisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Hun er nestleder i EOS-utvalget; Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Medlem 2020–2022​​​​​​​

Medlem: Geir Sverre Braut

Seniorrådgiver ved Stavanger universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet.

Geir Sverre Braut er lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han har tidligere vært fylkeslege i Rogaland og assisterende direktør i Statens helsetilsyn. Han har lang erfaring fra undersøkelser av hendelser og statlig tilsyn innenfor helse- og velferdstjenestene. Forsknings- og undervisningsvirksomheten er hovedsak konsentrert omkring forhold knyttet til samfunnssikkerhet og håndtering av usikkerhet og uønskede hendelser i og utenfor helsetjenesten. Innenfor disse fagområdene veileder han også doktorgrads- og mastergradsstudenter. Medlem 2020–2022​​​​​​​

Medlem: Knut Eirik Dybdal

Direktør i Nordic gruppen, gründer og Daglig leder for Arctic Race of Norway.

Knut-Eirik Dybdal har jobbet i forsvaret og i reiselivet siden 2001, hvor han har vært engasjert i flere reiselivs prosjekter i Nord-Norge. I 2016 ble han oppnevnt av kultur og næringsdepartementet som en av medlemmene til å sitte i samarbeidsrådet for kultur og reiseliv. Dybdal er Gründer av sykkelrittet Arctic Race of Norway (ARN) og har siden vært fremste pådriver for å gjøre drømmen – the Race above the Arctic Circle – om til virkelighet. Han har fått flere utmerkelser for sine lederegenskaper, blant annet ble han i 2013 kåret av NRK og Avisa Nordland til «Årets Nordlending». Han er styreleder for VM Alpint 2027 AS og Nord Norsk Filmkommisjon AS, samt andre styreverv i næringslivet. Medlem 2020–2022

Medlem: Tone Fløtten

Tone Fløtten er forsker, med doktorgrad i sosiologi fra Universitet i Oslo. Hun har vært daglig leder i Forskningsstiftelsen Fafo siden 2015. De senere årene har hennes forskning vært konsentrert om velferd, levekår, arbeidslivs- og sosialpolitikk, den nordiske modellen og fattigdom. Fløtten har blant annet vært styremedlem i Forskningsrådets Divisjonsstyret for vitenskap, styreleder ved Samfunnsvitenskapelig Fakultet ved Høyskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), samt styremedlem og nestleder ved Nordisk institutt for Forskning på Innovasjon, Forskning og Utdanning (NIFU). Hun har også vært medlem og nestleder i Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning, hun sitter i redaksjonsrådet til flere vitenskapelige tidsskrifter og hun har vært medlem av offentlige utvalg i Norge og Danmark. Medlem 2020–2022​​​​​​​​​​​​​​

Medlem: Rune Jakobsen

Rune Jakobsen er sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i sitt femte år. Før det var han sjef for Hæren. Han er fast medlem av Sentralt totalforsvarsforum og Helseberedskapsrådet, og har de siste årene hatt et særlig fokus på moderniseringen av Totalforsvaret. Fra sitt hovedkvarter i Bodø leder han all operativ virksomhet i Forsvaret i fred, krise og krig, herunder all militær støtte til samfunnet i fred. Medlem 2020–2022

Medlem: Toril Johansson

Tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet og pensjonist fra høsten 2019. I Kunnskapsdepartementet ledet hun i 15 år Universitets- og høyskoleavdelingen/Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid.

Toril Johansson har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Etter hovedfag arbeidet hun først i Universitets- og høyskoleavdelingen og arbeidet blant annet med innføringen av Samordna opptak og opprettelsen av Database for statistikk om høyere utdanning. Deretter var hun studiedirektør og studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo og arbeidet blant annet med innføringen av kvalitetsreformen. De siste årene i Kunnskapsdepartementet hadde hun ansvar for Universitets- og høyskoleavdelingen og etter en omorganisering Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid. I den siste perioden ledet hun styringsgruppen for RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene). Medlem 2020–2022

​​​​​​​Medlem: Christine Korme

Christine Korme er kommunikasjonsdirektør i Norges Rederiforbund der hun har vært siden august 2018. Før det var hun direktør for digitalisering og fornying i Abelia der hun jobbet med næringspolitikk og rammevilkår for IKT-sektoren i Norge. Hun har sittet i Nasjonalt geodataråd og satt i det regjeringsoppnevnte delingsøkonomiutvalget. Korme har tidligere også vært kommunikasjonsdirektør Microsoft Norge. Fram til 2010 arbeidet hun i norsk presse og var blant annet journalist, nyhetsanker, USA-korrespondent og programleder i TV2 i en årrekke. Medlem 2020–2022

Medlem: Nina Langeland

Nina Langeland er spesialist i infeksjonsmedisin, og er professor ved Universitetet i Bergen med bistilling som overlege ved Haukeland Universitetssjukehus. Hun har bred forskningserfaring i klinisk infeksjonsmedisin, og har særlig hatt fokus på utbruddsforskning og på antibiotikaresistens. Hun har vært dekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, og var medlem i ekspertgruppen som arbeidet med Nasjonal Helse og sykehusplan i 2015. Hun er styremedlem ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø, og styremedlem ved Stavanger Universitetssjukehus. Medlem 2020–2022

Medlem: Per Arne Olsen

Per Arne Olsen er fylkesmann i Vestfold og Telemark og var før det Fylkesmann i Vestfold. Før oppnevning som fylkesmann var Olsen seniorrådgiver i Gambit Hill & Knowlton. Av tidligere karriere kan nevnes, Stortingsrepresentant (Helse- og omsorgskomiteen), Ordfører i Tønsberg. Han har også vært nestleder og generalsekretær i FrP. Medlem 2020–2022

Medlem: Pål Terje Rørby

Ordfører Hemsedal kommune. Født og oppvokst på Manglerud i Oslo og flytta til Hemsedal i år 2000 for å komme nærmere sine fritidsinteresser.
Pål er utdannet innen 3D datavisualisering og animasjon og gründer bak folketro og historie-appen HIDDEN.
Aktiv politiker i Hemsedal og Buskerud for Sp siden 2007.
Pål var før han blei ordfører oktober 2019 daglig leder i HallingExpo, Hallingdals næringsforening.
Bred kompetanse innen innovasjon, kreativitet og utvikling.
Fritid: Snøbrett, langrenn med hund, jakt, fiske, bueskyting og MC. Medlem 2020–2022​​​​​​​​​​​​​​

Medlem: Ayan Bashir Sheikh-Mohamed

Ayan B. Sheikh-Mohamed er født i Somalia i 1986 og kom til Norge som flyktning i 1992. Hun har studert medisin ved Universitetet i Bergen og har i tillegg en bachelorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo. Hun jobber nå som legevaktslege.
Under koronapandemien var hun sentral i en enorm mobilisering innad den norsk-somaliske befolkningen for å sikre korrekt informasjon til rett tid. Hun har også fungert som en brobygger mot nasjonale og regionale myndigheter og jobbet med kunnskapsutveksling. Innsatsen har fått internasjonal medieoppmerksomhet og Ayan mottok «Ålreit dame» pris av Harry Hole stiftelsen 2020 for arbeidet. Hun brenner for migrasjonshelse og har blant annet laget en Youtube-kanal med helseinformasjon på somali og forsøker øke helsekompetansen ved å møte folk der de er.
Ayan har fra tidligere omfattende organisasjonserfaring, inkludert styreverv i frivillige nødhjelpsorganisasjoner. Videre er hun aktiv i lokalmiljøet på Tøyen og brenner for barn og unges oppvekstsvilkår gjennom deltakelse i driftsstyret i lokalskolen og beboerorganisasjonen Tøyeninitiativet.

Kilde: Koronakommisjonen

​​​​​​​

Fakta
Mandat

Kommisjonen settes ned for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen, herunder:

  • Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer
  • Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
  • Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter
  • Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg
  • Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå
  • Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons
  • Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene
  • Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene
  • Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

Kilde: Koronakommisjonen

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse